Inntektsveksten tilsvarer 19 prosent fra 2023 før oppgjøret og til 2024. Tilbudet legger til rette for at avstanden i inntekt mellom jordbruket og andre grupper reduseres med 40.000 kroner per årsverk.

– Staten legger med dette fram et meget godt tilbud, som viser en sterk prioritering av norsk jordbruk fra regjeringen. Dette gir muligheter for en betydelig inntektsvekst og er nødvendig for å bidra til trygghet for norsk matproduksjon og økt selvforsyning, sier statens forhandlingsleder Viil Søyland.

Har bedt om 6,9 milliarder

Norges Bondelag har krevd 6,9 milliarder kroner, som tilsvarer en inntektsvekst på 171.300 kroner per årsverk i jordbruket. 120.000 kroner går til å tette gapet mellom bøndene og andre grupper – et mål regjeringen har programfestet i Hurdalsplattformen.

Bondelaget sier at tilbudet fra staten viser at viljen er til stede for å tette inntektsgapet, men avstanden er for stor.

– Skal vi fjerne tvilen i landbruket slik at bonden fortsetter som matprodusent, trenger vi et kraftigere inntektsløft. Det må mer til for å fjerne tvilen hos bonden. Skal vi få til framtidas landbruk kreves et større inntektsløft, sier leder Bjørn Gimming i Norges Bondelag.

– Staten må strekke seg

KrF-leder og tidligere landbruksminister Olaug Bollestad mener tilbudet er langt fra godt nok.

– Det er mange bønder som teller på knappene nå. Når kun én av fire vil anbefale ungdommen en framtid som matprodusenter, er dette en alvorlig situasjon, sier hun og oppfordrer staten til å strekke seg.

Tilbudet fra staten finansieres med bevilgninger over statsbudsjettet på 2,3 milliarder kroner og målprisøkninger på 732 millioner kroner.