- Det er et fagfelt jeg kjenner fra min tid som statsråd (1997 – 2000) og senere engasjement. Jeg kjenner fortsatt en dragning mot de politiske utfordringene for privat sektor. I komitéen har vi mange saker som angår næringsliv og energi. Men samtidig har vi et stort faglig spenn som også inkluderer rovdyr og naturmangfold; energi og oljevirksomhet. Jeg liker bredden i fagfeltene, sier Marit Arnstad.

- Er det mange møter mellom de parlamentariske lederne i Stortinget?

- De parlamentariske lederne møtes ang. gangen i arbeidet i Stortinget. Det kan hende vi blir orientert om politiske saker, men det er sjelden. Men da terroralarmen ble varslet i sommer, fikk vi varsel fra  justisministeren som orienterte om hva regjeringen ville si til offentligheten. Men generelt er det sjelden parlamentariske ledere samlet blir orientert om politiske saker.

Viktig kontaktorgan

Men regjeringen har et annet viktig kontaktorgan. Det er Stortingets utvidede utenriks- og forsvarskomité. Den består av medlemmene av utenriks- og forsvarskomitéen, Stortingets president og lederne i partigruppene.

Denne komitéen drøfter viktige utenrikspolitiske, handelspolitiske og sikkerhetspolitiske spørsmål med regjeringen før beslutninger fattes. Det er et rådgivende organ for regjeringen med referatforbud fra møtene. Forhandlingene holdes normalt hemmelige.

I et mellomvalgår blir det god anledning til å reise rundt i landet etter eget forgodtbefinnende. Forleden var jeg blant annet i Namdal og så på meget vellykket næringsutvikling i Overhalla med fornøyde folk. Jeg har vært på yttersida av Senja og diskutert fisk med fiskerne på Husøy.

Der sliter fiskerne med lønnsomheten i hvitfisknæringen. En fiskeridiskusjon ender fort opp i spørsmål om forholdet mellom filetfabrikken og fiskefartøyet. Jeg er opptatt av at vi må  diskutere hele verdikjeden for sjømaten.

Det som slår meg er hvordan vi kan gjøre et bedre arbeid for å styrke Norge som hjemmemarked for fisk. Det handler blant annet om hvordan norsk hvitfisk skal møte konkurransen med produkter fra andre land.

Jeg lærer mye av å reise rundt og synes jeg opplever mange steder med god driv i næringslivet i Norge, det så jeg  i Namdal. Og Husøy på Senja bidrar med  eksportinntekter i milliardklassen til Norge.

Ellers er det en spennende utvikling i Troms når du kommer inn fra yttersida av Senja, inn til Finnsnes og fortsetter til Bardufoss. De har en positiv befolkningsutvikling og mye god næringsutvikling. De fleste land blir litt navlebeskuende på hovedstaden og hovedstadens utfordringer. Derfor åpner det øynene å reise rundt i hele landet. Jeg lærer utrolig mye.

Midt i september reiste olje- og energikomitéen til USA med besøk i Washington og New York som er gode adresser for å treffe internasjonale organisasjoner som er opptatt av klimaspørsmål. Turen fortsatte til Pennsylvania for å se på Statoils skifergassanlegg.

Lederskifte i Ap

Det er spennende med lederskifte i Ap. Jeg har stor respekt for Jonas Gahr Støre som må få tid til å sette sitt preg på partiet. Jonas vil være litt annerledes enn Jens Stoltenberg. Det er ulikheter mellom dem.

Etter overgangen fra stillingen som utenriks- til helseminister og nå som medlem av finanskomitéen, har Jonas med seg bredden, sier Marit Arnstad som ble kjent med Jonas Gahr Støre våren 1990:

- Jeg var politisk rådgiver i miljøverndepartementet i Syse-regjeringen under miljøvernminister Kristin Hille Valla. Jonas var embetsmann på statsministerens kontor med ansvar for utenrikspolitikk generelt og for nordområdene spesielt. Vi hadde selskap av Kai Eide som da var statssekretær for Syse.

