- Dette innebærer at vi skal jobbe for å lage et samfunn som tar vare på, og integrerer personer med demens i fellesskapet. Kommunen skal legge til rette for dette slik at personer med demens møtes med forståelse, respekt og støtte, sier Silje Beate Sollien.

Hun er ergoterapeut og utgjør en tredjedel av et svært så aktivt demensteam i Malvik. De to andre er hjelpepleier Guri Hamran og sykepleier Lars Tore Haugan, - alle tre med et stort hjerte og masse omsorg for demente og deres pårørende.

Tidlige tegn

Det starter ofte med en bekymringsmelding. Den godt voksne har ikke bare glemt å gjøre ditt eller datt, men det begynner å bli et gjentakende mønster. Da settes demensteamet i sving, - enten etter henvendelse fra fastlege, hjemmesykepleie eller pårørende.

- Det kan for eksempel være at ei dame som er veldig glad i å strikke ikke lenger forstår oppskriftene, sier Guri Hamran for å eksemplifisere hva som kan avsløre en begynnende demens. – Eller at noen som har hatt full kontroll på økonomien plutselig begynner å håndtere den annerledes, supplerer Lars Tore Haugan.

Stadig flere

De tre i demensteamet jobber tett sammen hver onsdag, men har kontakt med demenspasienter i sine «vanlige» jobber også.

- Vi samarbeider om utredninger, oppfølgingssamtaler og møter med pårørende, sier Sollien.

Demensteamet har vært i drift i ni år i Malvik kommune. Dagens tre har vært en del av det i varierende antall år og måneder, men felles er engasjementet for den snikende sykdommen, som er økende i sin utbredelse.

- Etter hvert som det blir stadig flere eldre mennesker i samfunnet, blir det også flere demente. Alle har et ønske om å bo hjemme lengst mulig og det er det vi jobber for hver eneste dag. Demensteamet er blant flere her en viktig instans for å kunne få dette til. Målet er å bistå slik at enda flere skal kunne leve et godt liv hjemme så lenge som mulig etter en demensdiagnose, sier de tre i demensteamet. Malvik kommune tilbyr dagtilbud for personer med demens og har også treffsted for yngre personer med demens. Disse tiltakene er veldig viktig i forhold til å kunne bo lengst mulig hjemme.

Pårørendeskole og demensvennlig samfunn

De ønsker at de demente skal ha mulighet til å være inkludert og delta i nødvendige hverdagsaktiviteter som blant annet å handle, gå til tannlegen, bruke offentlig transport og delta i kulturaktiviteter.

For å få til dette er de tre i demensteamet aktive og starter i høst opp med pårørendeskole for de som har noen i familien med demens. I løpet av seks kvelder har de totalt 18 timer med foredrag, kunnskapsdeling og erfaringsutveksling ved pårørendeskolen, som nå arrangeres for niende gang.

- Demens er absolutt en pårørendesykdom. Det er vondt og vanskelig å være pårørende til en demenspasient, sier Lars Tore Haugan.

I tillegg til pårørendeskolen jobber demensteamet mye med demensvennlig samfunn.

- Vi har hatt kurs med tannlegene i kommunen, med taxi-næringen, frisører og begge pensjonistforeningene i kommunen. Nå ønsker vi å gjennomføre et tilsvarende opplegg for dagligvarebutikkene og andre naturlige instanser. Det handler om å skape trygge, gode rammer for de demente slik at de klarer seg best mulig på egen hånd lengst mulig, sier Silje Beate Sollien, som også kan fortelle at de fra 1. oktober har «åpen dag» hver onsdag ved Hommelvik Helsetun.

- Et virkelig lavterskeltilbud for alle som lurer på noe om demens, sier hun.