- Og vi svever litt fortsatt, sier Halvard og tar oss med på reisen som snart ender med landing:

- Maskon ble startet i 1991 og vi bygde nye lokaler for bedriften på Tangen i 2004. Og jeg vil benytte anledningen til å skryte av Øystein Teigen og Leif Roar Skogmo som med kyndige grep loset oss gjennom det nødvendige apparatet for å bygge selv på Tangen den gangen. Vi hadde en sunn utvikling med spennende oppdrag innenfor automatisering. Og best av alt er at Maskon utvikler seg videre og gjør det meget bra.

Nye horisonter

Allerede rundt 2008 begynte jeg å få tanker om hvor lenge jeg skulle fortsette her. Da var jeg 48 år og bedriften gikk bra. Maskon er et suverent team med bare dyktige folk innen sine fagområder. En flott bedriftskultur som har masse skaperkraft. Det gikk bra med lyse utsikter. Men skulle jeg tilbringe resten av mitt arbeidsliv i et landskap med industrikunder og automatisering?

For en del år tilbake banket Skala (Landteknikk) på døra og var interessert i å kjøpe selskapet. Etter en lang prosess bestemte jeg meg for å selge. Dermed fikk jeg et handlingsrom for å tenke nytt og ble enda mer sikker på at jeg skulle søke nye landskap.

Men jeg visste ikke hvor ferden gikk. 28. februar 2013 ble blinket ut som min siste arbeidsdag på Maskon. På forhånd var jeg sikker på å klekke ut noen nye gjøremål innen den tid.

Men slik gikk det ikke. Torsdag 28. februar 2013 kom og det var min siste arbeidsdag. Jeg visste overhodet ikke hva jeg skulle gjøre videre. Først begynte jeg som free lance journalist for fagbladene Automatisering og Teknisk Ukeblad. Jeg benyttet meg av mitt gamle nettverk og skrev om forskjellig automatiseringsprosjekter i Norsk industri.

Det var jo for så vidt hyggelig nok. Men jeg oppdaget fort at dette med å dokumentere hva andre gjorde og skapte ikke gav særlig stor tilfredsstillelse.  Vår og sommer gikk; kveldene ble mørkere utover høsten.

Per og jeg

Så kom forandringen.

Jeg satt og snakket med min gode venn Per Vikaune. Det var oktober 2013. Åtte måneder hadde gått siden jeg ryddet kontoret på Maskon. Jeg drev fortsatt med litt skriving og var åpen for tanker om å finne på noe. Så sier Per: - Halvard, skal vi kjøpe et lite hjemnmebryggeri for å brygge oss litt godt øl til jul? Per har senere fortalt at jeg ble sittende stille i et helt minutt uten å si noe. Det er en evighet til meg å være og helt uvant.

Da kom idéen: - Skal vi ikke heller starte et lite bryggeri?

Både Per og jeg har lang fartstid i industrien og vet litt om hva som kreves for å komme i gang med ny virksomhet. Vi hadde bare lidenskapen for godt øl men ingen bryggekompetanse. Denne regnet vi med at vi ville klare å trekke inn på en eller annen måte.

Videre bestemte vi oss for at vi ikke ville kjøpe billig brukt utstyr som vi ikke hadde kompetanse til å operere. Maskintrøbbel kunne bli fatalt. Og vi ville heller ikke ha billige kinesiske etterligninger med tvilsom kvalitet. For dette skulle være en trygg investering i noe forutsigbart og med gode referanser. Vi ønsket moderne produksjonsutstyr av beste kvalitet.

Flere inn på eiersiden

I slutten av november 2013 treffer vi Håvard Beitland på Tautra under et treff for hjemmebryggere. Det var deltakelse av mange ølbryggere fra hele landet. De stilte med flere fancy ølsorter hver. Håvard satset alt på et kort og med sitt tradisjonelle Stjørdalsøl vinner Håvard hele konkurransen med god margin!