Vi reiste til Kirkenes og Pasvik for å bli orientert om utfordringene med forurensning fra Nikkel. Vi tre lot oss avbilde på en av grensepostene. Der ser man krølltoppen Jonas. Det er rart å tenke på at det snart er 25 år siden. Men på den turen ble jeg kjent med Jonas, forteller Marit Arnstad.

Lærlingene

- Det er ikke enkelt med sammenhengende teori og sammenhengende praksis i skoleløpet. Mange elever kan oppleve en stor overgang fra skolegang til lærlingepraksis. Her har vi gjennom mange år levd med et litt stivbeint regelverk.

Nå er det tegn i tida som ønsker å gi skolene større muligheter til å definere sin egen hverdag. For lærlingeplasser kan skolene for eksempel porsjonere ut praksis i mange bolker. Kanskje er det enklere for bedriftene. Jeg har tro på mer fleksible ordninger med praksis i perioder mellom teoriundervisningen istedenfor først en stor bolk med teori og så en stor bolk med praksis. Det norske samfunnet må ha en klar ambisjon om å gi alle søkere en lærlingeplass; noe som er helt avgjørende med tanke på senere deltakelse i arbeidslivet.

Yrkesfagene får ikke den plassen de fortjener. Fra sentralt hold er regelverket for stivbeint. Det er enighet på Stortinget om et 4. påbygningsår hvis du tar yrkesfaglig utdanning. I den sammenheng er det viktig å lytte til hva næringslivet har behov for.

Vi ser at Tyskland som har en langt mer treffsikker lærlingeordning som skreddersyr arbeidskraft for næringslivet. Og det betyr at 90 % av lærlingene går rett ut i jobb. I Norge er det mindre samsvar mellom utdanning og næringslivets behov. Det kan bli kostbart for begge parter.

Hele det  videregående løpet må preges mer av blanding mellom teori og praksis. Både skolene og fylket må kunne spille en større rolle for å skreddersy slike tilbud. Vi må huske våre politiske mål om at flere elever skal fullføre. Bedriftene må se seg tjent med å ta inn lærlinger.

Her må næringslivet ta et ansvar og tenke 3 – 5 år fram i tid. Det er det beste utgangspunktet for å oppfylle næringslivets interesser at flest mulig elever gjennomfører videregående opplæring, sier Marit Arnstad som forteller om ei fin tid i næringskomitéen det halvåret hun satt der.

Mindretallsregjering

- Hvordan er klimaet i Stortinget med dagens mindretallsregjering?

- Stortinget har skiftet fokus fra 8 år med flertallsregjering til at vi nå igjen har fått en mindretallsregjering som tross alt har vært det vanligste i Norge helt siden 1981. Da hadde vi først to år med ren Høyre-regjering før to år med borgerlig flertallsregjering. Regjeringen Willoch 2 (1983 – 85) med medlemmer fra Sp og KrF var den siste regjeringen med rent flertall på Stortinget før den rødgrønne regjeringen overtok 20 år senere.

Etter åtte år med flertallsregjering, er vi igjen tilbake til styre med en mindretallsregjering som er avhengig av støtte i Stortinget for å få gjennom sine saker. Nå har regjeringen av H + Frp en samarbeidsavtale med V og KrF, men Stortingets rolle endres med en mindretallsregjering.

Hittil synes jeg at den parlamentariske situasjonen bærer preg av å være på veg inn i en ny periode. Det er også store utskiftinger ved hvert stortingsvalg. Siste valg ga veldig mange mye representanter. Det gir en interessant dynamikk med mange nye blikk på arbeidet i Stortinget.

Forhold mellom partiene er spennende for tida. Miljøpartiet utfordrer de etablerte partiene på miljøpolitikken. Særlig for Venstre og SV er det en ny situasjon. Vi opplever for første gang at Frp sitter i regjering med ansvaret det medfører. Det gir en helt ny situasjon.

- Hva synes du om Frp i regjering?

