Nettredaksjonen

Pendler til jobb i Norge

I likhet med sin svenske kollega Ellinor Grimmark, tapte også Linda kampen i de svenske domstolene. Ellinor tapte i både Tingretten og Arbeidsretten, mens Linda fikk ikke tatt saken lenger enn til Tingretten. Begge jobber i dag ved norske sykehus, der de etter det Linda forteller, har blitt møtt med en helt annen respekt og forståelse.

Linda Steen innrømmer at det til tider har vært tøft, både for henne, ektemannen og de tre barna på henholdsvis 14, 12 og 9 år. – Jeg har imidlertid fått full støtte fra familien, og også barna uttrykker full forståelse for at mamma må kjempe denne kampen. For meg er dette en svært viktig kamp, og jeg har overhodet ikke tenkt å gi opp. Her må Sverige bare justere seg, og vi må kjempe for en forandring i folks holdninger.

Stor mangel på jordmødre i Sverige

Linda Steen ble ferdig utdannet sykepleier i Levanger, i 1998. Og etter noen år som sykepleier i Norge, flyttet hun og mannen til Sverige, der hun etter hvert tok videreutdanning som jordmor, og var klar til å ta fatt på jobben som «barnmorska», i 2015.

- Jeg hadde kontakt med fylkeskommunen der vi bor, og i Sverige er det stor mangel på jordmødre, noe som gjør at fylkeskommunen betaler såkalt studielønn de ett og et halvt årene utdanningen varer. Da jeg skulle begynne å jobbe var det en selvfølge for meg at jeg trodde jeg kunne reservere meg mot å være med på og utføre aborter.

- Reservasjonsretten eksisterer også i den svenske abortloven, dog bare i forarbeidene til loven. Den ble aldri tatt med i selve loven, fordi man mente at dette var en selvfølge. Men så har det altså skjedd en negativ utglidning på dette området, sakte men sikkert siden den gang, forteller Linda.

Skiftet brått fra ja til nei

- Jeg søkte og fikk meg jobb, ved en barsel og – fødeavdeling, der det i utgangspunktet bare blir utført noen senaborter. Jeg startet med å avklare mitt syn med sjefen på avdelingen, og la fram mitt ønske om reservasjon. Jeg fikk et kort og umiddelbart svar som ikke var til å ta feil av, nemlig at dette slett ikke lot seg gjøre. Jeg fikk beskjed om at jeg måtte gå tilbake til min gamle jobb, fordi dette var en liten klinikk der alle måtte ta del i alle oppgaver.  Jeg tenkte da at det ville være større sjanser ved en større klinikk, og søkte jobb ved en klinikk i Eskilstuna, som ligger i samme fylke. Jeg skrev et brev til sjefen og fikk positiv respons. Brevet jeg fikk, inneholdt spørsmål om hvor snart vi kunne treffes, og også beskjed om at jeg kunne jobbe ved barselavdelingen. I mellomtiden var jeg i kontakt med den klinikken jeg først søkte jobb ved igjen, og fikk rett og slett en sur og ubehagelig respons, da jeg fortalte at jeg hadde fått beskjed om at de ønsket meg ved sykehuset i Eskilstuna. Det stemmer absolutt ikke, sa lederen ved den mindre klinikken. - Her har vi samme policy ved alle klinikkene, og vi skal ikke ha jordmødre som ikke vil jobbe med aborter. Etter dette endret klimaet seg, og jeg opplevde også en helt annen holdning fra klinikken i Eskilstuna.

- Dette er jo veldig merkelig mener den svensknorske jordmoren, all den tid svenske sykehus søker etter jordmødre til stadighet, og opplever stor mangel. Det er litt spesielt at man opplever så stor forskjell på holdningene i våre to naboland. Verken jeg eller Ellinor (Grimmark) har opplevd noen sånne problemer i Norge.

