Trøndelag er et av tre hovedområder i Norge med høy konsentrasjon av fenomenet. Vestlandet og Østfold er de to andre. Men det er i Trøndelag de to ristningstradisjonene møtes. Den sørlige der folk var stedbundne og høstet av stedets ressurser, og den nordlige der folket var mer nomadisk og drev med jakt, forteller Håve som gjennom arbeidet i prosjektgruppa har blitt stadig mer interessert i bergkunst:

- Disse to tradisjonene møtes på VÅRT helleristningsfelt som attpåtil er et av Nord-Europas største med 400 kvm. Stjørdal kommune har dessuten halvparten av all bergkunst i Trøndelag. Dette sammen med nærheten til NTNU og fagmiljøene i Trondheim gjør at det faglig sett er riktig lokalisering i regionen. Stjørdal er også er trafikknutepunkt der E 6, E 14, Fv 705, Meråkerbanen og Nordlandsbanen møtes ved Værnes flyplass. Dette har gjort Stjørdal stort på konferansemarkedet.

Alt dette bidrar til et godt besøktpotensiale uten at man skal bli naiv på antall besøkende! Men museum handler om formidling, og da er plasseringen vesentlig mht. besøk, sier Håve.

Bergkunsten i Stjørdal og landet for øvrig er 1 – 5000 år gammel. Det er interessant å merke seg at på vår lokalitet har man risset på det samme berget i 2000 år! Det er like lenge som vår tidsregning. Det må bety at området hadde en spesiell status og kanskje en religiøse betydning:

- Hva var så viktig?

- Hvem var risserne?

- Var det en seremoniplass?

- Var det risset ved spesielle anledninger?

- Eller var det bare steinalderens facebook?

Disse spørsmålene og mange andre er det museet og kunnskapssenteret som skal forsøke å gi svar på. Prosjektet inneholder også en oppbygging av et bronsealderhus der hverdagslivet for 3000 år siden skal anskueliggjøres med pil og bue, øksekast, flint og ikke minst mat, sier Joar Håve som forteller at realiseringen har vært et langt lerret å bleke:

- Det har vært utfordringer i forbindelse med landbruksmyndigheter, fylkeskommune, grunneier, Riksantikvar, kvikkleire osv. Alle disse er nå kvittert ut og løst.

- Hva gjenstår?

- Nå gjenstår prinsippvedtak og finansiering av investeringsramme på 80 mill. kroner. Prosjektet har i særklasse fått mye ekstern finansiering. Nord-Trøndelag fylkeskommune bidrar med 14 mill. kr. Det samme gjør Kulturdepartementet. Med brukte prosjektmidler og forventa momsrefusjon på 16 mill. kr, gjenstår det for Stjørdal kommune bare å finansiere opp 32 mill. kroner for å bevare og formidle vår eldste kulturarv, poengterer Håve og fortsetter:

- Etter så mange år med jobbing med mange årsverk, bruk av mange millioner kroner, kompaniskap med NTNU, i samråd med riksantikvar, fylkeskommune, Kirke- og Undervisningsdepartementet, Stiklestad Nasjonale Kultursenter og lokale ildsjeler vil det være et stort nederlag og svært dårlig omdømmebygging å nå si nei til dette prosjektet.

Arbeiderpartiet håper derfor at kommunestyret støtter oss og bevilger disse midlene, sier Joar Håve som mener vi her må løfte perspektivet:

- Vi er gitt en nasjonal kulturarv her i Stjørdal, og det er vårt ansvar overfor våre etterkommere å forvalte den på en skikkelig måte!