- Det der er klassisk Petra, sier en av de andre spillerne idet Petra Dybvadsskog kaster stålkulen farlig nær den røde målkulen.
En tirsdag på tampen av juni samlet Stjørdal Petancaklubb seg for en siste trening før sommerferien. Siden de startet klubben i mai har de vokst til et lag på omtrentlig 18 personer, men ettersom noen allerede hadde snikstartet ferien, var det åtte som stilte til trening denne dagen.
Midlertidig bane
- Det fleste av oss har feriested i Spania, og hver gang vi er der spiller vi Petanca to ganger i uken. Det synes vi er trivelig og vi har savnet det, forteller initiativtager Greta Fornes.
Fornes bestemte seg i vår for å gjøre noe med savnet og begynte å undersøke ulike arealer som kunne egne seg til en midlertidig petancabane. Til slutt fant hun ut at grusbanen ved Halsen skole egnet seg ypperlig.
- Jeg forhørte meg med kommunen, som sa vi kunne bruke området inntil videre. Til høsten skal stedet brukes til oppbevaring av brakker i forbindelse med utbygging av skolen, men innen den tid kunne vi benytte det, smiler hun.
Grustaket er nå merket opp slik at de har totalt fem baner. Med fire spillere per bane, har de nok kapasitet til 20 deltagere.
- Vi er bare kjempeglade for at vi har et stede å bruke, så satser vi på å få på plass en ordentlig bane til neste år. Det tror vi blir bra. Da kan vi invitere flere, inkludert spillere fra andre klubber i området, sier Fornes.
Kjempegodt alternativ
Da alle jernkulene er kastet, flokker Gunnar Fjær, Steinar Olsen, Johan Petter Dybvadsskog og Mildrid Horten seg rundt målkulen. Ballene ligger så tett at det er vanskelig å finne ut hvem som er nærmest, så da må målebåndet frem.
- Banen er litt humpete, derfor er det litt tilfeldig hvor ballen lander. På en ordentlig bane ville ballene ha kommet mye nærmere. Men vi trives likevel. Det er sosialt, vi spiller først en runde, så drikker vi litt kaffe, forklarer Fornes.
Til kaffen serveres kaker og kaffebrød, mens praten i all hovedsak omhandler feriehusene de har i Spania. Selv om de ser frem til å kunne reise tilbake til fritidsboligen lenger sør i Europa, lar sporten seg likeså godt spille i Norge.
- Det er klart vi savner å være i Spania, men vi pleier å være hjemme på sommeren uansett. Det å kunne få spille her hjemme er et kjempegodt alternativ, og på ingen måte dårligere enn i Spania. Det eneste som er bedre der er som sagt banen, men det blir det jo orden på til neste år, smiler hun.