Jubilanten kan nå nyte rolige dager på Åsan Østre, beliggende like ved motorveien på Kvislabakken. Arne Moksnes har i førti år vært ansatt som professor ved Institutt for biologi på NTNU, men pensjonisten er fortsatt levende opptatt av menneskets påvirkning på miljø og klima.
Naturvernet har alltid vært hans store engasjement, og Moksnes var svært sentral i aksjonen Vern Forra på 1970-tallet, sammen med blant andre Per Aunet og Jon Leirfall. I den sammenheng leverte han en grundig ornitologisk rapport, som ble et viktig bidrag til utfallet om varig vern.
Omfattende planer
Vernekampen startet før 1970. Naturvernforbundet tok først opp saken, og etter hvert ble det en egen aksjon, Vern Forra.
- Det var mange år med veldig mye arbeid, men det kom etter hvert mange sterke krefter som støttet tanken om vern. Blant annet Stjørdal kommune, og Meråker gikk inn for ti år foreløpig vern. Verdal og Levanger var gloherske utbyggere. Verdal ville få kraftverkene og Levanger ønsket mer til strøm til Norske Skog, forteller Moksnes.
At vannet skulle flyttes over til Verdal, samlet motstanden i Stjørdal.
- I Færbøgda var naturlig nok motstanden aller størst. Det var svært omfattende planer om å demme opp myrene fra Feren og ned til Grytesdammen. Det gjaldt for oss å få Forra inn på verneplanen, noe NTE var sterkt imot, forteller Moksnes.
“På Sillermo’n der samles folk”
Motstanden var betydelig, og det ble arrangert en Vern Forra-marsj i 1979 og 1980. Første året samlet det seg 700 mennesker på Sillermoen, året etter 600.
- Det var to årsaker til at utbyggingsinteressene tapte kampen mot slutten av 1980, og det ble innført midlertidig vern. De store dokumenterte verneverdiene og den sterke lokale motstanden. Gjennom vedtak i Stortinget i 1986 ble Forra og Sona varig vernet. Arbeidet for vern av Forra var uten tvil en suksess som blir stående som et viktig kapittel i historien om norsk vassdragsvern, sier Moksnes.
Internasjonale verneinteresser
Øvre Forra naturreservat ble opprettet i 1990, og står veldig sterkt i og med at det er vernet etter naturmangfoldloven. Det er også tatt inn som et Ramsarområde, som er en internasjonal konvensjon om vern av våtmarker.
- Det er Norges nest største naturreservat på cirka 108 kvadratkilometer, og det anser jeg å være ganske trygt. Det som ligger nedenfor, resten av elva, har ikke sterkt juridisk vern, i og med at det bare et politisk vedtak. Men det skal jo selvsagt veldig mye til siden stjørdalsvassdraget er et nasjonalt laksevassdrag. Konklusjonen er vel at jeg føler meg ganske trygg på at Forra blir stående urørt, mener Moksnes.
- Hvilke tanker har du når det kommer til biologisk mangfold?
- FN betrakter tapet av biologisk mangfold like katastrofalt som klimaendringene. Politikerne har mest fokus på klima, og biologisk mangfold kommer litt i bakgrunnen. Det er sånn at mennesket overtar mer og mer av naturen på jorda. Mennesket og menneskets husdyr utgjør 96 prosent av jordas biomasse, og de ville dyrene fire prosent; i starten var det selvsagt omvendt. Jeg har sett hypoteser om at pandemien vi har over oss nå kan ha utgangspunkt i hvordan vi har behandlet naturen. Virusreservoarene ligger i naturen. Jo mer vi eter oss innpå naturen, desto større sjanse er det for at virus hopper over på oss mennesker.
- Står sterkt
– Hvor står naturvern i dag?
- Naturvern står sterkt i dag i den forstand at det er mange organisasjoner som er engasjert på forskjellig måter. Nå var det et opprop om at det skulle lempes på planer ved å gjøre inngrep i vernet vassdrag. Det ble støttet av organisasjoner som til sammen hadde én million medlemmer. Sånn sett står det sterkt. Men vi ser at hos politikerne står det ikke så sterkt. Presset mot norsk natur kommer til å bli utfordrende i årene som kommer. Virksomheten vi har skal elektrifiseres, og i tillegg skal det komme en rekke nye virksomheter som krever mye energi, sånn som datalagring og batterifabrikker. Kraftbehovet vil bli enormt, og vindkraft på land har blitt veldig kontroversielt. Det er ikke bare lyspunkter for naturen når man ser framover i dag, konkluderer professor emeritus i biologi, Arne Moksnes.