Terje Kilen ivrer i et innlegg i Stjørdals-Nytt (publisert på nett 28.8.2023) for å gjøre Langøra nord tilgjengelig for alle som ikke har båt, og blåser på nytt liv i gamle planer om gangbru, denne gang benevnt som «Miljø-bro» med lyssetting.

Stranda på Langøra nord er ei flott strand og mange drar over dit med båt på varme sommerdager. Utenom sommersesongen er det sjelden at det ferdes folk der. Kilen viser til en utredning fra HiNT (nå Nord Universitet) ved Magne Husby, om Tilrettelegging for menneskelig ferdsel på Halsøen og Langøra Nord og mulige effekter på fugl, hvor en av konklusjonene i sammendraget var: Menneskelig ferdsel på Langøra Nord vurderes til ikke å ha særlig negativ effekt på de fleste fuglene. Kilen bruker dette som et av argumentene for å anlegge gangbru.

Hvis man leser utredningen nøyere, som jeg har gjort, så går undersøkelsen på hvordan forskjellige fuglegrupper (gjess, ender, gråhegre, vadefugler, måker, kråkefugler) reagerer på menneskelig ferdsel og hvor stor fluktavstand de har når et menneske nærmer seg.

Arter som blir jaktet på, som gjess og ender, var de skyeste og hadde en gjennomsnittlig fluktavstand på over 200 meter (maks fluktavstand 700 m), 100-200 meter for måker, storskarv, kråkefugler og gråhegre, mens vadefugler var de som tolererte menneskelig ferdsel nærmest, med avstand under 100 meter. Det ble også sett på om fuglene hadde alternative områder de kunne flytte til etter at de ble skremt opp, og for de fleste fuglene var det tilfelle.

Om menneskelig ferdsel her er vurdert til «ikke å ha særlig negativ effekt på de fleste fuglene», så betyr det jo at de har litt effekt på de fleste fuglene, og at de kan ha større effekt på et mindretall fugler (pers. medd. av Magne Husby). Diskusjonen i utredningen om menneskelig ferdsel avslutter med at «Menneskelig ferdsel på Langøra Nord øker kollisjonsfaren mellom fly og fugl på Værnes (Husby 2013), noe som også må tillegges vekt når det skal vurderes om gangbrua fra Tangen skal bygges».

Magne Husby, som har skrevet utredningen, innrømmer at han kunne nyansert denne formuleringen i konklusjonen bedre, så den ikke ga rom for feiltolking (pers. medd. meg).

En viktig grunn til at det ikke er ønskelig med en gangbru og økt menneskelig ferdsel, er med tanke på flysikkerheten. I en HiNT-utredning, også av Magne Husby, fra 2013: Økt menneskelig ferdsel på Langøra Nord: konsekvenser for flysikkerheten ved Trondheim lufthavn, Værnes (utredning nr 146) er det fokus på hvordan fuglene reagerer hvis de blir skremt opp.

Store og tunge fugler som gjess, storskarv, kråkefugler og måker vil utgjøre en stor sikkerhetsrisiko hvis de kolliderer med fly (birdstrike). Undersøkelsen viste at fugler som ble skremt opp av mennesker, både på vestsida av Langøra nord og på østsida, i Halsøen, krysset flystripa i større grad og øke kollisjonsfaren med fly, enn de ville gjort uten forstyrrelser. I denne utredningen ble det anbefalt å ikke bygge gangbru til Langøra nord, noe som har fått full støtte fra både Avinor og Luftfartstilsynet.

Utenom sommersesongen, når det er lite eller ingen folk på Langøra, er det mye mer fugl som bruker Langøra nord til rast og hvile. Blir det ferdsel på Langøra nord året rundt som følge av ei gangbru, er risikoen mye større for å skremme fugleflokker mot flystripa. Det er 10 år siden disse utredningene ble skrevet, og i løpet av disse årene har mengden av større fugler, som gjess (i hovedsak grågås) økt merkbart, og dermed også økt risiko for konflikt med flytrafikken.

Hvem er det som tar sjansen på å miste et barn, barnebarn eller en annen nær slektning i en kollisjon mellom et fly og fugl på Værnes, på grunn av at «Miljø-broen» er den direkte årsaken til at ei gås eller en annen fugl er skremt opp over flystripa?

Per Inge Værnesbranden