1) For det første er økningen i varig utgiftsnivå på de store tjenestene våre – barnehage, skole og eldreomsorg - økt med mer enn 50 mill. kroner fra i fjor til i år. Det tilsvarer den årlige merkostnaden til mellom fire og fem kulturhus. Det forteller oss at de store utgiftsutfordringene selvfølgelig ligger i de store tjenestene som kommunen har.

2) For det andre har ikke kulturhuset belastet kommunens driftsøkonomi med en eneste krone så langt. Kulturhuset har ligget inne i tidligere økonomiplaner med full inndekning og gjør det også i rådmannens forslag til ny økonomiplan 2014 – 2017. Visst skal kulturhuset ta skylda for mye i Stjørdal kommune, men overforbruket i 2013 har det ingen innflytelse på.

Rasjonelt og effektivt

Økonomisk har Stjørdal kommune blitt styrt rasjonelt og effektivt gjennom flere tiår. De utfordringene vi står overfor nå er heller ikke kjempestore sammenlignet med andre kommuner i vårt nærområde står overfor. Det er kommuner som for lengst har innført eiendomsskatt og som tradisjonen tro jevnt og trutt øker denne.

I Namsos – som er vel halvparten så stor som Stjørdal – har de et innsparingsbehov på 40 mill. kroner. Det er det samme som at vi skulle ha kuttet 80 mill. kr. – og ikke 20 mill. kr. – som vi diskuterer i Stjørdal. Malvik er i samme situasjon. Malvik vel halvparten så stor, men står overfor et dobbelt så stort innsparingsbehov.

Ikke saliggjørende

Jeg synes også det er riktig å påpeke at ikke eiendomsskatt er den eneste saliggjørende løsningen på alle utfordringer. Her er det nok å nevne Levanger som etter innføring av eiendomsskatt har lagt ned sju grendeskoler. Den sikreste måten for å ivareta et godt tjenestetilbud over hele kommunen er å holde fast på en stram økonomisk styring som sikrer effektivitet i tjenesteproduksjonen.

Videre er det også riktig å nevne at vi i Stjørdal rent faktisk på mange områder har et kvalitativt bedre tilbud enn i sammenlignbare kommuner. Jeg kan nevne noen få eksempler, sier ordfører Vigdenes:

Dekker utgiftene selv

- Det er for eksempel ingen kommuner i vår nærhet som har like lang åpningstid i barnehagene som Stjørdal. Samtidig er totalantallet barnehageplasser slik at Stjørdal kommune tar inn mange barn som er født etter 1. september året i forvegen. Dette er barn som staten ikke gir Stjørdal kommune en eneste krone for å gi et barnehagetilbud. Stjørdal velger selv å dekke disse utgiftene fullt og helt av egne midler.

Jeg tror det blir viktig at man i Stjørdal kommune framover har en grundig diskusjon om kapasitetsutvidelser i barnehagene. Da er det viktig å sørge for at utvidelse av kapasiteten kommer på rett plass. Vi vet at pr. i dag er det underdekning i Skjelstadmark og i Lånke. Men først må vi sikre at totalantallet plasser i kommunen står i forhold til det antall barn som Stjørdal kommune får midler fra plassen til å gi et barnehagetilbud, påpeker ordføreren.

Rådmannens innsparingsforslag

- Vi er som sagt nødt til å spare penger i Stjørdal kommune. Det er jobben min å være helt ærlig på det. Når det er sagt, mener jeg bestemt at det skal være mulig å finne innsparinger som ikke er så dramatiske overfor innbyggerne som det som framgår av rådmannens framlegg.

Jeg må i den forbindelse også si at jeg er særlig stolt over at vi har et ungdomsråd som evner å prioritere og dermed også gjør seg selv mer relevant. Ungdomsrådet har vært tydelig på at de ønsker å ivareta svømmeundervisning og Ungdommens kulturmønstring. Det tror jeg at vi skal lykkes med å ivareta.

Nødvendige grep

Jeg forutsetter at alle politikere nå bruker god tid på å sette seg inn i budsjett- og økonomiplanforslaget for å gjøre seg opp en mening. Så forventer jeg at vi får gode politiske diskusjoner som leder ut i et godt vedtak for alle kommunens innbyggere. Her vil jeg presisere at et godt vedtak ikke er å skyve regningene foran oss og til framtidige generasjoner.

Jeg mener vi må ta de nødvendige grep nå slik at vi igjen oppnår varig balanse i kommunens driftsøkonomi med det handlingsrom det gir. Det er for øvrig helt i tråd med den ansvarlige økonomiske styringen Stjørdal kommune har vært underlagt over mange tiår.

Siden kommunesammenslåingen fra 1. januar 1962 har Stjørdal kommune i alle år med ett unntak opplevd vekst i innbyggertallet. Det betyr at Stjørdal kommune i hele sin historie har levert tjenester til flere innbyggere enn vi får kompensert for. Vi setter pris på vekst, men må heller ikke glemme at det har sin pris.

Det vitner også om en bolyst som jeg tror vil fortsette og som vi skal ivareta inn i fremtiden. På den tida har Stjørdal vokst med 10.000 innbyggere, sier ordfører Ivar Vigdenes.