Forrige uke kunne man finne den nye rektoren i et av klasserommene på skolen. På onsdagen var det første gang hun fikk treffe lærerne hun kom til å jobbe med fremover, og hun oppsummerte møtet som positivt. Dyrdal så fram til å bli kjent med dem.

- Jeg tror de var også spent på hvem jeg var, og det skjønner jeg. Å gå ut til sommerferie og ikke vite hvem som er rektoren deres er ikke en god følelse. De hadde også forventninger til hvordan møtet skulle bli, men møtet var positivt, sier hun.

Elevene i fokus

Tidligere på dagen hadde hun snakket med lærerne om fagfornyelsen som tredde i kraft i fjor. Ved siden av den var det også planlegging av skoleåret.

- Det viktigste er elevene våre og at alle elevene er i fokus. Profesjonsfellesskapet må ligge i bunnen der alle de ansatte skal samarbeide om det samme. Vi skal drive en skole som har et trygt og godt skolemiljø til elevene der inkludering er det viktigste. Det er alle voksnes ansvar å få til, sier rektoren.

Dyrdal syntes skolen så langt virket veldig lovende, og la merke til at den har blitt godt drevet.

- Det må jeg virkelig si, det ser veldig bra ut. Det er ikke en mye større skole enn det jeg er vant til fra før. Det er mye som er gjenkjennbart. Kanskje man merker ting kunne blitt gjort på forskjellige måter, og det kan man dra erfaring fra på begge sider, forklarer hun.

Nytt miljø

Etter å ha jobbet i skolesektoren i Selbu i flere tiår, var det vemodig for Dyrdal da skolen hun var rektor på ble lagt ned. Selv om hun ble tilbudt en ny stilling i Selbu, var det ikke det hun ønsket seg.

- Jeg trodde aldri jeg skulle slutte å jobbe i Selbu. Jeg fikk en ny stilling i kommunen, men det var ikke en rektorstilling. Jeg ønsket å fortsette å være rektor og jeg fulgte med på om det ble utlyst en stilling i Stjørdal. Det ble det, og da tenkte jeg at jeg måtte søke, sier rektoren.

Hun var spent på tankene om alt den nye rektorstillingen ville føre med seg. Å bli kjent med en ny skole, ett nytt sted og miljø, og i tillegg pendlingen.

- Jeg var vant med tre minutter til jobben. Nå skal jeg pendle fem mil. Jeg tenkte at jeg bare må satse, så prøver jeg på det. Kanskje tiden er inne for å prøve og skifte miljø.

Vemodig

Dyrdal forteller det var vondt og vemodig å se Øverbygda skole bli lagt ned, da hun vet det ikke vil bli bygd opp en skole der i vesentlig fremtid.

- Alt blir sentrumsnært, og man bygger heller på der. Det er trist for jeg bor i den grenda, og det gjør noe når de legger skolen i grenda. Det fører med seg mye annet også. Skole er viktig i grenda, det er liv og røre og mye rart som skjer der, forklarer hun.

Dyrdal jobbet på skolen de siste 20 årene før nedleggelsen, og skolen sto henne sterkt. De ansatte la et heftig siste år bak seg ved sommerferien, men rektoren sier det var et godt år hvor de jobbet for å trygge elevene til den nye skolen.

- Vi kjente på det da vi skulle begynne å pakke ned skolen og stenge. Det var tøft. Det var mange følelser hos oss som hadde vært der mye, det ble en viktig del av livet ditt. Vi trivdes godt og vi var ikke så mange der, og det betydde kanskje at vi ble enda tettere på hverandre. Vi avsluttet med stil.

Gleder seg

Før hun sa ja til stillingen på Haraldreina tok hun turen innom skolen og besøkte området. I det hun innhentet informasjon om skolen fikk hun høre mye positivt, som fint uteområde, godt samarbeid mellom lærerne og en god dugnadsånd.

- Jeg kjente jeg ikke var så nervøs for det, for jeg visste hva det innebar og hva som var i vente. Jeg var spent og gledet meg til å treffe ansatte. Nå gleder jeg meg til mandag for å treffe elevene, som er det viktigste. Det skal bli godt, sier Dyrdal.

Hun legger til at det blir en vesentlig forskjell å nå jobbe i Haraldreina skole sammenlignet med Øverbygda skole.

- Den største forskjellen når man kommer fra en liten bygd er at man kjenner man alle. Alle elevene, foreldrene og besteforeldrene. Her kjenner jeg ingen. Det blir en ny plass å gjøre seg kjent på, men det kjenner jeg skal bli godt. Traff noen unger utenfor her om dagen og de virket veldig trivelig, så jeg tror dette skal gå greit.

Ferieportrettet

Hvis du kunne reist hvor som helst, hva er drømmeferien?

- Thailand.

Storby, naturopplevelse eller strandferie?

- Naturopplevelse. Når man er så gammel som meg er man interessert i å oppleve mer av naturen, ikke bare vanlig sydentur og soling. Å se litt i byene er også greit. Syden er man allerede litt ferdig med, så nå vil man ha litt mer hvor man kan se kultur og natur.

Hva er ditt beste ferieminne?

- Det må være ferie på hytta.

Hvor trives du best?

- Hytta på fjellet. Der finner man stillheten og roen, og man bruker naturen hele tiden. Der ute i naturen henter man inn ny energi på turer.

Hva provoserer deg?

- Det må bli politikerne det.

Hva engasjerer deg?

- Hvordan skole-Norge styrer det offentlige. Det handler om økonomi, og det har vært en trend at jo større skoler det er, desto bedre og billigere mener politikerne det er. Det er jeg litt imot. Jeg ønsker litt mer skoler ute i distriktene. Jeg forstår man må ha nok elever og skolene kan ikke bli for liten, men jeg føler mange skoler blir for store.

Har du en fun-fact om deg selv?

- Jeg er stort sett glad og positiv. Er glad i idrett og natur.

Hva fascinerer deg?

- Jeg blir alltid fascinert av å gå i naturen og se hvor mye fint vi har rundt oss. Klarer aldri å slutte å tenke på det, for det gir meg så mye hver tur. Alle skulle ha forstått hvor viktig det er å være i naturen.

Hva savner du nå?

- Det er egentlig ikke noe jeg savner. Hvis jeg må si noe må det bli at jeg savner mer penger til skole og oppvekst.

Hvis du fikk et ønske oppfylt, hva ville det vært?

- Å være rektor, og der har jeg allerede ønsket oppfylt. Jeg har jobbet 20 år som lærer og stortrivdes, men trives også som rektor. Jeg har ikke lyst til å bli være statsminister, dronning eller noe av den grad. Jeg stiller lite krav til meg selv sånn sett.