Derfor har han laget et notat til formannskapet og kommunestyret i Stjørdal om kommunereformen. Kommunestyret møter tidligere (16.00 istedenfor 18.00) til neste kommunestyremøte i Stjørdal torsdag 23. oktober. Da blir det gruppearbeid om kommunestruktur.

Demokratisk problem

Rådmannen ser et demokratisk problem i Værnesregionens økende virksomhet: - Et stadig mer omfattende samarbeid løser flere oppgaver i fellesskap. Det er en god ressursutnyttelse av fellesskapets midler, skriver rådmannen. Han påpeker at det dermed blir mindre igjen i de enkelte kommunene når stadig flere oppgaver blir lagt under Værnesregionen:

- Kommunene vil kunne komme til et punkt hvor det er snakk om kritisk masse på det som blir igjen. Skal en da la være å samarbeide om ting som er samfunnsøkonomisk fornuftig? Skal en la være å samarbeide fordi det som da blir igjen i kommunene kommer under kritisk masse? Eller skal organiseringen endres?

Det vil være lite hensiktsmessig å operere med et ledelsesapparat i kommunene med en minkende oppgaveportefølje og en ledelse i Værnesregionen, skriver rådmannen som er klar i sitt råd om én ledelse:

Én ledelse

- For å få en tydelig og klar samordna ledelse med god ressursbruk, vil jeg være tydelig på at det må etableres felles ledelse. Det vil si at kommunene må ta steget helt ut og samle alt under én ledelse. Jeg ser ikke noen andre gode løsninger enn én felles kommune. Det er for å få til en enhetlig styringsstruktur med et stadig mer omfattende samarbeid.

Samarbeid etter vertskommunemodellen fungerer bra i et begrenset samarbeid. I Værnesregionen har nå samarbeidet etter min vurdering kommet på et nivå og et volum der vertskommunemodellen ikke lenger er en god og effektiv styringsløsning. Alternativet er derfor å etablere en ny kommune som ivaretar helheten, skriver rådmann Kjell Fosse som spør: - Hva blir så igjen i kommunestyret?

Politisk styring

Rådmannen viser til at kommunestyrene i Værnesregionen har delegert myndighet for avgjørelser til politisk nemnd knytta til tjenesteproduksjon. Større samarbeid krever flere nemnder utenfor kommunestyret.

- Hva blir avgjort av kommunestyret? Rådmannen spør. Han mener styrings- og informasjonslinjene mellom politisk nemnd – regionråd og det enkelte kommunestyret blir mer krevende og uoversiktelige.

Kommunereformen er politisk styrt av kommunaldepartementet under ledelse av kommunalminister Jan Tore Sanner (H). Sentrale politikere vil treffe beslutninger uten å ta for mye hensyn til de lokale nivå. Kommunalministeren vil tegne et nytt kart over Norge.

Stortingsmelding og demokrati

Rådmannen i Stjørdal viser til regjeringens stortingsmelding om kommunereformen. Her blir det understreket at reformen også er en reform for demokrati.

- Når det gjelder dagens styring av interkommunalt samarbeid, så er dette løftet ut av kommunestyrene. Ved en sammenslutning av kommunene blir oppgavene som er tillagt interkommunalt samarbeid ført tilbake til en felles kommune. Da vil oppgavene komme under kommunestyrets helhetsstyring og gi økt demokrati, skriver rådmannen.

Dersom kommunene får flere oppgaver som i dag ivaretas og avgjøres av stat og fylkeskommune, vil en overføring av slike oppgaver og myndighet gi kommunestyrene større makt. Avgjørelsene blir tatt i kommunene av folkevalgte organ. Det betyr økt demokrati i forhold til om avgjørelsesmyndighet ligger hos direktorat og fylkesmannen.

Kommunedelsutvalg

Sammenslåing av flere kommuner til én kommune gir færre representanter i kommunestyret enn om dagens kommunestyrer blir opprettholdt. Dette betyr færre folkevalgte og kan føre til at kommunestyret blir mer fjernt for innbyggerne.

Det kan være ulike måter å organisere det kommunale folkevalgte styret på innenfor kommunelovens bestemmelser. Et alternativ kan være at det i tillegg til kommunestyre og formannskap opprettes kommunedelsutvalg. Slike utvalg gis en reell myndighet for avgjørelser i saker basert på en delegering fra kommunestyret.

Ved en slik organisering vil både nærhet og lokalkunnskap kunne bli ivaretatt. Rådmannen vil tilrå at opprettelse av kommunedelsutvalg med en gitt myndighet for avgjørelser tas med i den prosessen som nå skal gjennomføres.

Utvikling av tjenester

- Med ny kommunestruktur må utgangspunktet være at det dannes noe nytt. Ingen kommune går inn i en annen eller blir overtatt av noen. Her er det snakk om likeverdige parter som går sammen om felles løsninger.

