Det er mye å glede seg til med sommer. Lysere dager, varmere temperaturer og ferie er noe av det. Plutselig har man tid til å gjøre det man ellers ikke har så mye tid til. Noen velger å sette inn et støt på egen tomt, noen reiser av sted, andre vil prioritere mer hobby.

Sist uke skrev vi om Ulrik Lisø som hadde anskaffet en ny hobby for sin familie. Nylig hadde han kjøpt båt, som han og familien skulle sjøsette i Stjørdal. En båttur for hele gjengen sto høyt på lista, men slik ble det ikke. Han ble møtt av låst kjetting, med informasjon om at kun de som leier eller eier båtutsett, får benytte utsettet - et båtutsett som har vært for alle tidligere.

For den ferske båteieren var dette ingen gladnyhet, i første omgang ønsket han å finne ut om dette sjølivet var noe for familien. Den sjansen skal han ikke få, i hvert fall ikke i Stjørdal. Hvorfor skal han ikke få den muligheten, lurer du kanskje på? Fra andre båteiere hevdes det at Stjørdal båtforening skal ha stengt utsettet, fordi enkeltpersoner ikke betaler de 50 kronene det koster å sjøsette båten.

Dette benekter imidlertid lederen i båtforeningen, Tore Fløan, som hevder at årsaken skal være parkeringskluss, som skaper problem for de som både eier og leier plass på havna. Forståelig nok, de betaler sitt for å ha plass der. Samtidig, de fleste vil vel kjøre båten til havna. Til dags dato har jeg til gode å høre om de som frivillig har valgt å bære båten fra Geving for å sjøsette på Stjørdal.

Ifølge sektorleder i bydrift og infrastruktur i Stjørdal kommune, Bjørn Bremseth, skal Stjørdal båtforening ha rett til å sette en stopp for hele Stjørdals befolkning når det kommer til bruk av havna. Området regnes som «privat grunn», på lik linje som det skulle vært din egen tomt. Og det er klart, hvis man liker å lage eplekake og derfor har satt opp to epletrær i hagen for å høste dette, er det surt om naboungene sniker seg inn og forsyner seg.

Samtidig, har du satt opp to epletrær som var ment for alle, men opplever at noen tar for mange så det ikke blir nok til resten, er det klart man kan bli irritert. Men, ønsker man å bli den sure nabokjerringa? Eller ønsker man å bli den som forsøker å finne en løsning som fungerer for alle? Det er klart man ikke må, men at det kan være en fordel å strekke seg litt lengre for å finne løsninger, det tror jeg.

Hvis parkering er et dilemma, kan man for eksempel ta hundre kroner, mot at man i stedet avtar en del av parkeringsarealet for besøkende? Hvis det er betaling som er problemet, kan man da kjøre opp et kamera? Eventuelt en betalingsløsning som gjør at man ikke slipper inn, uten å betale først? Jeg tror det finnes mange løsninger, og flere ønsker nok å strekke seg for at båthavna skal omfavne mer enn kun et par mennesker. Ikke la Stjørdal båthavn bli den sure nabokjerringa, men i stedet favoritten i gata, som andre naboer snakker varmt om.