Lærer i kroppsøving, Vigdis Vedul-Kjelsås åpnet med et personlig budskap om mer inkludering gjennom kroppsøvings i grunnskolen.

-I et rent overbeskyttelsesinnstinkt sa moren at «Det kan du ikke».

-Jo, jeg vil prøve det og se hvordan det går, sa hun og greide og gjennomføre det, fortalte Vedul-Kjelsås.

- Datteren min ble skadet etter en trafikkulykke. Dette eksemplet viser hvordan inkludering kan gjøres ved hjelp av mestring og organisering. I 2012 er funksjonshemmede i idretten en selvfølge, sier May Romundstad i idrettsrådet i Trondheim. Spørsmålet var ikke hva en kan gjøre men hvordan det er mulig å delta.

Kunnskap, organisering og mestring.

- Første bud er at kroppsøvingslæren får kunnskap om elevens behov. Dette går igjen flere ganger i seminaret og det understrekes at læreren har ansvar for tilrettelegging. Når læren kjenner eleven og dens behov blir tilretteleggingen enklere.

Vedul-Kjelsås forteller at tilretteleggingen ikke nødvendigvis trenger å være komplisert eller omfattende.

– Nøkkelen er å bruke tid og ressurser. Bruk tid sammen med elevens foreldre til å se behovet og hvordan dette kan gjennomføres. Gode forberedelser og forhåndskunnskap kan gi en mestringsfølelse.

Vegard Dahle og Terje J. Roel har lenge vært aktive innen ulike idretter og mener at alle funksjonshemmede bør ha den samme muligheten til å delta i sitt aktive nærmiljø som funksjonsfriske.

Roel understreker at de er viktig å inkludere de som trenger bistand under idretten.

Forflytning er et eksempel på hva denne personen kan hjelpe til med. Oppgavene til en treningskompis avhenger hva personen trenger hjelp til, mener Terje og argumenterer for alle målgrupper. Han sier også ja til å få en slik ordning inn i lovverket, mens kommunaldirektøren mener det er tilstrekkelig med en støttekontaktordning som allerede eksisterer i dag.

«Alle på banen»

Christian Krogstad er et levende eksempel på inkludering i idretten og arbeidslivet. I Hommelvik kommune har Hommelvik fotball er visjonen å få «Alle på banen». Cristians store lidenskap er fotball og allerede siste året på videregående har han fått drømmejobben:  Ansettelse i Hommelvik fotballklubb. – Nav var skeptisk i begynnelsen, men gikk med på å prøve til slutt. Christian visste hva han ville, så det kjempet vi for. Vi er på god vei mot målet. Etter skolen er brukerstyrt personlig assistanse (BPA) viktig for Christian. Praksis en dag i uka er situasjonen per i dag hvor Christian jobber i klubbhuset. Jobben trenger ikke nødvendigvis være på banen, men også rundt banen, sier Christans mor, Kjersti Sneisen Krogstad.

Aktive voksne

Birgit Skarstein fra NRK-serien «Ingen Grenser» er enig i at idretten bør være tilrettelagt uten at en må være toppidrettsutdøver. – Å være toppidrettsutdøver ønsket jeg ikke, men trene vil jeg.

Birgit ble lam etter en mislykket operasjon, men har aldri gitt slipp på idretten. -Jeg skal leve livet i en rullestol, så da må jeg gjøre alt jeg kan i en rullestol. Da gjelder det å se mulighetene. Et eksempel var første gang jeg skulle pigge på ski etter ulykken. Jeg falt gang på gang. En stropp av alt som skulle til for å få mer balanse og at ikke føttene falt ut. Jeg sto!

Motivasjonen for å trene ble bare forsterket når jeg måtte jobbe mer for resultatet. Dette gjelder både for idrett og treningen i hverdagen.

Ingen aldersgrenser!

For å bli inkludert i idretten er det nødvendig med tilpasninger og hjelpemidler. I dag får alle funksjonshemmede dekt utgiftene til hjelpemidler frem til fylte 26 år. Under paneldiskusjonen på slutten av seminaret var tilbakemeldingen klar fra deltakerne: - Regelen bør fjernes!

–Skal en funksjonshemmet betale 50.000 for en tilpasset sykkel?, spurte Terje Roel.

– Og hva om den blir ødelagt. Nye 50.000?

Morten Wolden og de andre paneldeltakerne mente også at noe bør gjøres med aldersgrensen.