Tilbudet om tjenester i en større sammenslått kommune må være der innbyggerne bor. Værnesregionen har lang erfaring med felles organisering av et enhetlig tjenestetilbud og lokal tilstedeværelse. Slik må det også være i en ny kommune, skriver rådmannen og fortsetter:

- På mange områder vil det bli andre måter å organisere og utføre arbeidet på. Ny teknologi innen IKT og kommunikasjon gjør at en rekke tjenester nå kan bli utført lokalt. Det var tjenester som tidligere ikke kunne utføres i mindre kommuner. Dette vil kunne gi bedre tilbud til innbyggerne og raskere avgjørelser enn i dag. En prosess med kommunestruktur bør derfor i like stor grad være en prosess for tjenesteutvikling.

I arbeidet med en ny struktur av kommunene må det legges mye arbeid i å fremforhandle gode avtaler mellom de som går sammen om å danne en ny kommune. Slike avtaler vil gjelde for mange områder. Dette kan gå både på infrastruktur, nybygg og ivaretakelse av et desentralisert tjenestetilbud, poengterer rådmannen.

Bruk av kraftinntekter

Dersom dagens kommuner i Værnesregionen etter en prosess går sammen til en kommune, vil tre av kommunene skille seg ut ved å ha betydelig kraftinntekter. Hva skal skje med disse inntektene? Her må det være mulig å komme fram til avtaler som sikrer at disse midlene går til næringsutvikling, utbygging og drift av infrastruktur og tjenestetilbud i de deler av kommunen hvor disse inntektene genereres, understreker rådmannen.

Han er opptatt av at en prosess omkring kommunestruktur ikke bare vil dreie seg om økonomi, tjenestetilbud, infrastruktur, administrativ og politisk styring, men peker på tre faktorer som vil være viktige og som ikke må undervurderes. Disse er:

* Identitet

* Symbolikk

* Følelser

Prosess fremover

Rådmannen anbefaler at kommunestyret starten en diskusjon og en prosess med de føringene som er gitt av Stortinget. Det er viktig å komme i gang og ha god tid til diskusjon og dialog. Brei politisk medvirkning og involvering er viktig.

Det bør opprettes og avklares hvem som skal være styringsgruppe og forhandlingsutvalg. Mange vil være involvert i en prosess og enda flere vil ha synspunkt knytta til kommunestruktur.

- Det er gjennom en god prosess og dialog de gode løsninger kan komme på plass. Til hjelp med prosessene i kommunene har fylkesmennene ansatt prosjektledere som skal bistå kommunene i prosessen. Her forventer jeg at kommunene kan få gode råd både i forhold til organisering, politisk styring og ikke minst inngåelse av avtaler mellom kommunene og innhold i disse, skriver rådmannen.

Regionrådet ønsker utredning

Regionrådet i Værnesregionen har vedtatt utredning av en stor kommune. Dette utredningsarbeidet pågår i sektretariatet. Rådmannen mener det er viktig at Stjørdal nå bereder grunnen for å starte en prosess og debatt ut i fra kommunen sitt ståsted uavhengig av framdriften i dette arbeidet. - Det blir for lenge å vente til februar/mars med å starte arbeidet, konkluder rådmannen.

Rådmannen tilråding:

Rådmannens prinsipielle holdning og tilråding er at Stjørdal kommune nå bør igangsette en prosess og ha samtaler med de øvrige kommunene i Værnesregionen med målsetting om å etablere en ny kommune i tråd med Stortingets føringer. Værnesregionen med sine kommuner har over tid utviklet et samarbeid og en region som har lyktes og fått resultater.

Dette har alle kommuner bidratt til og det er mye å bygge på. Rådmannen ser ikke en sammenslåing med for eksempel Trondheim som noe reelt alternativ til Værnesregionen. Kommunestyret bør også diskutere muligheten for et fremtidig samarbeid nordover mot Levanger/Verdal dersom det blir vanskelig å få plass en ny kommunestruktur i Værnesregionen.

Første skritt i den videre prosessen blir tatt i kommunestyret 23. oktober.

Erfaringer fra Værnesregionen:

Rådmannen i Stjørdal begrunner sitt standpunkt om en felles kommune i Værnesregionen basert på følgende:

* Lang erfaring med interkommunalt samarbeid i Værnesregionen

* Har etablert en politisk og administrativ grunnmur

* Har etablert felles administrative tjenester, rutiner og system på sentrale styringssystem

* Har etablert et felles tjenstetilbud på en rekke områder til regionens innbyggere.

* Evalueringer viser at det leveres gode tjenester til innbyggerne og næringsliv og på budsjett

* Mer robusthet, bedre kvalitet og mindre sårbarhet er oppnådd

* En ny stor kommune i Værnesregionen vil ha kompetanse og ressurser til å ta på seg nye oppgaver som forventes overført fra fylkeskommune og stat

* Vertskommunemodellen med politisk nemnd vil bli stadig mer krevende å styre ettersom samarbeidet øker i omfang og på nye områder.

* Behov for samla og helhetlig administrativ og folkevalgt styring

* Se helhet – overblikk

* En stor samlet kommune i Værnesregionen vil gi vekstkraft og bli en motvekt til storbyen og videreutvikle et godt tjenestetilbud til innbyggerne og næringsliv i hele kommunen.