I blant annet Canada og USA er vedfyring omdiskutert. I noen stater er det sterke krefter som ønsker å forby vedfyring, mens andre jobber på spreng for å overbevise motstanderne om at rentbrennende teknologi er stuerent.
- De fysiske og kjemiske egenskapene til svevestøvet fra vedfyring har mye å si for hvordan helsen vår påvirkes. Forverring av lungesykdommer som astma og KOLS samt forverring av hjerte-kar sykdommer, er de viktigste bekymringene, sier Bølling.
Ulike forhold gir ulikt svevestøv
- Svevestøv fra ulike kilder har forskjellige fysiske og kjemiske egenskaper. Flere ulike faktorer er viktig når vi skal se etter helseeffekter, sier Bølling, blant annet:
Kjemisk sammensetning. Man vet at noen metaller og organiske stoffer er mer skadelige for cellene i kroppen vår enn andre.
Løselighet. Dersom partiklene er vannløselige, vil de raskt løses opp i lungevæsken og dermed fjernes fra lungene.
Størrelse. Størrelsen til partiklene bestemmer i hvilken grad partiklene avsettes i lungene våre. I tillegg har de minste partiklene en større overflate per vektenhet, og dette i gir et større overflate som kan reagere med lungecellene.
Hvordan brenner veden?
Det finnes mange ulike typer ovner rundt om kring i de tusen norske hjem, og folk fyrer med forskjellige typer brensel av ulik kvalitet. Hvis man har god forbrenning med god oksygentilførsel og høy temperatur vil mer av de organiske stoffene brennes opp i ovnen. Det er flere forhold som bestemmer hvor fullstendig forbrenning man har i en ovn:
typen brensel (ved vs. pellets)
fuktigheten i brenselet
trekk
forbrenningsteknologien i ovnen (er det en ny rentbrennende ovn, eller en gammel ovn)
Partikler i luften etter vedfyring
Man kan dele vedfyringspartiklene inn i tre klasser basert på de fysiske og kjemiske egenskapene og forbrenningsforholdene.:
Partiklene som slipper ut fra dårlige forbrenningsforhold (‘nattfyring’) inneholder relativt mye uforbrente organiske stoffer fra veden, noen av disse kan være kreftfremkallende, som polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAHer). Disse partiklene fra ’nattfyring’ er ganske vannløselige og man kan anta at de derfor fjernes relativt raskt fra lungene våre.
Ved bedre forbrenningsforhold (‘fyring med flammer’) dannes karbonpartikler med en uløselig kjerne med ulike mengder organiske stoffer på overflaten avhengig av hvor gode forbrenningsforholdene er. Disse partiklene er ikke vannløselige og vil derfor ble værende i lengre tid i lungene våre.
Ved fullstendig forbrenning som for eksempel i en pelletskamin, vil alt det organiske materialet som finnes i veden brytes ned i forbrenningskammeret. Det som slipper ut av pipen vil da være ‘ubrennbare stoffer’ eller aske. Dette er hovedsakelig salter som for eksempel K2SO4, som danner vannløselige partikler. Når disse partiklene avsettes i lungene våre vil de løses raskt opp i lungevæsken og dermed fjernes.
Helseeffekter
Partikler fra fullstendig forbrenning (salter) ser ut til å ha minst effekter på lungeceller, og i tillegg fjernes disse raskest fra lungene våre.
Partikler fra fullstendig forbrenning, f.eks pelletskaminer, ser ut til å ha relativt liten effekt på helsen vår. Når det gjelder utslipp fra forbrenning i gamle ovner vs. ovner med ny forbrenningsteknologi vet vi foreløpig for lite til å si noe sikkert om hva som er verst for helsen vår.
Det eneste vi kan si med sikkerhet er at utslippene reduseres ved forbedrede fyringsforhold og at vi dermed utsettes for mindre partikler når nye ovner benyttes. For å si noe sikkert om hvordan partikler fra ulike fyringsforhold påvirker helsen vår, er det et stort behov for mer forskning.
Flere av de store byene i Norge har utskiftnings programmer for gamle vedovner, der du får støtte fra kommunen til å skifte ut din gamle vedovn med en ny rentbrennende ovn. Formålet er å redusere utslippene av svevestøv og bidra til renere byluft for oss alle.
De siste årene har SINTEF hatt en kampanje for få folk til å fyre riktig (se websider nedenfor).
Bruk veden rett for byluftas skyld
Ovner med enda lavere utslipp vil komme
Kilde: Folkehelseinstituttet