Samtidig understreker han at ressurssparing ikke skal bety et dårligere tilbud i fremtiden, men bedre utnyttelse av ressursene generelt: Sosialisering, samarbeid og sentralitet vil satses på i fremtiden.
-Prosjektet er i planleggingsfasen. Min oppgave er å kartlegge behovet, for bla langtidsplasser, samt å se hvor behovet er størst. Dette vil påvirke de eldste og jeg vil tro målgruppen er fra ca 80 til 90 år.
Når vil denne fasen merkes? Vil denne påvirke hverdagen til de eldre?
Nei, nei! Dette er for fremtidens eldrebølge. Jeg har selv hatt lederstilling ved Halsen sykehjem og vet hvor viktig stabilitet er for de eldre. Fordi jeg har hatt ansvaret for «omsorg 2030» i kun en måned, verken kan eller vil jeg komme med kostnader, dato for oppstart eller kortsiktige tiltak.
Hvor lang tid tar det før dette iverksettes? Er det noen langsiktig plan?
Han vil ikke gå nærmere inn på dette. Som begrunnelse sier han at disse opplysningene ikke kan stadfestes før planleggingsprosessen er over. –Det er snakk om år for denne prosessen.
Langsiktige mål
Per i dag jobbes det for å videreutvikle allerede eksisterende tilbud som for eksempel langtidsplasser, avlastningstilbud og flere jobber i helsesektoren. Likevel gir Terje de langsiktige målene:
· Å samle alle helsetjenester hos en base. Det betyr at legevakt og fysioterapi skal være i samme bygg eller i nærheten av hverandre .Den offentlige omsorgen består i dag av ca 130 000 årsverk. Skal det fortsette slik som i dag, må en fjerdedel utdanne seg i omsorgsyrket i 2030. Det er ikke bærekraftig!
· Å unngå at den enkelte kommer på sykehjemsplass så lenge det er mulig. Dette kan være ved hjelp av teknologi ,universell utforming, avlastningsplass og korttidsplass på bosenter. Teknologi kommer ikke til å erstatte menneskelig omsorg, men det kan spares innen formidling av beskjeder.
· Samarbeidet vil gi bedre kompetanse. Dette vil bety at ufaglærte skal ha veiledning tilgjengelig alltid. Det jobbes også per i dag for å rekruttere menn i helsetjenester. Prosjektet «Menn i helse» er et eget satsningsvedtak.
Tekniske løsninger
Hovedmålet med dette systemet skal være forebyggende. Systemet forbereder oss på hvordan eldrebølgen ser ut om ti år. Den vokser og vokser. Forhåpentligvis gjør denne langsiktige planen at vi kan finne gode løsninger. Teknologien utprøves andre steder i Værnesregioen.
Hvilke hjelpemidler er det snakk om?
-Det er individuelt ut i fra de enkeltes behov. Det kan være et apparat som gir deg beskjed om påkleding en time før avreise, varsel ved medisinering etc. Men på en annen side: Hvem vet hvordan teknologien er om 20 år?
Det er fare for at teknologen kan erstatte det sosiale å få besøk av et menneske i en isolert tilværelse?
. -Nei det tror jeg ikke, selv om det er helt klart er en utfordring. Som jeg sa skal ikke teknologien gjøre det slik at vi får mindre å gjøre. Den skal bare utnytte ting bedre. Vi bryr oss ikke mindre om en person om vi ringer i stedet for å kjøre dit. Det gjør at vi sparer tid slik at vi kan bruke tid på noe annet. Det er viktig å samle mennesker rundt seg og ha det sosiale rundt seg veldig tidlig. Dette bør alle tenke på før de kommer i alderdommen. Alle har ulike behov for selskap.
Sentralt samarbeid kan bidra til dette?
-Ja absolutt. Det er vårt mål å tenke sosialisering. Et eksempel er jo å samle helsetjenester. Men en hjelpepleier har på ingen måte noe med hvor stor sosial krets den enkelte har, sier han, men Terje kan ikke gå inn mer på dette. –Jeg gjentar: Det viktige i denne fasen er å kartlegge behov.
Trygghet til pårørende
Men han ønsker å takke pårørendeforeninger og frivillige organisasjoner som hjelper til, og ønsker i høyeste grad at det fortsetter. –Systemet skal også gi pårørende en trygghet. Fordi tjenestene blir mer samlet, skal oppfølginga bli tettere. Dere har gjort, og gjør, en kjempejobb når det gjelder oppfølgning. Dette viser de 100 000 årsverkene innen frivillighetsarbeid, men dere skal ikke ha ansvar for at vedtak blir fulgt opp. Ja, dere er viktigere enn noen gang. Men nei, kommunen skal ikke lene seg mer på dere enn det de allerede gjør, avslutter Terje.
Hva er ditt råd til pårørende og frivillige om dette systemet? Hvem kontaktes for spørsmål?
-Stå sammen og få til en dialog. Målet er at dere arbeider på deres premisser, ikke på kommunens!