- Det har vært nyttig og lærerikt. Mobbing er et krevende felt, men dette er noe av viktigste vi gjør i skolen, sier Johansen, etter at hun hadde deltatt i en lengre seanse med informasjon, veiledning og erfaringsutvikling rundt kapittel 9A i opplæringsloven.

Loven sier at ”alle elever i grunnskoler og videregående skoler har rett til et godt fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring". I vår opplevde Skjelstadmark skole i Stjørdal en større mobbesak som endte opp hos Statsforvalteren. De var kritisk til både hvordan skolen hadde tatt tak i selve saken, men også til manglende dokumentasjon på hvordan skolen skulle oppfylle kravene som ble stilt. Saken er blitt kjent som ”Oline-saken”.

- Mobbing er et krevende felt, spesielt for meg som fersk skoleleder. Slike saker er tøffe, først og fremst for dem som er berørt. Det er mye vi skolen er gode på, men det er også mye vi kan bli bedre på, sier hun.

Sektorleder grunnskole Ann Kristin Geving (t.v.) og skolelederne i Stjørdal skal bruke høsten på å bearbeide informasjonen de fikk fra Lisa Reppe og Gitte Franck Sehm (t.h.) fra Statsforvalteren.

Ulike saker

Derfor inviterte Stjørdal kommune Statsforvalteren til å foredra på en konferanse om hvordan både skoleledelsen og skoleeierne, som i hovedsak er kommunen, til å bli enda bedre til å iverksette tiltak når 9A-saker oppstår.

- Sakene er like ulike som elevene, og vi må lytte til dem som er berørt og ha fokus på det som skal gjøres. Dessuten må vi være flinke til å utnytte kompetansen som finnes, sier Johansen.

Hun mener det er viktig at alle på skolen har samme forståelse for utfordringer som finnes i å skape et trygt skolemiljø for alle.

- Dette gjelder ikke bare oss rektorer, selv om vi har det øverste ansvaret, men alle på skolen må kunne dette og det er viktig at alle forstår at dette er noe vi må prioritere, sier hun.

Vil bli bedre

Sektorleder grunnskole, Ann Kristin Geving, innrømmer at mobbesaker er vanskelige og utfordrende.

- Det er komplekst, og det utfordrer skolene gjennom rektorer og lærere for å utføre arbeidet på best mulig måte. Derfor er vi glade for at vi kan få støtte og veiledning her i dag. Sakene er forskjellige, skolene er forskjellige og lederne er forskjellige. Vi som skoleeier kan bli bedre på å lage rutiner og systemer som fungerer mer tilfredsstillende, og sørge for jevnlig kompetanseheving som hjelper dem som skal jobbe med å løse det på en bedre måte, sier hun.

Geving var svært godt fornøyd med utbyttet av dagen, og mener det er naturlig å henvende seg til Statsforvalteren når de skal heve kompetansen.

- Statsforvalteren har en kompetanse som vi ønsker å bruke til å forbedre til egen praksis. De sitter også på et veiledningsansvar i forhold til loven vi skal forvalte hvor vi kan be om støtte og veiledning, og det ba vi om, sier hun.

Skal bruke høsten

Besøket fra Statsforvalteren markerer startskuddet på en lengre prosess som involverer skolelederne utover høsten.

- Det er vi som profesjonelle som skal hjelpe barna. Dette er et av tiltakene hvor vi erkjenner at vi ønsker å bli bedre. Vi jobber nå og skal fortsette prosessen med temaet, og det vi har hørt i dag gir oss et grunnlag for hva vi skal arbeide med utover høsten, sier Geving.

Lisa Reppe og Gitte Franck Sehm fra Statsforvalteren var svært fornøyd med engasjementet fra rektorene og skolelederne i Stjørdal.

- Dette er et komplekst saksfelt, og er ikke enkelt, men noe av det viktigste vi gjør i skolen er å sørge for at barn og ungdommer har det trygt og godt. Alle ledd i forvaltningen kan bli bedre, og at det er et behov og ønske om veiledning er et godt tegn. Deltagerne var engasjerte og villig til å dele, og det oppsto mye god erfaringsutveksling, sier Reppe og Sehm.