- Begge to kommer fra sauedrift og begge hadde odel. Det ble noen diskusjoner det første året vi var sammen før vi tok en beslutning, sier Solaug Solem.

Denne vakre vårdagen ligger gården Solem Østre eller Grindbakka badet i sol. Lammingen pågikk for fullt, sønnen Einar (snart tre år) sovnet under intervjuet og Solaug Solem spanderte is mens hun fortalte om forhandlingene om hvor paret skulle ende opp den gangen de møttes som studenter på Ås landbrukshøyskole.

Andre unge par ville nok heller drøftet om den romantiske langhelgen skulle tilbringes i Praha eller Paris, men det gjaldt ikke turtelduene Solem/Høgetveit.

- Brå start på forholdet

- Det ble en brå start på forholdet. Knut hadde lovt sin far å gi beskjed om han skulle ta over innen han ble 30 år. Da vi møttes var han 29. Vi brukte det første året på å prate sammen for å komme frem til en beslutning. Etter at vi ble enige om å flytte hit, blir de andre uenighetene mellom oss bare filleting, sier hun.

Å ha odel og ikke minst være bevisst på å skulle ta over egen gård, er viktig. Både Høgetveit, som kommer fra Vinje i Telemark, og Solem var bevisste, derfor måtte de bruke tiden godt for å finne en løsning begge kunne stå inne for.

- Jeg bestemte meg tidlig for at jeg skulle ta over gården, og det var også viktig å finne meg en som ville være med på reisen. Jeg hadde også bestemt meg for ikke å ende opp med en odelsgutt, men hvordan livet utvikler seg kan man ikke alltid vite, sier Solem, med et smil.

Føder i juli

Selv om Solem Østre med sine 40 mål dyrket mark ikke er blant de største gårdsbrukene i Stjørdal, har Solem hele 300 vinterfôret sau på gården. Når lammingen er over i slutten av mai, regner Solem med at de råder over 900 lam og sauer. Dyrene skal i løpet av våren ut på beite, før de sankes inn igjen fra september og utover. Der er det ikke sikkert at Solaug Solem blir så veldig aktiv.

- Jeg skal føde i juli, og da blir Einar storebror til en liten gutt. Jeg skal prøve å få være med litt på sankingen, sier hun.

Den nye verdensborgeren får i alle fall flotte omgivelser å vokse opp under, og i tillegg har foreldrene arbeidet hardt for at Einar og lillebror skal få fine boforhold.

- Først rehabiliterte vi kårhuset, som to av mine søstre leier. I fjor startet vi med å rehabilitere hovedhuset, som vi flyttet inn i i påsken. Vi er ikke helt ferdige, men ferdige nok til at vi kunne flytte inn, og så får vi ta resten etter hvert, sier Solem.

Bygde nytt fjøs

I juli i fjor tok Solem over gårdsdriften og ansatte samtidig pappa Egil som heltidsbonde. Selv jobber Solem deltid som landbruksrådgiver, men skal etter hvert jobbe hundre prosent som bonde. Mamma Brit er med på gårdsdriften og det samme er mannen Knut, men han innehar også en stilling hos Statens vegvesen.

- Da pappa hørte at vi hadde bestemt oss for å flytte til gården, bestemte han seg for å bygge nytt fjøs. Han tok oss med på prosessen slik at vi fikk være med på å bestemme utforming og størrelse på fjøset som sto ferdig i 2013. For oss er rammene lagt, og vi kommer ikke til å endre driften i den nærmeste fremtiden. At noe kan skje senere skal vi ikke utelukke, men vi har ingen konkrete planer, sier Solem.

At pappa spiller på lag er viktig. Under lammingen tar han hovedstøyten, og sover i fjøset for å følge med at fødslene går bra.

- Det er lenge til pappa er pensjonist, og nå kaller han seg bare for gårdsbestyrer. Han synes det låter bedre enn kårkaill, sier hun.