For å gjøre en lang historie kort så blir både Håvard og faren Helge etter hvert med inn på eiersiden i bryggeriet. Stjørdalsbryggeriet har med dette fått på plass kompetanse på tradisjonsbrygging, produksjon av Stjørdalsmalt og brygging av øl av mer moderne stiler. En helt sentral og avgjørende brikke faller plass i puslespillet det er å sy sammen en ny virksomhet. Det ble stablet opp 1,5 mill. i aksjekapital.

Hjelseng Gård – ideell beliggenhet

Vi fikk et stort avisoppslag i november 2013 om planene for Stjørdalsbryggeriet. Vi oppslaget stod det også at vi var på utkikk etter den ideelle beliggenhet. Dette leste Ola Hjelseng som nesten er min nabo. Han inviterte til en prat om sine planer for utvikling av Hjelseng Gård og åpnet for at bryggeriet kunne få leie en planlagt bygning.

Mener å huske at vi hadde det første møtet en fredag og at intensjonsavtalen var i havn allerede påfølgende mandag. Ingen tvil om at Stjørdalsbryggeriet sammen med de andre planene på Hjelseng Gård vil i sum skape et unikt sted for gode opplevelser og gode smaker. Etter dette har også Langøra Kaffebrenneri fått tilhold her.

Handlet bryggeriutstyr

Etter mye research reiste jeg til Bamberg i Bayern i desember 2013 for å møte leverandøren Kaspar Schulz. Vi bestilte utstyr og signerte avtale. 13 måneder leveringstid!!! Veldig lenge å vente, men mye skulle ordnes og vi trengte nok tiden for å rede grunnen for bryggeriet.

Kaspar Schulz er et svært gammelt firma som har bygget bryggeriutstyr i over 300 år. Nettopp denne leverandøren viste seg å være blant de absolutt mest velrennomerte og kanskje blant de dyreste i denne bransjen. Senere ble også flasketappelinjen bestilt fra en leverandør i det samme området i Tyskland.

Stjørdalsbryggeriet har verdens beste økonomisjef i Terje Gaarden som er daglig leder på Vikaune Fabrikker. Med hans hjelp regnet vi gjennom på kryss og tvers alle budsjetter og kalkyler. Vi vet at skal vi gå i balanse må vi produsere og selge ca. 40.000 liter øl årlig. Vi når nok ikke dette volumet i 2015 men i 2016 må vi minst nå dette målet.

Læretid og prosjektering

- Vi tok tidlig kontakt med et bryggeri i Trondheim for å få et innblikk inntrykk i ølbryggerkunsten. Verken Per eller jeg hadde brygget øl før og hadde ikke peiling. Vi laget en avtale om en opplæringspakke og jeg arbeidet under opplæring ved To Tårn Bryggeri i Trondheim i et halvår. Senere var jeg ved Jämtlandsbryggeriet ei lita uke.

Det var en meget lærerik tid med bratt læringskurve. Jeg oppdaget fort at innen dette faget blir man aldri utlært. Respekten for bryggerfaget økte og glade var vi for at Beitland var på laget. I løpet av tiden på To Tårn fikk vi laget noen brygg under egen label og lanserte dette i mars 2014. Mye verdifull erfaring i alle ledd og ikke minst i hvordan produktet treffer markedet.

Samtidig med læretiden fortsatte plan og prosjekteringsarbeidet med bryggeriet. Blant annet er det en skikkelig tung byråkratisk prosess å få de nødvendige tillatelser til å produsere alkohol i Norge. I midten av juni 2014 fikk Ola tillatelse til å reise dette næringsbygget beregnet på ølbrygging. Snekkerfirma Iver Gresseth startet arbeidet og gjorde en fantastisk jobb. Allerede i november var kunne vi overta bygget og forberede for montasje av utstyret som ankom i desember.

 Endelig i gang

Utstyret ble levert i siste uka av november 2014 med montasje fram til jul. Opplæring på anlegget og produksjon på det nye anlegget startet 7. januar i år. Det var braumeister Max Mollenhauer fra Bamberg i Bayern som stod for idriftsettelse og opplæring. Han er en utrolig kunnskapsrik mann som gir et verdifullt bidrag for oss.

