Redaksjonen

- Det hadde vært hyggeligere om du kunne skrevet om noe annet enn skader og uhell, sier Hammer, med et smil.

Men temaet er vanskelig å komme utenom når karrieren til Hammer skal oppsummeres. Den har vært preget av mange uhell, skader og sykehusopphold. Her er et lite utvalg: I 2014 knakk han håndledd og tommel. I 2015 pådro han seg tre brudd i ryggen, i 2016 ble han kraftig forslått og måtte holde seg borte fra sykkelen i lang tid.

KJENT POSISJON: Runar Hammer ble sendt rett på sykehus etter uhellet på Vålerbanen i mai 2017. 37-åringen har så langt ikke latt seg stoppe av temmelig mange skader. (Foto: Privat)

Men det verste var likevel hendelsen 6. mai 2017, da han brakk 7. nakkevirvel og måtte gå med nakkestøtte i tre måneder. Det kunne endt fatalt.

Foran årets sesong så alt ut til å gå på skinner. Treningssamlingen i Spania i påsken viste at tidene han oppnådde, kunne føre han helt i toppen under NM.

Sendt på sykehus i ambulanse

Vålerbanen i mai. En treningshelg ble unnagjort, og tidene var igjen på høyde med det Hammer hadde prestert tidligere. Under NM-runden midt i mai på samme bane skjedde det som ikke skulle skje.

- Jeg brakk skulderbladet. Det er helt utrolig at det går an. Da jeg gikk i bakken, trodde jeg hele sesongen var ødelagt, sier han.

Hammer reiste seg opp, og følte at det meste var på stell. Så kom smertene.

- De var fryktelige, og ble bare verre og verre. Jeg havnet på sykestuen ved banen, og der mistenkte de indre blødninger. Jeg ble sendt til traumeteamet på Hamar sykehus med ambulanse og blålys, forteller han.

Det viste seg heldigvis at det denne gangen kun var et sprukket skulderblad, men det var nok til at Hammer måtte holde seg unna tohjulingen i flere uker.

Ble torpedert

Men i likhet med Donald Duck skulle motgangen bare fortsette. I Hammers andre løp på Arctic Circle Raceway i Mo i Rana i starten av juli, hans hjemmebane, vedvarte nedturen.

- Vi hadde ligget en uke og trent. Jeg kjørte forsiktig ettersom jeg kjente smertene i skulderen, men det gikk bare bedre og bedre på treningene. Under kvalifiseringen kjørte jeg inn til start i tredjerekken, det vil si blant de ni beste, sier Hammer.

Da løpet startet, skulle det bare gå noen sekunder før det hele var over.

- Inn i første sving la jeg meg helt ytterst for å unngå å komme i konflikt med andre førere, ettersom det var så tett mellom oss. Da treffer en konkurrent en annen sykkel i hekken foran seg, og både sykkel og fører blir kastet mot meg. Jeg ble torpedert av både fører og sykkel, og løpet var over, sier han.

Heldigvis ble ikke Hammer skadet denne gangen, men sykkelen ble så ødelagt at den ikke kunne brukes mer, og dermed var det bare å pakke sammen og reise hjem til Hegra uten NM-poeng.

- Det var ikke min feil, men likevel skjedde det i første sving. Er det mulig, tenkte jeg etterpå. Jeg følte meg motløs og motivasjonen gikk rett i dass. Etter alle år med så mange uhell, var dette prikken over i-en.

Ny giv

Hammer er som vi alle forstår ikke den som sturer altfor lenge over motgang og uhell. Nå er fokuset rettet mot neste sesong. Å gi opp roadracing-karrieren er et ikke-tema.

GIR IKKE OPP: Runar Hammer lar seg ikke stoppe av en skade eller ti. Nå er har klar for både depot og bane igjen. (Foto: Privat)

- Nå har jeg fått med meg en svært dyktig Suzuki-mekaniker, med erfaring fra roadracing i Tyskland. Han skal hjelpe meg å oppgradere og bygge om motorsykkelen med mer elektronikk, bedre effekt og flere hjelpemidler. Vi skal bruke en treningshelg på Rudskogen og NM-runden samme sted midt i september til å få sykkelen slik den skal være. Til neste år blir den brutal.

Satsingen vil bli enda hardere neste sesong.

- Jeg vurderer å kjøre ned sykkelen og utstyret til Spania i julen, og så reise ned et par-tre ganger i løpet av våren for å trene foran sesongstarten, sier Hammer, mer motivert enn noen gang.