I sentrum var det i utgangspunktet innsigelser begrunnet med jordvern på nesten alle nye boligområder. Etter møter med saksbehandler hos fylkesmannen ser det ut til at vi kan få utvide boligfeltet i Botnlia.

Nok en gang underes jeg på hvorfor store områder med dyrkajord bygges ut nær store sentra, når vi nesten ikke kan få bruke noen få mål med delvis gjengrodd beite. Med bakgrunn i dette er det ikke til å undres på at vi strever med å opprettholde folketallet. I en periode med manglende tomteområde i sentrum, vet vi at flere som i utgangspunktet ønsket å bosette seg i kommunen, har etablert seg andre steder.

Mangel på tilgjengelige boligtomter i sentrum skyldtes at vi ikke startet planarbeidet i god tid før alle tilgjengelige tomter var utsolgt. En planprosess kan ta flere år, og derfor startet vi denne gangen rullering av arealplanen samtidig som vi utarbeider reguleringsplaner i henhold til kommunedelplanen for strekningen Mebond – Tømra.

Lederen i Hyllig -Riast reinbeitedistrikt var invitert til møtet torsdag. I fylkesmannens dialogsamling på Røros i slutten av oktober hadde han et interessant innlegg om reindrifta. Siden de har beiterett i store deler av vår kommune uten at noen reineiere bor her, har vi lite kunnskap om næringa.

Vi brukte i alt to timer på temaet, og fikk lære om hvordan reinen påvirkes av årstidene, om foring, om drektighet der vi blant annet fikk høre om at simla kanbestemme seg for å kaste foster. De områdene reinen holder til på og trekkrutene avgrenses  av elver, fjell og naturformasjoner. Trekkrutene endres av nye tekninske inngrep, men det er mye som kan avbøtes med samarbeid.

Han presiserte da også  at det er reindriftsforvaltninga som utttaler seg i arealsaker og ikke den enkelte reindriftsutøver. Det kan sammenlignes med at det er landbruksforvaltninga hos fylkesmannen som uttaler seg om bruken av dyrka jord, og ikke gårdbrukerne.

Fra nyttår vil også reindriftsforvaltninga legges inn under fylkesmannen, og områdestyret blir lagt ned fra samme dato.

Etter lunsj gikk vi igjennom forslaget til arealplan med utgangspunkt i bolig og fritidsformål. Mange av de områdene vi har avsatt til utbygging, er det innsigelser til fra Statens Vegvesen, fra fylkesmannen, fra fylkeskommunen eller reindriftsforvaltninga. Noen er det en innsigelse på, mens det på enkelte områder kan være to eller tre.

Vi ga noen innspill til saksbehandlerne på hvilke utbyggingsområder vi ønsker å gå videre til evt. mekling på. Politisk er vi stort sett enige, og etter møter med fylkesmann og andre som har innsigelser, vil rådmannen legge fram sitt forslag slik at vi forhåpentligsvis kan fatte et endelig vedtak like over nyttår. Dersom vi ikke får gjennomslag for våre ønsker, kan det være aktuelt å ta enkelte områder ut for å forhandle videre.

Etter at vi avsluttet møtet, gjorde jeg unna litt arbeid på kontoret før jeg tok kveld.

På forhånd hadde vi sendt inn tema vi ønsket å ta opp i møtet, og først på agendaen sto videregående skole. Selbu Videregående skole er den minste skolen i Sør-Trøndelag. Den utmerker seg med lite frafall og gode resultater. Frafall i videregående skole er blitt en stor og kostbar utfordring for samfunnet, så her er det ingen tvil om at vår skole gjør en god jobb.

Skolen har tett samarbeid med kommunene i dalføret og næringslivet, og jeg har nettopp uttalt meg om forslaget til tilbudsstruktur for kommende år.

I møtet på fredag understreket vi på nytt hvor viktig det er for oss å ta vare på den desentraliserte strukturen vi har i dag. Faren er at vi med ny regjering kan få etablert flere private skoler i Trondheim, noe som bidrar til at bevilgningene til den offentlige skolen blir redusert. Da står nok dessverre noen av de små skolene i fare.

Offentlig kommunikasjon med fokus på veg, nettverksdekning og bussforbindelse var neste tema. Vi tok for oss vegstandarden spesielt på FV 705, men også på andre fylkesveger. Uten politisk lobbyvirksomhet hadde ikke Stigamelen kommet så tidlig som den nå forhåpentligvis gjør, og vi sa oss selvsagt fornøyd med den endringen i forhold til fylkesrådmannes innstilling.

Stortinget har vedtatt at det skal bli tillatt å ha høyere akseltrykk for å spare transportkostnadene på tømmer. I Selbu er vår største private arbeidsplass, Kjeldstad Trelast, avhengig av tømmertransport inn til Selbu og materialtransport ut, og de har i dag ekstra store transportkostnader. I kommunen tar vi nå en gjennomgang av kommunale veger for å vurdere hvilke som kan skrives opp administrativt og hvilke veger som har behov for forsterkning.

Vi har også vært i kontakt med Statens Vegvesen som gjør den samme jobben med fylkesvegene og tilhørende bruer.

Gode veger er viktig for de som bor i bygda og for all næringsvirksomhet, men for Selbu har nok dette størst betydning for all industri knyttet til tre. Jeg beklager at det ikke  var mulig å gå videre med prosjekt 705. Selv om vi kan være uenige i  at vegbygging skal være bompengefinansiert, er det ingen tvil om at vi må være villig til å «svelge kameler» for å tilrettelegge for lokalt næringsliv.

