Et krav om løsdrift i melkeproduksjonen ligger noen år fram i tid. Allikevel så er det mange som må tenke nøye igjennom store framtidige investeringer. På landsbasis er det veldig mange som har et ressursgrunnlag som ligger godt under kapasiteten til en melkerobot.

Likevel presser det seg fram, og da kan det handle om å investere smart og skalere ned kostnadene. Der er Geir Stian Uthus et forbilledlig eksempel. Ved å kjøpe en pent brukt melkerobot og satse på rimelige, funksjonelle løsninger, vil arbeidsdagen føles overkommelig i årene som kommer.

Ubebodd gård

Det var på nyåret i 2016 at Geir Stian overtok driften av eiendommen Kammen i Øverbygda etter sin far. Gårdsbruket ligger på sørsiden av elva Nea, like ved sjokoladefabrikken «Jentene på Tunet».

Det er stille og rolig inne i nyfjøset og godt klima for dyr og røkter. Foto: Arne Brunes

Det er lenge siden det har bodd folk på Kammen. Far til Geir Stian overtok drift i 1998, men er bosatt i Vikvarvet, og har hatt entreprenørvirksomhet ved siden av gården.

Geir Stian er for tiden bosatt med samboer og barn i Mebonden, i Selbu sentrum, seks kilometer fra landbrukseiendommen.

Nøye gjennomtenkt

Den unge gårdbrukeren var ikke sikker på at han skulle overta, og valgte å ta utdannelse innen graving og sprenging og ble skytebas.

– Jeg jobbet først hos Høgmo Fjellsprenging og etter det hos Kyllo Maskin, der jeg var ansatt fram til i 2018. Dermed kjørte jeg parallelt de første årene til jeg bestemte meg til å bli fulltids gårdbruker. Melkekvoten med båsfjøs var i 2016 på 118 tonn, sier Uthus.

Geir Stian Uthus, fikk kjøpt en brukt melkerobot, noe som gir et langt bedre kostnadsbilde med investeringen. Foto: Arne Brunes

Den første investeringen han gjorde var et kaldfjøs i 2017. Der har han ammekyr, okser og sinkyr.

- I flere år har jeg sett på muligheten for å bygge et moderne kufjøs, og var rundt på mange gårder for å se på løsninger. Laget meg en god del skisser ved å ta i bruk deler av opprinnelig bygningsmasse fra 1950 og 1974. Sammen med Felleskjøpets fjøsplanlegger i Selbu var jeg klar for å sende inn søknad til Innovasjon Norge i 2020, forteller Uthus.

God finansieringsløsning

Gårdbrukeren på Kammen fant ut at å bygge fjøskassen i massivt sentvoksende furu var langt billigere enn betong. I tillegg ville det utløse et ekstra tilskudd ved bruk av tre fra Innovasjon på 400.000 kroner. Med alt så kom støtten derfra opp i to millioner kroner. Totalkostnaden endte på 5,5 millioner, pluss en betydelig dugnads- og egeninnsats.

Nyfjøset på Kammen er praktisk innredet. Fôrbrettet ligger langs veggen i bakkant og er gjenbruk fra “gammelfjøset”. Foto: Arne Brunes

– Du må ta med at kommunen ga et tilskudd på 65.000 kroner. Også vil jeg berømme Selbu Sparebank sin positive innstilling overfor utbygginger på landbrukseiendommer i Nedalsføret. Jevnt over er vi mange unge og optimistiske i næringa, berømmer han.

Godt inneklima

Ved å velge tre foran betong i veggene under rafthøyde kom han ut gunstig økonomisk, og det gir et godt visuelt inntrykk. Gulvet er spalteplank i betong, og under hele fjøset har han gjødsellager på 900 kubikkmeter.

– Jeg har selvbærende takstoler med spennvidde på 18,5 meter og innvendig tak og gavel er kledd med dobbelfals. Siden alt innvendig er treverk blir det et behagelig lydbilde, og jeg tror at det blir svalt inne på sommeren med seks tommer tykke tømmervegger og et velfungerende luftesystem, sier Uthus.

Den nye fjøskassen til Geir Stian Uthus på 360 m2 er et godt eksempel på en nedskalert kostnadsløsning som kan tilpasses gårder der ressursgrunnlaget er begrenset. Foto: Arne Brunes

Vurderer silo

Nyfjøset er på totalt 360 kvadratmeter, og det er gjort plass til 30 melkekyr. En gjennomtenkt løsning gjør at det samme fôrbrettet kunne brukes som tidligere, det samme med fôrsentral.

Til å kjøre inn grovfôr på fôrbrettet nyttes en velbrukt Avant minilaster, men det er lagt til rette for bandfôring på et senere tidspunkt. Alt av grovfôr blir lagt i rundball, og det meste er i nærheten. Totalt areal ligger på 500 dekar, og noe er leiejord.

– Jeg vil vel se på muligheten til å bygge plansilo etter hvert, siden det kommer noen utfordringer med rundball, forteller han.

Satser på sommermelk

– Jeg var heldig og fikk tak i en DeLaval melkerobot for 600.000 kroner fra en som skulle gi seg i næringa. Av samme bonde fikk jeg kjøpt 70 tonn med melkekvote slik at jeg nå har ganske nøyaktig to hundre tonn. Det er et volum som passer perfekt til driften på Kammen.

Bruk av massivt treverk i vegger har evnen til å gi en god naturlig luftfuktighet tilpasset årstiden. Ventilasjonsanlegg må selvsagt tilpasses i sammenheng. Foto: Arne Brunes

I bygda har de en servicemann til blå melkerobot, og dermed et rullende delelager som kan gi rask bistand om noe oppstår.

– Jeg regner med at i gjennomsnitt melker det 22-23 kyr samtidig, og jeg vil intensivere på sommeren da melkeprisen er bedre, og jeg har godt med beite rett utenfor fjøsdøra. Alt av oksekalver blir framfôret i tillegg til at jeg kjøper inn 20-25 fra andre. I tillegg har jeg 15-18 ammekyr, slik at totalantallet på gården er mellom 130 og 140 dyr, forteller Uthus.

Gjødsle til rett tidspunkt

Sammen med en nabo har Geir Stian bygget et gjødsellager på 3500 kubikkmeter.

– Dit pumper vi over fra bløtgjødsellagret på gårdene. Sammen har vi et slangesprederanlegg, og det går utrolig raskt å få spredd ut nødvendig mengde. Jeg har blitt veldig opptatt av å gjødsle godt i vekstsesongen, noe som har blitt enda viktigere med høye priser på kunstgjødsel, konkluderer den unge gårdbrukeren på Kammen.