Arne Nævra er kjent som filmfotografen som via TV-skjermen har formidlet mange flotte naturopplevelser. Nå går han langs elvekanten i Stjørdalselva og deltar i politisk debatt på Hembre Gård om vilkårene for vår atlantiske villaks. Som formidler av natur, er han opptatt av at innsekt, fugle- og dyreartene i tillegg til fisk skal ha levedyktige bestander og gode leveområder.

- Vi må nå innse at artsvernet er minst like viktig som våre klimautfordringer. Det biologiske mangfoldet på jorda er truet fra mange kanter. Som redskap til å bevare dette nasjonalt har vi den vedtatte Naturmangfoldloven, men også Grunnloven sier noe om vår natur og hvordan vi mennesker skal forvalte omgivelsene, sier Arne Nævra.

Han er svært bekymret over at regjeringa i stor grad tilsidesetter innsigelsesretten fra fylkesmennene i saker som berører reguleringsplaner og nedbygging av natur.

- Du opplever nå Trøndelag og Stjørdalselva, et lakseførende vassdrag som kanskje har hatt gytende villaks siden isen trakk seg tilbake for cirka 9000 år siden. Elva har grønn status og er uten påvirkning fra parasitten gyrodactylus salaris. Hvordan opplever du generelt situasjonen for gytende villaks i norske elver? Hvilke trusselbilder møter villaksen?

- La meg gå litt tilbake i tid. Personlig har jeg laget flere laksefilmer fra blant annet Gaula og Altaelva. I Alta var jeg og filmet elva før kraftutbyggingen året 1986. Denne har blitt en kultfilm, og jeg har laget filmer om vandringer hos laksen, om dens biologi som innebærer gyting i elva der smolten skal leve minst to sesonger før den går ut i sjøen. På vei ut i sjøen møter den flere steder «en vegg» av lakselus. Da skjønner de fleste at tapstallene for ung villaks kan tilskrives dagens oppdrett langs vår kyst med millioner av oppdrettslaks i mærene. Generelt ser jeg at tiltakene med leppefisk og termisk vasking av fisk mot lus er grovt dyreplageri.

- Men har ikke havbruksnæringa skapt arbeidsplasser og gode inntekter?

- Vi må nok leve med videre oppdrett, men ikke uten streng kontroll og styring fra myndighetene. Lakseoppdrett er en trussel mot villaksen slik den driftes i dag. Vi i SV vil ha grunnrentebeskatning på oppdrett. Midler herfra skal føres tilbake til kultivering og tiltak for villaksen langs elvene og i sjø. Trafikksystemet som forvaltningen skal benytte, skal gi stopp ved rødt lys. Får anlegget rødt lys må det flyttes eller slaktes ned. Ved gult lys ønsker vi stopp i anlegget. Ved grønt lys hos oppdrett kan anlegget tillates en viss vekst. Vi kommer til å ta denne saken opp i Stortinget med krav om innskjerpinger. Vi har nå flere punkter som det skal stemmes over i Oslo, sier Arne Nævra.

- Det fiskes tonnevis av laks i lakseførende vassdrag, hvilken påvirkning har dette?

- Fiske i elvene gir mange positive ringvirkninger. Det tas høyde for høstbart overskudd basert på gytebestand. Begrensningene hos de som skal fiske er de siste årene innskjerpet. Tradisjonen med elvefiske videreføres fra engelskmennenes tid på slutten av 1800-tallet med såkalt fritidsfiske. Helsefaktoren hos folk på elvebredden må tas med i dette regnestykket, og har fått for liten fokus.

Vi i SV skal gjøre vårt for å bidra til å styrke vilkårene for laksen i elvene. Det må vi gjøre i forståelse med god forvaltning. Å styrke bestandene og vilkår for villaksen et helt klart mål for oss i SV, sier stortingsmann Arne Nævra som i 2017 fikk med 10 andre fra eget parti på Stortinget. I dag deltar han i debatt om villaksen på Hembre Gård i Stjørdal.