- For meg har plassen som 1. kandidat vært en stor opptur og en veldig spennende periode med ny inspirasjon og ny innsikt. Den har gitt meg et nytt gir og jeg har fått ekstra krefter. Jeg er en bedre kandidat nå enn jeg ville ha vært bare for ti år siden. Det skyldes større trygghet og bedre innsikt. Jeg liker å være på den politiske arena der det skjer ting hele tida. Og ikke minst at vi arbeider med løsninger. For jeg er ingen topp retoriker, men desto mer løsningsorientert.

Møter gir inspirasjon

Gjennom valgkampen får du et godt innblikk i hverdagen til folk i fylket. Jeg møter mange mennesker som strever. I Nord-Trøndelag treffer vi mange representanter fra næringsliv og landbruk; mennesker under press.

Og her møter vi KrF sin visjon. Som politikere har vi alltid med mennesker å gjøre. Jeg har reist rundt i fylket vårt i 40 år. Det er møtet med mennesker som har inspirert meg. Møtene har lært meg hvor vi må sette inn støtet i praktisk politikk. Ingen lever på løfter; det er løsninger som teller.

Politikk i Stjørdal

Som rutinert politiker født i Leksvik i 1948 er jeg glad for livserfaringen og vet hva motbakker er, sier Johan Fossum som opplevde sin politiske debut i Stjørdal: - Jeg var nygift i mellomjula 1970 da jeg sammen med kona kom til Aglo og startet der på nyåret. I 1971 ble jeg valgt inn i Ungdommens kommunestyre i Stjørdal. Jeg husker at Egil Haugbjørg også var med. Samme år avsluttet jeg fire år på lærerskolen i Trondheim. Siden har jeg tatt kristendom, engelsk, offentlig administrasjon og ledelse.

Men jeg var tiltrukket av politikken og startet som fylkessekretær i KrF i slutten av 1972. Da flyttet vi til Levanger som siden er blitt vår base. Det var et livlig politisk år med folkeavstemning om EF som det het den gangen mandag 25. september. Jeg var aktiv på nei-sida og kunne feire seieren (53,5 % – 46,5 %). Vi i KrF kunne feire en ny seier i Stortingsvalget 1973. For da fikk vi valgt Ottar Gravås inn på Stortinget i fellesliste med Høyre. Da hadde jeg ansvar for valgkampen i Nord-Trøndelag.

Folkevalgt

I 1975 hadde vi for første gang direkte valg til fylkestinget med deltakelse av velgerne. Da ledet jeg det krevende arbeidet med fylkesprogram. Da var jeg også redaktør for ei fylkesavis for partiet som kom 10 ganger i året; ei fin erfaring. Men så gikk jeg tilbake til skoleverket. Siden har det vært halve livet med politikk og halve livet med skole med Levanger som base. Jeg satt to perioder i kommunestyret 1991 – 99 med plass i formannskapet i siste periode før de to påfølgende perioder i fylkestinget.

 Menneskeverdet

Menneskeverdet fra unnfangelse til naturlig død er KRF sin stemme i dette valget. Det handler om å stille seg på sida til de som sliter og de som er fattige; de som opplever at livet butter imot. Vi er en tydelig talsmann for familiene med en helhetlig familiepolitikk der folk kan velge løsninger som er tilpasset deres livs- og arbeidssituasjon. Derfor ønsker KrF både å støtte barnehagene og få en god ordning for kontantstøtte.

Barnetrygd og skattefradrag

Vi ønsker en lenger og mer fleksibel permisjonsordning. Partiet går inn for at paret skal få totalt 68 ukers permisjon for hvert barn som kan tas ut helt til barnet er ti år. I dag er det mange som ikke kan benytte seg av muligheten for permisjon; ganske enkelt fordi det ikke passer eller de ikke har rett akkurat nå. Det gjeldet for eksempel studenter. Men det kunne være av stor betydning for den samme studenten å kunne ta ut permisjon noen år senere. KrF tenker familien som helhet over tid.

Barnetrygden har stått stille i en årrekke. Vi foreslår en alternativ løsning for å støtte økonomien til barnefamiliene. Barnetrygda skal stå fast. Men KrF vil arbeide for skattefradrag på 5000 kr pr barn helt til barnet er 18 år. Har du for liten inntekt til å nyte godt av dette fradraget, skal beløpet kunne utbetales. Forslaget ivaretar også de som har for liten inntekt.

Gleden i 1997

Valget i 1997 var den mest positive opplevelsen i mitt politiske liv med et fantastisk valgresultat. Det var en eventyrlig stemning i folk som skapte sentrumsregjeringen med Kjell Magne Bondevik som statsminister. Kristelig Folkeparti gjorde et veldig godt valg og kunne danne regjering sammen med Senterpartiet og Venstre.

