- Fellingstallene viser med overbevisende tydelighet at det er svært krevende å lykkes med å ta ut skadevolder under et ordinært skadefellingsforsøk på barmark. Fellingsprosenten av utførte skadefellingsforsøk på landsbasis viser det samme, den er svært lav. Mange skadefellingsforsøk fremstår som politisk konfliktdemping, der målet om å ta ut skadevolder, sjelden nås. Det legges ned en enorm ressursbruk, men med lav måloppnåelse. Dette syns vi er lite tilfredsstillende, skriver ordfører Ivar Vigdenes i et brev han sendte til klima- og miljødepartementet torsdag.

Peker på to punkter

Han legger ikke skjul på at han mener dagens ressursbruk ved skadefelling ikke står i stil med resultatene. Det er så langt i år gitt 39 vedtak om, eller forlengelse av, skadefellingstillatelser i Trøndelag. Bare fire bjørner er felt under disse forsøkene. Derfor satte han i sving kommunens administrasjon i samarbeid med det kommunale skadefellingslaget for å gjøre en evaluering. Hensikten er å se på hva som kan bidra til å øke sannsynligheten til å lykkes i fellingsforsøkene. I denne evalueringen kommer det fram to tydelige forbedringspunkter som Vigdenes nå har spilt inn til departementet.

- For å lykkes med et skadefellingsforsøk, er en god hund det viktigste hjelpemidlet for å drive ut, eller å stille en bjørn med los. Dagens tilgang på spesialtrente hundeekvipasjer er ikke god nok for å dekke et operativt behov, skriver Vigdenes. Men det hjelper ikke bare med hunder dersom disse befinner seg langt unna bjørnen.

For lang beredskapstid

- Skadefellingslaget er også helt avhengig av fersk kontakt med bjørn, og å sette inn hund som fungerer kort tid etterpå. I dag er beredskapstiden ofte for lang fra hundeekvipasje kontaktes, til den er på plass på sporet. Ofte kreves det en biltur på flere timer før hund og fører er på plass, i tillegg kommer terrengtransporten ut til sporet. Bjørn beveger seg effektivt, og et spor blir gammelt på kort tid. I denne sammenhengen mener vi at et helikopter som transporterer hund og fører kunne vært et viktig bidrag for å redusere tidsfaktoren, og dermed gitt ferskere spor. Skadefellingslaget kunne da hatt en kontaktliste over spesialtrente hundeekvipasjer, som raskere kunne bistått i skadefellingsforsøket. Helikopter kunne også bidratt til hurtig ompostering, og mulighet for transport og supplering av uthvilte hunder for å holde fast på sporet og kontakt med bjørnen, mener Stjørdals-ordføreren.

- Gir ikke ønsket effekt

Stjørdal kommune ligger i et område der beitedyr skal prioriteres og det er utenfor forvaltningsområdet for bjørn. Ivar Vigdenes peker på at samfunnskostnaden med resultatløse skadefellingsforsøk i dag er uakseptabel høy.

- Det genererer enorme mengder dagsverk som legges ned, dyrelidelser, og husdyreiere som avvikler sin produksjon. Siden rovviltforliket ble vedtatt i 2011, mener vi å kunne vise til tilstrekkelig erfaring for å fastslå at dagens virkemidler under ordinære skadefellingsforsøk, ikke gir ønsket effekt, sier Ivar Vigdenes.