Det eneste jeg visste om Frosta på forhånd, var at det ble dyrket jordbær der. En tur innom turistinformasjonen ga oss flere brosjyrer som fortalte om historien, helleristninger, grønnsaksdyrking og diverse turmuligheter.

Vi fikk også et fint kart over Frostastien. Som godt over gjennomsnittlig sykkelinteressert ble jeg nysgjerrig – kunne det kanskje gå an å sykle her?

Utfordringer

Å sykle hele Frostastien bød både på lette og litt mer krevende partier. Det er den første halvdelen, fra Fånes til Småland, som byr på flest utfordringer. Her er det et par korte, men bratte stigninger, og steder med ujevnt underlag.

Vi sykler delvis på ganske smal og svingete sti, opp og ned diverse kneiker og rundt krappe svinger. Siden vi har tursykkel med litt smale dekk, er det et par steder vi må av og trille sykkelen. Denne delen av stien er preget av mye og til dels tett skog.

Helt vest på Frosta, tar stien av fra Islandsveien. Herfra er de tre hundre meter med skogsti og litt røtter, før man kommer fram til Hauganfjæra camping. Selv uten terrengsykler kom vi fram her, men tok det veldig rolig.

foto
Frostastien er ikke særlig lang, men både som sykkel- og naturopplevelse er Frostastien veldig variert. Foto: Øyvind Wold

Opptur

Frostastien er ikke særlig lang, men både som sykkel- og naturopplevelse er Frostastien veldig variert. Med korte mellomrom er det vekslinger mellom tett skog, åpen skog, kulturlandskap, gressganger, små grender, hyttefelt og utsiktspunkter.

Den fineste strekningen er kanskje gjennom strandvegetasjonen nede langs sjøen, fra Holmberget til Skulsvikbukta. Her er nesten alt en syklist kan ønske seg; bilfritt, fredelig, flott sjøutsikt, rasteplasser, og fargesprakende blomster, med tilhørende go-lukt.

Vi legger inn lett-giret og bare nyter sommerdagen. Må innrømme jeg ikke hadde ventet å finne dette i Trøndelag. Kan noen forklare meg hvorfor folk absolutt skal til syden i ferien, når vi har slike superidyller på hjemmebane..?

Som turist og ukjent på Frosta, er det også veldig positivt å oppdage at det er gjort en skikkelig innsats med skilting. Ved alle kryss finner vi egne Frostasti-skilt som viser vei. Det er nesten umulig å rote seg bort her. Takk til dem som har gjort denne jobben!

Lokalhistorie

Det dukker etter hvert opp infotavler om fugleliv, planteliv og geologi lang stien. Historielaget har også supplert med flere skilt om lokalhistorien.

Jeg synes ofte det kan være vanskelig å relatere til virkelig gamle kulturminner for eksempel fra vikingetid eller steinalder. Men noe som gjør inntrykk langs Frostastien er restene av husmannsplassen Svartdalen, fra en fortid som ikke er så fjern. Med dagens levestandard er det tankevekkende å lese at her, i en trang avsides vik, på et lite jordstykke og med noen få husdyr, ble 16 barn født og vokste opp i tidsrommet 1885 – 1909.

Dette var lenge før tv, dataspill og smarttelefoner var tilgjengelig. Mon tro om de kjedet seg? Vel, med 15 søsken var det neppe vanskelig å finne på noe å gøy å gjøre i fritiden!

Underveis oppdager vi at flere strekninger av Frostastien også følger den delen av Pilegrimsleden som går fra Sverige og inn til Trondheim. Den gjør oss nysgjerrige. Om resten av pilegrimsleden bare er i nærheten av så fin som den biten på Frosta, er en vandring her noe jeg setter på bør-ha-gjort-her-i-livet-lista mi.

foto
Frosta har en perfekt størrelse for utforsking på sykkel, med trivelige bygdeveier gjennom et levende og attraktivt kulturlandskap. Høydepunktene for oss var terrengsykkelturen på Frostastien, skriver Øyvind Wold. Foto: Øyvind Wold

Det verdifulle nærfriluftslivet

Tidligere har jeg syklet en del i Trøndelag, blant annet ved Oppdal, Røros, i Tydal og Selbu. Etter å ha syklet hele Frostastien er jeg overbevist om at dette ikke bare er «smørsia» av Frosta, men blant de fineste sykkelturene i hele Trøndelag.

Det er noe rart med det tradisjonelle norske friluftslivet. Det skal helst være langt, hardt og høyt til fjells, for at det skal være noe å snakke om. Heldigvis har det de senere årene blitt mer fokus på verdien av nær-turer og hverdagsfriluftslivet, tilgjengelig for alle.

Det er en vinneroppskrift; de aller fleste kan komme seg på slike turer, uten å reise langt eller trenge dyrt utstyr. Det er mye bedre for miljø og folkehelse med ti turer til den lokale små-toppen, enn å gå og drømme et liv om å kanskje komme opp på mount Everest.

Frostastien synes jeg er super-eksempel nettopp på en tilrettelagt nær-sti, med store opplevelses-kvaliteter. Etter endt ferie kommer jeg over det interaktive Frostakartet. Her er det blant annet avmerket en rekke spennende vandremål og utsiktspunkter, som Rapphytta, Limonberget, Fjellhovhytta og Tronnobergskammen. Frosta har enda mer å by på. Skjønner at vi må komme tilbake neste sommer - da også med vandresko!

Øyvind Wold skriver frilufts- og sykkelartikler for flere norske magasiner, og har gitt ut åtte bøker om tursykling. Nyeste bok er «35 sykkelturer i verdens beste skiterreng; Hafjell – Øyerfjellet – Nordseter – Sjusjøen».

foto
Frostastien synes jeg er super-eksempel nettopp på en tilrettelagt nær-sti, med store opplevelses-kvaliteter, mener Øyvind Wold. Foto: Øyvind Wold