- Foreløpig synes jeg Frp sin rolle preges av dobbeltkommunikasjon. De legger ansvaret for den politiske situasjonen på åtte år med rødgrønt styre og viser til at partiet selv kun fikk 16,3 % av stemmene. Men ansvaret siger nok inn når partileder og finansminister Siv Jensen presenterer sitt første statsbudsjett onsdag 8. oktober i neste uke, sier Marit Arnstad.

Overgangsperiode

- Jeg synes det første året i denne perioden har markert en overgangsperiode. Vi har riktignok fått et regjeringsskifte, men regjeringen viser hele tiden til at de overtok et rødgrønt budsjett når politikken skal forklares. Når statsbudsjettet presenteres i neste uke, holder ikke denne argumentasjonen lenger. Da må regjeringen stå for egne valg og den politiske retning den staker ut for landet.

Regjeringens eget statsbudsjett vil forandre debatten. Dette blir regjeringens egen svenneprøve uten henvisning til rødgrønt budsjett. Selv om det ikke er et valgår, regner jeg med at budsjettet vil være preget av taktiske grep.

Vi må ikke bli overrasket om finansminister Jensen trekker ned på bistand i sitt budsjettframlegg. Hun vet at det smerter KrF. Derfor lar regjeringen KrF forhandle det inn i budsjettet igjen. Prisen er å gi seg på andre ting.

Dette vil nok være  en forhandlingssituasjon som vil prege budsjettdebatten; høstens sendinger i Dagsnytt 18 og Aktuelt og andre program. Venstre og KrF har før budsjettframlegget på forhånd posisjonert seg på saker som de ikke tror de får gjennomslag på. Det er også et taktisk grep.

Det går godt i dette landet. Norges finansminister har en enkel oppgave i forhold til kolleger i mange andre land. Vi kan bare se til Sverige der jeg besøkte Østersund for å være med i den svenske valgkampen. Centern trenger en representant fra Jämtland i den svenske Riksdagen. Det holdt akkurat denne gang.

Men norske finansministre møter en gedigen pedagogisk utfordring blant store forventninger, sier Marit Arnstad.

KrF og V står utenfor

- Den første spenningen etter fjorårets valg gikk på regjeringens sammensetning. Ville Venstre og særlig KrF gå med i en regjering sammen med Frp? Mellompartiene valgte å stå utenfor regjeringen, men har likevel gitt sin støtte. Så langt er det ingen tegn til at KrF og V er på veg inn i regjeringen.

Jeg synes det første året særlig har synliggjort forskjellen på KrF og Frp. Det vil være veldig vanskelig for KrF å gå inn i en slik type regjering. Mellompartiene Venstre og KrF utgjør en styrke så lenge de står sammen, men hver for seg blir de for små. Derfor tviler jeg sterkt på at Venstre alene går inn i regjering så lenge KrF ikke blir med, sier Marit Arnstad.

- Hvordan er Senterpartiets kontakt med sine tidligere regjeringskolleger Venstre og KrF fra regjeringen Bondevik 1 (1997 – 2000)?

- Vi ser tegn til godt samarbeid i komitéene. Det er et stort sammenfall i politiske saker. Det så jeg tydelig det halvåret jeg satt i næringskomitéen. Det gjelder særlig landbrukspolitikken, men også i nærings- og fiskeripolitikken. Men selv om Venstre og KrF har delt våre meninger i mange saker, hopper de av når de skal stemme over et forslag i Stortinget. Vi i Senterpartiet håper at  sentrumspartiene i større grad kan profilere egne standpunkter.

- Er det mulig å se for seg et nytt samarbeid mellom Sp og H slik vi hadde i regjeringen Syse (1989 – 90)?

- Nei, det er det ikke. For oss er det uaktuelt å se over til H + Frp. Det er 24 siden Sp sist sist satt i regjering med Høyre. Noe slikt er ikke nært forestående, fastslår SPs parlamentariske leder Marit Arnstad.

Landbrukspolitikk

- Hvordan står landbrukspolitikken?

