Det sier forsker Roar Sandodden ved Veterinærinstituttet etter at nye analyser ikke gir klare svar på fiskedøden som rammet Homla.

Som kjent har det vært spekulert i om fiskedøden har sammenheng med at Veterinærinstituttet, på oppdrag for Fylkesmannen i Trøndelag, behandlet fire tjern med rotenon for å bli kvitt gjedde i et sidevassdrag til elva Homla 2. til 4. oktober.

Vannprøver er sikret fra forskjellige steder i vassdraget, samtidig som det ble tatt vevsprøver fra død fisk i forrige uke. Analysene av disse gir ingen klare svar på dødsårsaken.

Veterinærinstituttet finner som forventet små mengder rotenon i utløpet fra de behandlede tjernene, men finner ikke rotenon i vannet fra elva Homla i Malvik kommune i Trøndelag, skriver Veterinærinstiuttet på sine hjemmesider.

Veterinærinstituttet har undersøkt gjelleprøver fra 18 døde fisk for rotenon. Det er påvist en lav dose rotenon i én av disse prøvene, mens de resterende prøvene er negative. Fiskeprøvene viser ellers ingen sikre sykdomsforandringer, men Veterinærinstituttet ser små mengder jernholdig materiale rundt gjellevevet. Jernutfellinger på gjellene kan være giftig og gi akutt dødelighet, men mengden jern er såpass liten i dette tilfellet at betydningen er usikker.

Vannprøvene undersøkes også bredt for andre forbindelser som kan ha forårsaket dødeligheten, men disse analysene er ikke klare.

– Funn av rotenon på én fisk gir oss ikke et grunnlag for å konkludere endelig. Man var klar over at rotenon i svært fortynnede og normalt ikke skadelige mengder ville nå Homla. At konsentrasjonen har vært så lav, kan forklare at det kun slo ut på én fisk. Rotenon kan være forklaringen, eller en del av forklaringen, men vi håper at de generelle vannkvalitetsundersøkelsene vil gi ytterligere svar, sier forsker Roar Sandodden ved Veterinærinstituttet.

– Beregningene tilsier at det var god sikkerhetsmargin når det gjaldt rotenonkonsentrasjon i vannet som nådde Homla. Våre målinger tyder på at disse beregningene har vært korrekte. Om det har vært ekstraordinære forhold som likevel kan ha forårsaket for høye konsentrasjoner, ønsker vi å komme til bunns i. Samtidig er vi åpne for helt andre årsaker til fiskedøden, sier Sandodden.