- Vi følte vi endelig fikk anerkjennelse for jobben vi gjør, så kommer dette slaget i trynet. I snart to år har vi stått på under krevende forhold på grunn av pandemien, og så er dette takken, sier Else Marie Julseth.
Julseth og kollegaene Jorid Størseth, Grete Stenseth og Anna Camilla Krogstad er usikre på om de får beholde arbeidsplassen sin etter at kommunen satte i gang en utredning om å konkurranseutsette renholdet til private aktører.
Noen vil kanskje bli omplassert innad i kommunen, men det er langt fra sikkert at det er arbeidsplasser til alle de 85 som er ansatt ved renholdstjenesten i dag.
– Man blir liggende våken om natten og tenke
- Det er ikke en god følelse, man blir liggende våken om natten og tenke. Man vet ikke lenger hvordan fremtiden blir, og den usikkerheten sliter på oss. Vi trodde virkelig vi skulle slippe dette etter den innsatsen vi har lagt ned under pandemien. I stedet begynner de med denne utredningen, sier de.
Ryktene gikk allerede i fjor høst
Det var under et kommunestyremøte like før jul at ordfører Ivar Vigdenes fremmet et verbalforslag som gikk ut på å vurdere konkurranseutsetting av støttefunksjoner og administrative oppgaver i kommunen.
På dette tidspunktet ble det ikke lagt frem noe forslag om hvilke tjenester som skulle konkurranseutsettes. Men hovedstillitsvalg i fagforbundet, Rune Hyldmo, kan fortelle at ryktene begynte å gå allerede i fjor høst.
- Avdelingslederen på renhold fikk spørsmål fra kommunedirektøren om å hente frem diverse tall. Jeg henvendte meg til kommunedirektøren som den gang avkreftet at det lå noe i ryktene. Men ettersom det dukker opp igjen nå, må det ha blitt diskutert på et tidligere tidspunkt, sier Hyldmo.
- Uansvarlig
Ifølge Hyldmo gir det lite mening å konkurranseutsette renhold. Stjørdal kommune ligger nemlig svært lavt på listen når det gjelder utgifter per kvadrat, sammenlignet med andre kommuner.
- Kostra-systemet viser at Stjørdal ligger under snittet per kvadratmeter. I gruppen Stjørdal tilhører er snittet på 155, mens Trøndelag ligger på 185. I Stjørdal er snittet på 151 per kvadratmeter. Til sammenligning ligger Malvik på 180. Hvorfor velges renholdsavdelingen ut, når Kostra-tallene peker en annen vei, spør han seg.
Hyldmo opplyser samtidig at det er svært få kommuner som har konkurranseutsatt renhold, og mener det er uansvarlig av kommunen å utsette sine arbeidere for denne type usikkerhet.
- I 2020 kom omorganiseringen Vi2030, og nå kommer dette. Spørsmålet er hvor lenge man skal måtte leve med en trussel om omstilling og omorganisering. Det er uansvarlig av arbeidsgiver å utsette sine ansatte for endringer hele tiden. Man føler seg lite verdsatt når man hele tiden lurer på om man jobber for dårlig, påpeker han.
Renhold kan i tillegg peke på en svært positiv utvikling, og har klart å redusere sykefraværet med over tre prosent, fra 15,8 til 12,6 prosent.
Kan få dårligere pensjon
Av de totalt 85 renholderne som er ansatt i kommunene både i faste stillinger og vikariater, er hele 27 av de ansatte over 55 år.
Nå frykter de at beslutningen vil gå utover både sykefravær, arbeidsmiljø og ikke minst pensjonsavtalene til de ansatte.
- Private selskaper trenger ikke å være forpliktet til pensjonsordninger på samme måte som det offentlige. Det betyr at renholderne kan få en betydelig dårligere avtale enn hva de har i dag, og i verste fall miste opp mot 100.000 ved skifte fra offentlig til privat jobb, opplyser Hyldmo.
Grete Stenseth som har jobbet 36 år i kommunen frykter nå at hun må finne seg en annen jobb. For fire år siden ble hun nemlig utsatt for en arbeidsulykke, og tror ikke hun klarer å stå i jobben dersom arbeidsplassen blir privatisert.
– Blir arbeidsplassen privatisert må jeg nok slutte.
- Jeg har kjempet meg tilbake til å jobbe 40 prosent, men blir arbeidsplassen privatisert må jeg nok slutte. Da mister jeg også mye, fordi jeg har lagt sjelen min i det. Det er jo «min plass» og jeg bryr meg om arbeidsplassen min. Nå vet vi ikke hva som skjer, sier hun.
Sammenheng med SiO-exit
Kommunalsjef organisasjon og strategi, Tore Rømo, forteller at Stjørdal kommune må redusere driftsbudsjettet med om lag 25 millioner kroner i kjølvannet av at regjeringen avviklet SiO-midlene, og at det derfor er avgjørende å gå gjennom kostnadsstrukturen i hele organisasjonen.
- Alle områder blir gjennomgått uavhengige av kostratall. Det er derfor helt naturlig at også renholderne blir vurderte i denne gjennomgangen, sier Rømo.
Etter at kommunen fikk beskjeden om at SiO-prosjektet ble avsluttet ett år før planen i oktober, ble det raskt konkludert med at arbeidet med å redusere kostnadene måtte starte umiddelbart, forklarer Rømo.
- Det var i den forbindelse at spørsmålet om hva kommunen skal drive selv, eller sette ut til andre aktører ble aktualisert. Før dette var det ikke noe tema hos oss å vurdere utkontraktering, sier han.
Videre opplyser han at det ble overfladisk vurdert i forbindelse med Vi2030 i 2020, men ble rask lagt vekk.
Forstår reaksjonene
- Vi har stor forståelse for reaksjonen til våre lojale og dyktige renholdere. Både de ansatte og tillitsvalgte stiller gode spørsmål og følger opp tett og godt, sier Rømo.
Han legger til at dette er med på å kvalitetssikre prosessen, og er både ønskelig og forventet. Den tette dialogen med de ansatte og tillitsvalgte skal fortsette, og han presiserer at det er ikke tatt noen beslutning om å kjøpe renholdstjenester fra private aktører.
- De trenger ikke å være redde for jobbene sine utover at vi ikke kan garantere at det ikke kommer økonomiske nedtrekk på renholdsområdet, på lik linje med mange andre områder, sier han.
Videre opplyser Rømo om at hvis det skulle ende med utkontraktering, er arbeidsmiljøloven tydelig og gir de ansatte sterke rettigheter, som kan bli virksomhetsoverdratt til de nye selskapet.
- Men vi presiserer, vi er kun i analysefasen og en beslutning om utkontraktering er ikke tatt.