- Landbruksminister Sylvi Listhaug tar tida til hjelp for å legge om landbrukspolitikken i Frp sin retning. Så langt har regjeringen unngått direkte konfrontasjoner i Stortinget. Vanskelige saker blir heller sendt til utredning framfor å få et vedtak i Stortinget som kunne splitte regjeringen fra sine støttespillere V + KrF. På denne måten blir saker utsatt. Det gjelder for eksempel saken om priskontroll på landbrukseiendommer og mange enkeltsaker.

Men når utredningene kommer tilbake til Stortinget, må KrF og V ta noen valg. Jeg er ikke i tvil om at regjerningen vil foreslå store forandringer. Da vil KrF og V være avgjørende. Blant annet er det grunn til å tro at Statsråd Listhaug vil angripe tollvernet. Da er spørsmålet – hvilken side faller Venstre og KRF ned på? Men så langt har landbruksministeren valgt å skyve problemer foran seg med utredninger til et senere tidspunkt.

Skal du realisere  Frp sine liberalistiske tanker, må du redusere tollvernet. Det handler om å få inn økt utenlandsk konkurranse mot norske produkter. Det vil være et landbruk i Frp sin ånd. Men der står Frp helt alene.

Både Venstre og Krf er tydelige på betydningen av tollvernet – ikke minst for næringsmiddelindustrien. Frp får heller ikke med Høyre så langt som partiet ønsker. Dette er også et spørsmål som deler Høyre. sier Marit Arnstad.

Regjeringens store prosjekt

- Regjeringens store prosjekt så langt ser ut til å være raske strukturelle reformer. Jeg tenker på politi, brannvesen, 110 sentraler, kommuner, høyskoler og universitet. Jeg er veldig enig med en skribent som var overrasket over at politikerne velger slike strukturelle endringer for å løse komplekse utfordringer.

Det er en framgangsmåte for å vise rask handlekraft. Vi ser det i saken om å slå sammen høyskoler og universitet, lensmannskontor og politidistrikt. Brannvesenet kan også oppleve endringer.

Jeg er skeptisk til for sterk reduksjon i antall politidistrikt, men jeg er  mer bekymret over at de vil halvere antall lensmannskontorer.  Det betyr mye mer for nærheten til folk. En slik reform vil ikke gi raskere responstid. Det betyr at helsevesen og brann vil være først til stede på ulykker og kanskje lenge før politi. Det har vi allerede sett mange eksempler på. Det er ikke bra.

 Jeg har snakket mye med Sp sin ordfører Olav Bjørgen Bjørkås (Sp) i Flatanger siden brannen i vinter. Regjeringen vil sentralisere brannvesenet for at det skal bli mer robust. Det klages  på at lokale brannvesen ikke er god nok på rapportering. Akkurat som om det å rapportere er viktigere enn selve handlingene!

I Flatanger hadde de bare folk på deltid.

Men de visste hva de skulle gjøre! De visste hvem de skulle ringe. Evakuering og mobilisering skjedde veldig raskt. Jeg er redd for at denne reformen blir en papirtiger med lenger avstander mellom folk og de som skal utføre tjenesten; mer rapportering og mer skrivebordsarbeid. Det vil ikke gi folk bedre tjenester.

- Hvordan står Sp i denne saken?

- Mange tror at Sp bare et opptatt av å hindre kommunesammenslåinger. Det er feil. Sp er opptatt av summen av strukturendringer som bidrar til at tilbud og tjenester til befolkningen flyttes ut av lokalsamfunnene. Regjeringen ser ut til å ønske en kvikk løsning  på problemene, men det er ikke holdbart. Det er et altfor lettvint svar på komplekse utfordringer. Jeg er opptatt av summen av regjeringens politikk.

Regjeringen har en enøyd tro på at større enheter skal være løsningen. Dette utfordrer kjernen i Senterpartiets politikk med sentralisering i forhold til desentralisering, sier Marit Arnstad.

Sp og ny politikk

- Hvordan er det å være Sp i dagens politiske klima?