I løpet av januar hadde vi fire fulle gjæringstanker med fire forskjellige øl. «Friar’n», «Skarven», «Hell Station» og «Halsøen». Håvard og Helge Beitland har satt sammen resepter og prøvebrygget i «utviklingsavdeling» på gården Granås på Skatval. Max ville lage en tysk «hefeweisse bier» for å teste noe på bryggeanlegget.

Vi hadde ingen resept på det, men Max fikk sendt en oppskrift fra sin kollega i Bamberg. Han er fjerde generasjon Weissbier brygger fra Bayern og det var ingen grunn til å tvile på at dette ble bra. Dermed var vår HefeWeisse «Halsøen» en realitet. En knallgod lys og lett øl som blir fin i solveggen i sommer.

Etter 5 – 7 uker er det klart for tapping på flasker. Tappelinja blir montert og kjørt i gang i februar og første uka i mars er våre første øl å finne hyllene på butikkene til Coop og Rema 1000 i Stjørdal. Etter responsen å dømme ser det ut som stjørdalingene setter pris på at det er kommet et Stjørdalsbryggeri. Vi har fått utrolig gode tilbakemeldinger der det kan virke som de fleste har funnet minst en favoritt blant våre 5 foreløpige typer.

Strenge kvalitetskrav

Vi har investert over 5 millioner i maskiner og utstyr og konstaterer med stor tilfredshet at det innfrir alle forventninger og litt til. Her har vi de beste forutsetninger for å produsere øl av stabil høy kvalitet på en effektiv måte. Ølbrygging handler blant annet om nøyaktighet i en serie med detaljer og full fokus på hygiene hele tiden.

Ølet står fem uker på tank før vi tapper det. Det er ganske lang lagringstid. Helge Beitland er blant annet vår kompromissløse kvalitetssjef som setter standarden her. Når vi tapper på flasker kjører vi non-stop 2300 flasker i timen og da går det unna en hel tank på ca 2 timer.

Stjørdalbryggeriets øl har for eksempel ikke gjærbunnfall i flaskene. Her gjæres og karboneres (CO2) ølet helt ferdig på tankene før det fylles på flasker. En komplisert prosess som krever kostbart utstyr. Men denne investeringen tror vi at er viktig. Vi og mener at gjærbunnfall lett kan bli med i glasset og at det ikke smaker bra, ikke lukter bra og det ser udelikat ut. Det skal ikke oppleves med våre øl.

Hard konkurranse

Vi leverer nå til ca. 25 butikker og det arbeides med flere. Det er viktig at vi klarer å betjene de butikkene vi har avtale med og går forsiktig fram. Så får vi bygge ut produksjonskapasiteten i takt med omsetningen. I dag har vi kapasitet til å produsere 100.000 liter i året. Og med 5 nye tanker kan vi vi doble det volumet om det skulle bli nødvendig.

Vi står selv for salgsjobben og det er svært arbeidskrevende. Det tar tid å innarbeide seg i markedet når du kommer inn i markedet på et tidspunkt med veldig mange aktører i samme fase som oss. Nå har bryggeriforeningen 70 bryggerier hvorav 14 i Sør- og Nord-Trøndelag med smått og stort.

Eget ølutsalg

- Nå har vi begynt å rigge butikk og kontor i det andre bygget som imidlertid er avhengig av brukstillatelse før vi kan ta det i bruk. Men i samarbeid med kommunens juridiske konsulent Preben Dahle har vi funnet en løsning i tilknytning til bryggeriet.

Salg og produksjon må skje i atskilte lokaler. Vi har imidlertid et lager som er et selvstendig lokale. Herfra har vi fått tillatelse til å selge våre produkter etter det enstemmige vedtaket i komite Levekår tirsdag 5. mai.

Dette er et gjennombrudd for kommersiell virksomhet i en annen utstrekning enn før. I tillegg til øl på flasker skal vi selge på engangs fat 20 og 30 liter og leie ut tappetårn. Ypperlig løsning for de som vil gjøre litt ekstra stas med godt øl på for eksempel en rund-dag. Åpningstider er ikke fastsatt ennå og det kommer vi tilbake til snart, sier Halvard Andresen.