Helene fikk med seg hele kommunestyret på å ta imot flykninger fra Ukraina
Selv kommer Delia Iorga fra Romania, men har familie, både i hjemlandet og Ukraina, som er sterkt berørt av Russlands invasjon av Ukraina.
Hjemme i Romania sitter hennes foreldre. De vil gjerne fremstå som sterke, og holder derfor kortene tett til brystet når Delia spør om hvordan det går.
Hun har også en tante som bor i havnebyen Odesa, Ukrainas fjerde største by, og Putins neste mål hvis vi skal tro ekspertene.
- Det er ikke særlig morsomt å høre henne fortelle om det som skjer der nede, sier Delia.
Vil verden være den samme?
Delia forteller at hun har mye kontakt med sin beste venninne, som bor på grensen til Ukraina. Hun beskriver venninnen som sterk, men at hun også er i sjokk over hvordan situasjonen har eskalert. Venninnen føler seg ikke lenger trygg i sitt eget hjem.
- Hun sier at når hun legger seg om kvelden, vet hun ikke om hun våkner opp igjen til en ny dag. Og hvis hun våkner opp, vil det være den samme verden som da hun la seg kvelden før, sier Delia som også er tydelig preget av situasjonen.
Hastet til grensen for å hjelpe
Da krigen brøt ut tok rumenerne grep, og flere hastet til grensen for å hente ukrainere, tilby de mat og husly. Delia forteller at det først og fremst var sivile som sto bak initiativet.
- Det var ikke presidenten eller myndighetene, det var folket. De brydde seg ikke om de provoserte Putin, de ville bare hjelpe. Jeg er ikke overrasket, for jeg kjenner mitt folk, sier hun.
Hun forteller at det lenge har vært et stigma rundt rumenere, og at hun er glad for at folket endelig fikk vise hvem de virkelig er.
- Mange ble selvfølgelig sjokkerte, og alle reagerer forskjellig. Men de fleste rumenere valgte å fokusere på å hjelpe. De gjorde en fantastisk jobb, til tross for at også de er redde, usikre og sjokkerte, sier hun og tilføyer:
- Det har vært diskusjoner om de «gale rumenerne» som løper til grensa, for hva om Russland også angriper oss. Men de er ikke gale, de er typisk rumenere. Vi hjelper når vi ser at folk er i nød.
Venter 10.000 jodtabletter: – Beredt hvis det smeller
Roser Røde Kors
Delia roser Røde Kors for innsatsen de har lagt ned for å hjelpe Ukraina. Hun forteller at avdelinger av hjelpeorganisasjonen fra flere forskjellige land, Romania inkludert, har sendt flere konvoier til grensa. På lasten hadde de godt over 150 tonn produkter med seg.
- De som bor i Ukraina nå trenger alt. Være seg medisiner, sanitetsprodukter, mat, utstyr, vann og sengetøy. På den rumenske siden til Røde Kors står det at organisasjonen er imponert over innsatsen til de sivile, som også har bidratt ved å donere mye penger, opplyser hun.
- Utilgivelig
Delia tar flere pauser i løpet av intervjuet når tårene presser seg på. Det er tydelig at hun kjenner krigsherjingene til Ukraina på kroppen, selv når hun sitter i trygge Norge.
- Sivile, inkludert barn og mødre, har dødd i Ukraina, det er utilgivelig. Det finnes videoer av fedre som dytter barna sine over grensen, fordi de selv ikke kan forlate landet. Når det skjer så nært, er det faktisk så alvorlig at det ikke spiller noen rolle hvor du bor, sier hun og understreker at hun også har sympati for den russiske befolkningen, som ikke skal klandres for lederens handlinger.
Da revolusjonen i Romania brøt ut i 1989, var Delia 11 år gammel. Hun minnes fortsatt hvor redd hun ble da skuddene ble avfyrt og de måtte slenge seg ned på magen i frykt for å bli truffet.
- Kroppen reagerer fortsatt når jeg hører skudd fra jegere, selv om jeg egentlig vet det ikke er farlig. Men det kan ikke sammenlignes med hva barn i Ukraina nå opplever, der bomber blir avfyrt og folket gjemmer seg i bunkere, uten å vite hva som venter utenfor. En hel generasjon vil sitte igjen med dype spor fra denne krigen, sier hun.
Medmenneskelighet på sitt beste
Selv om krigen stort sett byr på sorg og tragedie, mener Delia at det likevel finnes en viktig lærdom i all grusomheten.
- Gjennom livet har jeg tenkt at alt skjer for en grunn. Når et land med så høy fattigdom som Romania strømmer til grensene for å bistå, bruker penger som egentlig skulle gå til huslån og strøm, viser menneskeheten seg fra sin beste side, og det knytter oss enda mer sammen, sier hun.
Hvis Romania kan, kan også resten av verden bidra, mener Delia.
- Det eneste vi kan gjøre er å hjelpe så godt det lar seg gjøre, og sammen er vi sterkere. Hvis et beskjedent land som Romania kan være til hjelp, kan alle land. Det tror jeg også vi får se i tiden fremover, sier hun.