Helt annen holdning i Norge

Etter endt utdanning søkte Linda Steen sommerjobb ved Sykehuset Levanger. – Der var mitt ønske om reservasjon helt uproblematisk, og det samme var tilfelle ved Universitetssykehuset i Stavanger der jeg nå jobber, og pendler frem og tilbake fra Sverige hver uke. Ellinor Grimmark jobber ved sykehuset Østlandet i Sarpsborg, der også Linda skal begynne til høsten. Heller ikke der har det vært noe problem for noen av de to jordmødrene å reservere seg mot å delta i utførelsen av aborter, noe som strider mot begges livssyn og overbevisning. Men man trenger ikke nødvendigvis å ha et kristent livssyn for og se det på denne måten, mener Linda.- Rent biologisk er det jo et hjerte som slår, og et lite foster som vokser for fullt, og lar man biologien bestemme når livet begynner, og tenker at dette livet har en verdi, ja da blir den logiske konsekvensen at man vil verne om livet fra begynnelse til slutt.

- Min gudstro og kristne overbevisning betyr selvfølgelig mye for meg oppe i alt dette. Uten den ville jeg nok ikke stått så oppreist og frimodig i denne saken, tror Linda.

«Har gått litt på vannet»

Begge jordmødrene har fått regninger fra fylkeskommunen, som kunne ha tatt fra noen og enhver nattsøvnen. Til sammen fikk de krav på 2, 8 millioner kroner, og Linda innrømmer at det til tider har kunnet oppleves som å gå litt på vannet. – Jeg er ikke akkurat i den situasjonen at jeg har godt over en million stående på «bok».

Gode venner i både Norge og Sverige har imidlertid satt i gang innsamlingsaksjoner til de to som har tatt opp kampen for den allmennmenneskelige rettigheten, «retten til samvittighetsfrihet», som er å finne både i Europakonvensjonen og i FNs menneskerettigheter. Resultatet er at begge i dag kan slutte å bekymre seg for de store regningene. De nødvendige midlene er samlet inn, og vel så det. Overskuddet skal brukes til å føre deres respektive saker videre til Den Europeiske menneskerettighetsdomstolen.

Det er helt nødvendig, mener Linda, spesielt med tanke på at Sverige står nesten helt alene i Europa om å nekte reservasjonsrett på dette området, samtidig som landet også er EU-medlem.

- Jeg kjenner fem sykepleiere i Sverige som gjerne skulle ha videreutdannet seg til å bli jordmor, men som ikke gjør det på grunn av at de ikke ønsker å delta i aborter, og kanskje finnes det langt flere enn disse fem også.

Forskjellen på norsk og svensk abortlov, forteller Linda Steen, er at reservasjonsretten i den svenske loven, som nevnt bare omtales i forarbeidene til loven. Den norske abortloven legger ansvar på arbeidsgiver for at de som ønsker det skal få utført abort, samtidig som at de som har samvittighetskavaler også greit skal kunne få reservere seg mot å delta i abort.

Norske medier mer positive

- Den siste tiden har de to abortvegrende jordmødrene møtt et kraftig mediekjør. I svenske medier har det meste vært ensidig negativt, forteller Linda, og kommentarer på sosiale medier har jeg for lengst sluttet å lese. I Norge har imidlertid også mediedekningen vært langt mer nøktern og positiv. Til og med VG, som vi ikke hadde så store forventninger til, laget etter vår mening en veldig god sak på dette.

Forståelsen av menneskeverdet har preget Linda siden hun var ei lita jente, forteller hun selv. – Allerede i de første skoleårene husker jeg at den internasjonale FN- dagen, 24. oktober hvert år, engasjerte meg sterkt, – Artikkel 2, om at alle mennesker har rett til liv, ble viktig for meg, og var en verdi jeg fikk med meg både fra skole og bedehus. Linda har som tidligere nevnt ikke blitt kvitt salmen, «Alltid freidig når du går», og synes den uttrykker godt det vi som mennesker og kristne bør strebe etter å etterleve.