Bussforbindelsen og endringene i rutetilbudet sist høst tok vi også opp. Her har AtB varslet noen endringer etter innspill fra passasjerer og kommune, og vi har på nytt invitert til et møte i regi av Værnesregionen. Der vil vi ta opp andre innspill vi har fått.

Kommunestyret har vedatt at vi skal sette i gang et treprosjekt som skal ta for seg treet fra «rot til ferdig produkt». Ennå har  vi ikke kommet i gang med en prosjektbeskrivelse, men hovemålsettingen må være å få økt verdiskapningen før treet forlater bygda. Fylkeskommunene kan bidra med kompetanse inn i prosjektet og hjelpe oss å knytte kontakter med utdannings- og forsknignsinstitusjonene i Trondheim.

Rådmannen informerte om tomteselskapet vårt, midler avsatt i budsjettet til markesføring av bygda og hvordan nylig foretatt omorganisering ved sektor BU, forhåpentligvis vil føre en mer helhetlig ansvarsplassering for all utvikling.

Vi har sammen med andre innlandskommuner deltatt i Blilyst. Det er nå vedatt opphørt fra årsskiftet. I Værnesregionen er det satt i gang et arbeid for å se på mulighetene for et felles næringsfond. Frosta, Meråker og Stjørdal har allerede et fellesfond, og vi tok i møtet opp om fylkeskommunen kan bidra med regionale utviklingsmidler inn i et slikt felles fond. Svaret vi fikk, er at de helst deltar med finansiering i konkrete prosjekter, og at det ikke er noe i veien for at de kan delta med finansiering til prosjekter i Værnesregionen.

Den nye regjeringen har kuttet i bevilgningene til regional utvikling, men fremdeles må vi stå på for å få «vår» andel av de midlene som skal fordeles.

Vi drøftet også Trondheimsregionens betydning for næringsutvikling og bosetting i Selbu. Det er kanskje vanskelig å peke konkret på hva nærheten til Trondheim betyr for oss, men det er viktig å ha en sterk «motor» i nærheten. Selbu er ikke medlem av regionrådet for Trondheimsregionen, men vi bør bli enda flinkere til å dra nytte av universitet, høyskole og forskningsinstitusjoner. Beliggenheten vår med en kjøreavstand til disse miljøene på ca. en time, gir oss i alle fall et fortrinn som vi må utnytte.

Fylkeskommunen har satt i gang en rullering av vindkraftplanen sin, og har hatt et møte med kommunen i den forbindelse. De har ingen formell rolle i et slikt planarbeid, men er selvsagt høringsinnstans. Arbeidet med ressursanalysen, som skal danne grunnlag for en revidert plan, er ennå ikke ferdigstilt.

Selbuvotten er uten tvil vårt viktigste varemerke. I møtet informerte vi om våre «tanker» rundt et strikkesenter. Vi har ikke kommet i gang med konkrete planer, men flere har lansert ideer om hva vi bør ha som målsetting.

Det var et nyttig møte for begge parter. Vi  må bli langt mer bevisst på å involvere fagmiljøene i fylkeskommunen i våre prosjekter og bruke de ressursene de har.

Etter lunsj sammen med gjestene, som dro videre til Tydal, kjørte jeg til Peder Morset folkehøgskole for å delta i rådsmøte. Der vedtok vi etter anbefaling fra styret å sette opp en plasthall for hestelinja ved skolen. Dette ser ut til være nødvendig for å få søkere med interesse for hest.

Vi fikk også en kort orentering om påbegynt budsjettarbeid for 2014, informasjon om planlagte nye linjer og elevsituasjonen i inneværende skoleår. De fyller ikke opp alle elevplassene i år, men avvikler kortkurs og har andre aktivietter som utnytter ressursene ved skolen.

Den nye regjeringens tilleggsproposisjon til kommende års statsbudsjett ble presentert fredag. Så langt ser det ikke ut til at rammene til kommunesektoren endres, men det gis klare signaler om endret kommunestruktur. Store skattelettelser til de som har mest fra før og faktisk skatteskjerpelser til enslige med «normale» lønninger, viser helt klart at vi går mot et samfunn med enda større forskjeller.

Stein Erik Hagen uttalte at han var relativt godt fornøyd med  forslaget til statsbudsjett, men at han BARE fikk  en reduksjon i skatten sin på litt over 1 million. De aller fleste i min omgangskrets hadde nok være mer enn godt fornøyd om de hadde hatt en årsinntekt som tilsvarer Hagen sin skattelette!

Fredag kveld dro jeg til Hyttvang der Neatrall markerte sitt 15-årsjubileum. Det var en fullsatt sal som fikk høre mye fin sang og musikk av vertsskapet, Selbu felebyggerlag, «Øverbyggdrekin» og Geir Arne Nordvik.

Det var trivelige timer med gamle og nye sanger og melodier i tillegg til kjente allsanger som alltid vekker minner og bidrar til å senke skuldrene. Takk til alle som på en eller annen måte gir av seg selv og beriker hverdagen for andre!

I helga har jeg stort sett hatt fri fra politisk arbeid, men har gjort unna noen forberedelser til admininistrasjonsutvalg på tirsdag. Mandag skal vi på nye besøk i skole og barnehage, og onsdag har jeg for lenge siden satt av til privat gjøremål. Også da er jeg tilgjengelig på telefon, men blir ikke å treffe på kontoret.

Dette blogginnlegget er hentet fra:http://ingabalstad.wordpress.com/2013/11/10/arealplan-og-besok-fra-fylkeskommunen/