- Det er mye opp til oss selv å bruke de mulighetene som den parlamentariske situasjonen gir. Nå har Sp i åtte år sittet i regjering med det ansvar som følger med. Opposisjon er en mulighet til å utvikle partipolitikken.

Jeg synes det er fornuftig å veksle mellom rollene. Jeg mener det er rett at parti får prøve seg i regjeringskontorene. Regjeringsarbeidet legger stramme rammer som ikke gir de samme mulighet til å utvikle partigrunnlaget.

Nå ønsker vi å bruke den muligheten vi har fått til å utvikle vår egen politikk på nye områder. Vi må være  opptatt av å finne nye løsninger. Slike øvelser har alle parti godt av – også vi! Tilværelsen som opposisjon gir et godt grunnlag for framtidige diskusjoner.

Sp trenger igjen grundig å drøfte sin økonomiske politikk og vurdere skattepolitikken. Sp trenger å stå sterkere i distriktspolitikken Nå har vi muligheten til å ta nye grep.. Vi må redefinere litt.

Hvilke politiske løsninger må vi bruke tid på i partiet? Nå skal vi bruke anledningen. Det er ikke bortkastet å være i opposisjon. Men vi er et styringsvillig parti som gjerne ønsker posisjon igjen.

- Hvordan ser du framtida for Senterpartiet?

- Samme hva som skjer vil Sp ikke kunne bli av de største partiene, men vi har et potensiale til å vokse. Mange flere enn de som stemmer på oss er enige med mye av de vi står for når det gjelder mattrygghet, miljø, spørsmålet om levende lokalsamfunn og en fornuftig bruk av naturressusene. Jeg tror at det er rom for et parti som er opptatt av desentralisering av  makt, bosetting og arbeid. Derfor er det rom for Sp i norsk politikk framover.

Men det er opp til oss selv hvor stort dette rommet blir. Jeg kan ikke se for meg norsk politikk som et to-parti-system. Hvis vi ser på Sverige, er det en svekkelse hos Moderatarna. Men denne svekkelsen blir i liten grad fanget opp av Sosialdemokratene. Valget viste det.

Det er heller Miljøpartiet og Sverigedemokratene som fanger opp disse velgerne. Norge står ikke foran et politisk landskap med to parti, men vi vil ha seks-sju. I dag er åtte parti representert på Stortinget. Det kan også dukke opp nye parti. Jeg tror Miljøpartiet er kommet for å bli.

Vår plass i politikken er å være et talerør for distriktsinteressene. Ingen parti er så gjennomgående opptatt av det som Sp, sier Marit Arnstad.

Samferdselsminister

- Hva tenker du når du ser tilbake på nesten 16 mnd som samferdselsminister?

- Det var travelt. Jeg fikk lagt fram en nasjonal transportplan som jeg håper blir fulgt opp  hvert eneste år. De n la en ramme på totale investeringer på 500 mrd. kroner i de neste ti årene.

Det var ærefullt, spennende og arbeidsomt å få lov til å være med og legge rammene for en transportplan med et slikt omfang. Januar i fjor gikk med til forhandlinger i regjering og departement ved siden av Stortinget. Det var litt bonansa.

Det som er krevende med denne sektoren, er  at summen av forventninger  overstiger alt som er mulig å innfri. For samfunnet Norge er det ikke mulig å innfri alle ønsker samtidig.  Summen av forventninger er så mye større enn mulighetene. Det mangler forståelse for prioriteringer mellom ulike regioner og transportformer. Derfor var  det krevende å være statsråd.

Det var  en reise i forventningenes landskap. Alle vil ha pengene først over hele landet. Etterpå har jeg bevisst holdt en viss avstand til fagfeltet. Men om ei stund kan det bli aktuelt å gå litt inn i det igjen. Som statsråd får du ikke fortsette i samme komité. Vi har en representant som tar seg av Senterpartiets interesser i denne komitéen, sier Senterpartiets parlamentariske leder Marit Arnstad.

Hun er spent på budsjettet som Siv Jensen legger fram i neste uke.