Næringsforeningen i Værnesregionen (NIV) har i samarbeid med NAV Værnes kartlagt bedriftenes kompetanse og rekrutteringsbehov gjennom Trøndelagsmodellen - en modell med sikte på å redusere utenforskap i dagens samfunn.

Tilbakemeldingene bekrefter visse samfunnstrender som beskriver svakere befolkningsvekst, men også spesifikt hva bedrifter har behov for og hva de sliter med.

– Det legges føringer i forhold til arbeidslivet som vi må ta høyder for. Det betyr blant annet raskere omstillingstakt, de som tror at kan skaffe seg utdanning, begynne i jobb og bli der resten av livet tar feil, sier leder i NAV Værnes, Merethe Storødegård.

Mangel på arbeidskraft

Undersøkelsen gikk bredt ut til små til store bedrifter, og viser en klar og tydelig mangel på arbeidskraft. Mer enn 70 prosent av bedriftene oppgir at det oppleves som utfordrende å skaffe arbeidstakere med rett kompetanse til stillinger.

– Bedrifter i hele regionen etterspør både fagbrev, høyere yrkesutdanning, bachelor, mastergrad og doktorgrad. Dette i tillegg til ufaglært arbeidskraft. Store bedrifter oppgir også at mangelen begrenser næringsutviklingen, forklarer Storødegård.

Det er spesielt bedrifter innen bygg og anlegg og handel som sliter med å anskaffe rett arbeidskraft. Konsekvensene er flere, men noe av det bedriftene melder som følger er å takke nei til arbeidsoppdrag og kunder, som medfører at det økonomiske hjulet stanser.

– Ut ifra undersøkelsen ser vi at de fleste bedriftene mangler arbeidskraft som ingeniører, økonomiske- og administrative fag, sier hun videre.

– 81 svarer ja til samarbeid

Totalt har 44 prosent av bedrifter i Stjørdal, 20 prosent i Selbu, 13 prosent på Frosta, seks prosent i Meråker og fem prosent i Tydal som har deltatt i undersøkelsen. Av disse svarer 81 prosent et klart ja til et større samarbeid med skolene i regionen.

– Mange bedrifter i regionen er flinke og har et samarbeid med skolene. Flere svarer at de gjerne vil ta inn studenter og mer enn 50 prosent vil samarbeide med forskningsmiljø, forklarer leder i NIV, Jon Uthus.

foto
Leder i Næringsforeningen i Værnesregionenen, Jon Uthus sammen med leder ved NAV Værnes, Merethe Storødegård. Foto: Guro Storli Aune

Flere av bedriftene er registrert som lærebedrift, men her svarer halvparten at de kjenner for lite til hva dette innebærer. Dette er noe Uthus og Storødegård mener de skal jobbe mer med å få belyst.

– Vi ønsker flere godkjente lærebedrifter. Flere svarer at de ikke har tid eller ikke har opplæringsmodell mens 27 prosent svarer at de ikke har kjennskap til ordningen. Vi ser at bedrifter som tar inn elever, gjerne har de hele løpet til ferdig utdannelse, sier Storødegård.

En hjertesak i mange år

Ifølge Storødegård har det i flere år vært en hjertesak at skolesystemet må prioritere å utdanne det bedriftene og næringslivet er ute etter.

- Det er i dag 56 prosent i vår region som ikke har et samarbeid med skoler, og 75 prosent svarer at de har behov for fagarbeidere, forklarer hun.

Ved å ta inn fagarbeidere/studenter/elever vil bedriftene kunne tjene på dette i fremtiden, etter endt skolegang.

- Det er spesielt bedrifter innen salg, service og reiseliv, bygg og anlegg, elektro og datateknologi og restaurant-og matfag som i hovedsak svarer ja til at de trenger fagarbeidere, sier Storødegård.

Med nedsatt funksjon

Det er imidlertid mye positivt i det hele. Nærmere 60 prosent av bedriftene har svart at de gjerne ønsker å ta inn personer med nedsatt funksjonsevne og ti prosent svarer at de, på tross av pandemi, har ansatt nye.

– 21 prosent svarer også at de har kunne økt bemanningen under pandemien, mens omtrent like mange måtte sette dette på vent, forklarer Storødegård.

Den negative trenden er at flere bedrifter fremdeles sliter med å få permitterte tilbake i jobb. NAV Værnes har bistått permitterte over i nye jobber, men det presiseres at den viktigste begrensningen er likevel å skaffe arbeidskraft med rett kompetanse.

– Det er kamp om arbeidskraften, rett og slett. Det brenner under føttene på oss, og setter unødvendig store utfordringer, mener Uthus og Storødegård.

Skal snu trendene

Det er i dag 27.000 innbyggere i regionen som mottar trygd, og 57.000 står utenfor arbeidslivet. Dette er i tillegg til de 19.800 personene som ikke mottar én eneste krone.

– Én av fem er i utenforskap. Vi må trygge dem på at vi har et samfunnsoppdrag slik at de kan komme seg i jobb. Vi ønsker å ha fokus på innvandrere og de som står utenfor arbeidslivet, som vi ser er økende blant ungdom under 30 år, sier Storødegård.

Trøndelagsmodellen har vært viktig av flere grunner, blant annet til å få ungdom til å velge utradisjonelt. Fra mars 2022 til høsten 2024 blir det derfor satt opp en tidsplan som skal få flere til å ta fagbrev. Dette kombinerer lønn fra NAV, Lånekassen og de aktuelle bedriftene.

– Vi må gjøre enda mer, og ha fokus på å få flere i arbeid. Spesielt fokus vil være på unge voksne og flykninger, avslutter Storødegård.