På et seminar på Hegramo Kafé mandag 21. mai var innpå 20 elveeiere og fiskeinteresserte samlet for faglig påfyll fra Gunnbjørn Bremset fra Norsk institutt for naturforskning og Hams Mack Berger fra Sweco. Ut over kvelden gikk diskusjonen livlig.

Tilgang på skjul er avgjørende for ungfiskens overlevelse

Gunnbjørn Bremseth har viet mye av sin forskingskarriere til habitatvalg hos ungfisk og hevdet at tilgang på skjul kan være minst like viktig for overlevelse og vekst for ungfisk av laks og sjøørret som tilgang på mat. I en elv kan skjul blant annet bestå av hulrom i elvebunnen i områder med stein og løsmasser samt trestammer, røtter, greiner og kvister. Elver med mye stor stein er ofte de mest produktive og her er blant annet Altaelva i Finnmark i en særstilling med store områder med grov stein som byr på gode skjulmuligheter for ungfisken.

Habitatrestaurering kan gi mer fisk

Bremset viste til at de færreste elver i dag er i sin opprinnelige naturtilstand og at det derfor kan være behov for restaurering av tidligere gode fiskehabitat. I likhet med Stjørdalselva er Gaula en elv som har vært gjenstand for store grusuttak og hvor dette har hatt ødeleggende virkning for de nedre delene av elva. I et forskingsprosjekt der ble det lagt ut langsgående steingrupper i et område preget av leire. Forsøket viste at fisken straks tok i bruk de nye områdene og at tettheten av laksunger ble firedoblet etter kort tid.

Stor kunnskap om Stjørdalselva

Hans Mack Berger brukte mye av sitt innlegg på en gjennomført habitatkartlegging av Stjørdalselva. Dette har gitt stor kunnskap om elva og hvilke områder som egner seg best for fisken. Mye av utfordringen i Stjørdalselva er at den i stor utstrekning er forbygd og at den derfor i liten grad kan hente ny grus fra sidene. Resultatet er at den graver i bunnen og at bunnen i økende grad består av leire fremfor stein og grus. Berger anbefalte blant annet bunnplastring av blottlagte leirområder, styrking av oppveksthabitat i øvre og nedre del, gjenåpning av gamle sideløp, fjerning av elveforbygninger og utlegging av gytesubstrat i sidebekker og i Sona.

Behov for lokale kultiveringstiltak

Diskusjonen blant elveeierne og de øvrige fremmøtte var preget av konsensus. Noe må gjøres for å reetablere tapte fiskehabitat. Norges Geologiske Undersøkelser (NGU) har registrert at

det i perioden 1950-88 ble tatt ut vel 800 000 m³ elvegrus fra elva, hvorav halvparten etter 1980. Dette har særlig vært ødeleggende for områdene nedstrøms Færoset hvor mye av bunnen i dag består av leire. Flere av de fremmøtte foreslo utlegging av steingrupper eller mindre terskler for å bygge opp elvebunnen igjen.

Flere steder i elva er det sideløp som nå er tørrlagte på grunn av senkning av elvebunnen. Sideløp er ofte de mest produktive delene av elva og med enkle grep kan disse gjenåpnes.

Stjørdal Jeger- og Fiskerforening ble berømmet for sin innsats for sjøørreten gjennom utlegging av gytegrus i viktige sidebekker. Dette er en satsing som bør intensiveres.

Stjørdalsvassdragets elveeierlag og Stjørdal Jeger- og Fiskerforening fortsetter sitt gode samarbeid til beste for elva og for fisken. Lokale kultiveringstiltak kan gi mer fisk i elva, men det er viktig at det lages skikkelige planer og at tiltak blir formelt godkjent av NVE og fylkesmannen. Videre arbeid vil skje i nært samarbeid med relevante myndigheter.

Kontakt:

Morten Welde, leder i fiskeutvalget SJFF, tlf.: 977 30 031

Gunnar Daniel Fordal, leder i Stjørdalsvassdragets elveeierlag, tlf.: 991 57 239