Historien er ganske så unik. I 1955 bygde den da 17 år gamle Gunnar Berg doningen, som består av en cockpit, motorsykkelmotor på 150 ccm og tre skimeier. Cockpiten er hentet fra et Spitfire jagerfly, og Sachs-motoren er fra Øglænd.
Les også: Vet noen hvor denne er?
- Gunnar mente at den gikk oppunder 70 kilometer i timen. Problemet var at is-raceren ikke hadde bremser, sier Lars Berg, og humrer.
Fikk advarsel
Han er lillebror til oppfinneren Gunnar Berg, som først brukte is-raceren i Stjørdal sentrum. Akkurat det var ikke øvrigheta så glad for.
- Gunnar brukte den bare på søndager, og han kjørte rolig. Trafikkbildet midt på 50-tallet var også ganske annerledes enn i dag, men lensmannen likte det ikke. Han fikk en advarsel, og det endte med at han kjørte is-raceren opp Vassbygdveien til Skarsjøen, sier broren.
Der oppe var det stålis, og ved siden av familiehytta ble is-raceren brukt titt og ofte vinterstid.
- Jeg tror ikke is-raceren er blitt brukt siden 1965, og for et par år siden etterlyste vi hvor den hadde blitt av, sier Lars Berg.
Flyttet i 1984
Da Gunnar Berg bestemte seg for å flytte til Århus i 1984, måtte han finne et sted å gjøre av alt han hadde skapt opp gjennom årene. Blant annet skulle også en stjernekikkert settes bort. Gunnar Berg kom aldri tilbake til Stjørdal, og avgikk ved døden i 2015, 77 år gammel.
Problemet var at ingen i familien visste hvor is-raceren var blitt plassert, og den ble i 2019 etterlyst gjennom Stjørdals-Nytt og funnet i låven på Sætnangården i Husbyveien i sentrum, og senere flyttet til Stjørdal museum Værnes som har tatt vare på den de siste årene.
Startet med en gang
- Vi har flidd den ren; vi gikk over det elektriske og gjorde bensintanken ren. Motoren gikk som en klokke da vi startet den. Det er ganske utrolig ettersom den ikke skal ha blitt brukt siden 1965, sier Bjørn Sten ved museet, som også har fått god hjelp av museets venner til å sette i stand is-raceren etter låveoppholdet i over 30 år.
Det var Gunnars ønske at alt han hadde skapt, skulle gis til museet.
- Mange kjenner til historien rundt is-raceren, og vi fikk for en tid tilbake en forespørsel fra Norsk Kjøretøyhistorisk museum på Lillehammer om vi kunne låne den ut til en utstilling de skulle ha. På grunn av koronaen har vi ikke hørt mer fra dem, men det hadde vært moro om den ble stilt ut andre steder også, sier han.
Brukte lang tid
- Gunnar bygde så mye. Hvordan han fant på å bygge is-raceren, vet jeg ikke. Jeg husker han begynte hjemme på plenen da han var 16-17-år gammel. Det var mye arbeid, og særlig brukte han lang tid på aluminiumsplatene som han klipte og skrudde på plass for hånd, sier Lars Berg.
Les også: Is-raceren er funnet
Detaljene er mange. Cockpit-taket kan dras bakover, og der brukte oppfinneren en god gammeldags kirstang for å holde taket på plass under prosessen.
Midt under doningen er drivhjulet festet, like under motoren.
Her kan du se flere bilder av kjøretøyet:
- Rundt dekket satte han på kjetting som han måtte tilpasse. Meiene la han i varmt vann og senere i bend, slik at de skulle få riktig utforming, sier han.
Lars Berg var selv en ivrig sjåfør, og sammen med et par kompiser fikk de anledning til å kjøre det eksotiske fremkomstmiddelet mens det sto på Skarsjøen.
- Det er over 60 år siden sist jeg kjørte is-raceren, og jeg tror ikke den er blitt brukt siden 1965. Det er snart 60 år siden is-raceren er vist offentlig, sier Berg, som selv kommer til å være til stede i Kjøpmannsgata fra klokken 1800 lørdag kveld for å fortelle mer om doningen til alle som er interesserte i å høre mer om den unike oppfinnelsen fra 1950-tallet.