Det er kompanjongene Kjell Arne Høybakken (47) og Ulf Knudsen (50) som brøyter, og brøytingen opp til Koksåsen foregår på en noe overraskende og uortodoks måte.
Duoen trekker nemlig flere kilo dekk bak seg når de er ute på treningstur, og Koksåsen er langt fra den mest imponerende destinasjonen på lista. De har også vært helt oppe til Snøhetta og Rampestreken med dekk på slep.
- Jeg og min gode venn Ulf har siden april i fjor vært ute og trukket dekk på ulike topper. Dette er en veldig effektiv trening for utholdenhet og er veldig skånsom for ledd og rygg. Det passer for alle aldre, er sosialt og du kommer deg ut i frisk luft, gjerne sammen med andre, smiler Høybakken.
Etter et år preget av hjemmekontor
For å forstå hvordan det hele begynte må vi om lag ett år tilbake i tid, da Høybakken kom over Per Morten Fredriksen ved Norges Helsehøyskole sin omfattende forskning på treningsformen.
- I forskningen har de sammenlignet løping på tredemølle opp mot trening med bildekk. De har latt en testgruppe med studenter løpe med fem prosent vinkel i ti kilometer i timen. Det tilsvarer å gå fire kilometer i timen med to bildekk på slep, forklarer Høybakken.
Etter at 2020 hadde vært preget av mye hjemmekontor og lite aktivitet, snek koronakiloene seg på.
- I begynnelsen av 2021 måtte jeg gjøre noe. Etter at jeg leste om dekktrening, og hvor effektivt det var, bestemte jeg meg for å gå til innkjøp av seler og taudrag. Dekk fikk jeg av en kamerat, forteller Høybakken.
Siden april i fjor har han tatt av nesten 20 kg ved å dra dekk.
Opp Snøhetta med bildekk på slep
Etter at Høybakken hadde trukket dekk i 14 dager, ble Knudsen også med. Sistnevnte utnevnte seg selv til å være førstnevntes personlige trener.
- Han pushet meg og min komfortgrense til langt utover det jeg hadde forestilt meg, sier Høybakken.
Sommeren 2021 ble målet å gå de fem kilometerne rundt Hessjøen med dekkene, Men allerede før 17. mai samme år, hadde de gått fra Skatval kirke og opp til Forbordsfjellet via Våttåstien og ned igjen til kirka.
I tillegg har de vært opp Skordalsvola, Strætasfjellet, Skardhammeren og gått Forbordsfjellet rund.
- Den sommeren ble det også en tur til Rampestreken, men høydepunktet var nok å gå opp Snøhetta med dekk. Vi fikk en del blikk og kommentarer på hvorfor vi i granskauen skulle dit med dekk, men det var for å motbevise alle de som sa at det ville vi aldri klare. Gjett om det var fornøyelig å vise topp-bilder fra de to turene, ler Høybakken.
Brøyterne av Koksåsen
Likevel er det en rute som Høybakken og Knudsen har gått desidert mest, og det er opp til Koksåsen. En rute som Høybakken beskriver som en fin motbakke med mye rom for hekting, og som er bratt nok til at de kjenner svetteperlene presse seg på.
– Jeg er usikker på hvor mange ganger vi faktisk har gått denne strekningen, men det er flere enn jeg kan huske. På vår vei møter vi flere turgåere som lurer fælt på hvor ekspedisjonen går, smiler han.
Nå som vinteren er her, har de derimot møtt betydelig færre turgåere på ruten. Trolig er en av årsakene at det har kommet mye snø, noe som har gjort det ekstra tungt å komme seg til Koksåsen.
- Om det snør, regner eller om det blåser sidelengs, trasker vi opp dit flere ganger i uken. Det positive med at vi tar denne runden, er at vi brøyter veien opp mot Koksåsen. Bak oss har vi to dekk på 22 kilo koblet sammen med kjetting, som fungerer godt som plog, sier han.
Takknemlige turgåere
Når Høybakken og Knudsen har trukket dekkene, etterlater de en fin sti som folk kan gå etter. Det har flere turgåere satt stor pris på.
- Det er alt fra seniorer med gåstaver til løpere i joggesko som endelig kan ta seg til toppen, uten at de får snø opp til leggene, forteller Høybakken og tilføyer:
- Nylig fikk jeg en melding fra en turgåer som rettet en stor takk til brøyterne av stien. Vedkommende sa at det var kjempefint for de som likte å komme seg ut, og at det var til stor hjelp å gå etter sporene våre, smiler han.