Halve livet har Arnt-Inge Fremstad bodd i Flora i Stjørdal. Som barn gikk han på Flora oppvekstsenter og startet med fritidsaktiviteter, som fotball, fra tidlig skolealder.

– Jeg husker jeg syntes det var gøy. I tredjeklassen fikk jeg betennelse i bena og måtte slutte på fotball, sier han.

Det å slutte på en fritidsaktivitet og samtidig bo ute på landsbygda bydde på sine utfordringer. En av de var ensomheten.

– Flora er ikke så sentralt, slik at det var nok nærmere fem kilometer til nærmeste venn. Dermed ble det naturligvis mye tid fremfor en skjerm hjemme, forklarer han.

– Mamma var bekymret

Som forelder kan nok mange kjenne seg igjen i et ønske om at barna skal ha en sosial og aktiv livsstil. Dataspill var ikke godt nok hjemme i Flora, og Fremstads mor ønsket at gutten skulle finne seg en aktivitet.

– Jeg var ikke spesielt interessert i de mer vanlige aktivitetene, men mamma var bekymret og derfor testet jeg ut klatring, sier Fremstad.

– Var man borte en dag visste man at noen savnet deg

Etter hvert ble han med i klatreklubben som holdt til på Ole Vig videregående skole. Her ble han møtt av trygge voksne som var opptatt av mestring og inkludering.

– Det betydde mye for meg og hverdagen ble mye bedre. Jeg gikk fra å være alene hver dag til å bli veldig sosial. Det var inkluderende og var man borte en dag visste man at noen savnet deg, forklarer han.

foto
– Jeg gikk fra å være alene hver dag til å bli veldig sosial, forteller Arnt-Inge Fremstad, Foto: Guro Storli Aune

Bekjentskap ga nye veier

Gjennom sin nye omgangskrets med både voksne, barn og ungdom ble Fremstad videre engasjert og inkludert i ulike aktiviteter. I 10. klasse skulle det holdes revy, og her fant han sin interesse i det tekniske som lys og lyd.

– De voksne jeg ble kjent med inviterte meg videre med på UKM, hvor jeg ble kjent med nye og samtidig drev jeg med e-sport. Jeg har i senere tid fått lederjobber i arrangement knyttet til dette, sier Fremstad.

– Alt dette er takket være de menneskene jeg har møtt innen de ulike aktivitetene

Videre banet veiene seg inn i Kimen kulturhus, hvor han fikk flere jobber med det tekniske på scenen.

– I dag tar jeg fagbrev som byggdrifter, også kjent som vaktmester. Samtidig har jeg blitt engasjert gjennom Blink, som nå har opprettet et eget e-sportlag jeg er leder for. Alt dette er takket være de menneskene jeg har møtt innen de ulike aktivitetene, forklarer han videre.

Viktig for psykisk helse

Det å finne seg en hobby eller idrett, er ikke alltid like lett, og i alle fall ikke hvis de vanligste aktivitetene ikke fenger. Dette var en av årsakene til at Kari Christensen og Kari Jørgensen ønsket å samle regionens aktiviteter under nettstedet Værmed.

– Målet er at innbyggere kan finne fritidsaktiviteter de ønsker å prøve, samtidig som lag og foreningen kan registrere hva de driver med som gjør det enklere for folk å finne noe de ønsker å drive på med, forklarer Christensen.

foto
Kari Christensen (t.v.) og Kari Jørgensen står bak nettsiden Værmed og mener det å samle tilbud om aktivitet på et sted er viktig for å få et bredere tilbud. Foto: Guro Storli Aune

Det å ha en hobby eller aktivitet på fritiden er viktig, mener partene.

– Det er å ha noe å gjøre på fritiden er særlig viktig for den psykiske helsen. Dette har vi sett spesielt hos barn og unge. Det å være et sted med mestringsarenaer og ha noe meningsfylt i hverdagen er svært viktig, mener Jørgensen.

Bredt tilbud

Siden nettsiden Værmed ble startet opp, omtrent samtidig som koronapandemien slo inn over Norges grenser, har 176 lag og foreninger i regionen registrert sine tilbud.

– I grunn startet det som en idemyldring fra innbyggerne. Her var frivillige, politikere, rådmenn, ungdom og andre samlet på Rica Hell, hvor Værmed ble født. Vi søkte om midler og mottok 4,5 millioner fordelt på fem år som skulle gå til folkehelsetiltak og drift av nettstedet, sier Christensen og Jørgensen.

– Nå er det jeg som er den som motiverer og inkluderer andre

For Fremstad har en aktivitet banet mange veier, både innen interessefelt og arbeidsliv. Selv om han ikke lenger klatrer så mye, sitter han igjen med mer enn hva han gjorde tidligere.

– Jeg har fortsatt god kontakt med flere av dem jeg klatret sammen med. Hadde det ikke vært for dette tilbudet ville jeg nok aldri fått de mulighetene jeg har i dag. I tillegg har det snudd, nå er det jeg som er den som motiverer og inkluderer andre. Det synes jeg er veldig givende og fint, forklarer han.