Og vi husker hvordan Marit Arnstad gjorde seg sterkt gjeldende som olje- og energiminister. Den største nedturen kom da denne regjeringen måtte gå av i mars 2000. I de dagene var jeg på Stortinget i egenskap av fylkessekretær og fikk kjenne på den intense stemning.

Landbruk og distrikt

Vi har det godt i Nord-Trøndelag, men det er ikke mange aktører som er store og rike. Derfor må vi stå sammen om å finne løsninger. Det krever blikket rettet mot de små og mellomstore bedriftene og på den vanlige gårdbruker. Vi må ha en landbrukspolitikk som sikrer at jorda holdes i hevd; at vi kan utnytte potensialet for produsere mat på grovfôr og på utmarksbeiter.

Norge trenger en politikk som gjør at unge mennesker kan starte virksomhet, overta bruk og bedrifter. Vi kan ikke skyve hele ansvaret over på dem. De må ha en rimelig utsikt til å kunne lykkes. Generasjonsskifte i bedrifter, gårder og fiskeri må kunne skje i selskap med nødvendige investeringsmidler. KrF vil legge om arveavgifta. Eier du bedriften eller bruket i mer enn ti år, så vil hele arveavgifta være borte. Da snakker vi om en 10 – årig nedtrappingsplan.

Beiting framfor rovdyr

Vi vil også ta bort formueskatten på arbeidende kapital. Det er urimelig at du skal betale formueskatt på traktoren, båten eller det utstyret/verktøyet du benytter i din produksjon. I landbrukspolitikken vektlegger vi hensynet til beiting mer enn hensynet til rovdyr. Rein- og saueeierne er i dag utsatt for urimelige krav om dokumentasjon på sine tap. Det har mye med både arbeidstid og psykiske påkjenninger å gjøre.

En samlet opposisjon har vært med og presset fram sterkere miljøpolitikk hos den rødgrønne regjering. Jeg er ikke redd for omfanget av bistandsmidler i et regjeringssamarbeid med Høyre og eventuelt Frp. Vi kan få en ny og viktig diskusjon om bruken av midlene. For KrF er det helt vesentlig å styrke utdanning og utdanning for kvinner. Det er noe av basisforventningen vår i bistandspolitikken.

Alkohol – bruk fornuften

- Vi ser fram til at de som er opptatt av forretning også tenker mer på de som strever på grunn av for høyt alkoholforbruk. Jeg tenker ikke bare på brukerne, men også på familiene. Det sies at så mange som 300.000 barn gruer seg til høytidene.

Kanskje 90.000 er konstant og direkte berørt. Da tar vi barnas side først. Hensynet til forretningsvirksomhet kommer etterpå. Det eneste effektive virkemiddelet er pris og salgsbegrensninger. Jeg håper den dagen kommer da flere igjen tar til vettet i denne saken.

Den kristne kulturarven.

I dag opplever vi en historieløs underkjenning av kristendommens betydning for norsk kultur, norsk tenkning, norsk rettsvesen og holdningen i hverdagen. Vi erkjenner at det har skjedd alvorlige feil fra kirka opp gjennom historien, men det er ganske illustrerende at den har hatt evne til å korrigere selv.

Det gjelder ikke minst gjennom lekfolk som selv har skapt nye bevegelser og nye tanker som har bragt kristendommen mer tilbake til det Jesus lærte oss. Kristendommen bragte inn menneskeverdet; den bragte inn alle menneskers likhet som senere fikk betydning for FNs menneskerettighetserklæring.

Eksempelet Ole Vig

Men like mye og kanskje enda mer er den store betydningen som kristendommen har hatt for utvikling av skole for alle med Ole Vig som et utmerket eksempel. Og hvilke sosiale institusjoner ble ikke opprinnelig startet av kristne som med utgangspunkt i sin tro så et ansvar for sine medmennesker.

Veldig mye av dagens ledende røster undertrykker kristendommens betydning for utvikling og for et bedre samfunn. Vi må erkjenne at humanismen har satt et press på kristen tenkning både innenfra og utenfra. Det har også vært et positivt korrektiv. Derfor kjemper KrF for at Grunnloven og norsk skole fortsatt skal ha kristenhumanistisk forankring.

Motstanden mot skolegudstjenester er både historieløs og kulturløs. Som lærer vet jeg at vi håndterer forholdet til elever med andre livssyn og religioner profesjonelt. Det er meget sjelden at det er de fra andre religioner som protesterer, sier Johan Fossan som vil stå på til siste slutt i valgkampen:

- Med dagens norske valgordning teller hver eneste stemme samme hvor den er gjengitt, sier Johan Fossum som med velgernes hjelp håper muligheten åpner seg for fire år på Stortinget: Godt valg!

.