Stjørdal kommune har nå satt i gang et tilbud for ungdom mellom 13 og 16 år. Fra før har de et gruppetilbud for barn mellom 8 og 12 år. Dette gruppeprogrammet som kalles BAPP (Barn av foreldre med Avhengighets- og Psykiske Problemer). Gruppen drives etter en manual som er oversatt fra Nederland, og gruppetilbudet kvalitetssikres gjennom barne- og ungdomspsykiatrien (BUP) på sykehuset Levanger. I Stjørdal kommune er det tre gruppeledere og en koordinator.

Ungdomsgruppen

Kriteriene for å være med i ungdomsgruppen er at de har foreldre med psykiske problemer og/eller rusproblemer. Det er en rekrutteringsgruppe i kommunen, samt at alle som jobber med barn og ungdom kan henvise til BAPP. Det kan være helsesøster, PPT, barnevern, skoler, barnehager eller leger. Foreldrene selv er også velkomne til å ta kontakt. Dette er et frivillig tiltak, og ungdommene må selv ønske å være med i en slik gruppe.

- Ut fra vår erfaring med barnegruppen så ønsker enkelte å fortsette etter at de er ferdig med alle samlingene. Det viser at de har et behov for å snakke med andre og finne en trygghet, sier koordinator for BAPP i Stjørdal kommune, Sidsel Storvik Nilsen.

Gruppelederne møter foreldrene og ungene før oppstart av kurset. Dette skjer oftest hjemme hos barnet/ungdommen for å bli kjent. Programmet består av 9 samlinger med barn/ungdom der hvert møte varer i 1,5 time. I tillegg er det foreldremøter før og etter samlingene til barna.

Målsetning for gruppeprogrammet

Målsetningen er å forebygge psykiske problemer hos ungdommer ved å gi dem bedre forståelse i forhold til egen livssituasjon, og møte andre med tilsvarende utfordringer. Foreldrenes problem kan lett få ringvirkninger for ungdommen. I en alder der mye skjer hos ungdommen selv er det lett å bli påvirket av foreldrene som sliter. Det å lære å takle negative reaksjoner fra omgivelsene og søke støtte er et viktig mål. Dette kan gi dem et bedre syn på seg selv, sine foreldre, og lærer ungdommene å kjenne på og bli kjent med sine egne følelser.

Trygghet gjennom åpenhet

Under gruppemøtene skal ungdommene få treffe andre i samme situasjon. Det å få snakke med andre som har det likedan kan for mange virke befriende. En føler seg ikke alene med sitt problem. Det å dele tanker og spørre hverandre gir ungdommene bedre forståelse for sin egen familiesituasjon. Selv om de vet at foreldrenes problem ikke er deres er det likevel viktig å gi ungdommene tro på at det er andre som eier problemet og at de ikke har noen skyld.

- Denne skyldfølelsen er mer utbredt blant barnegruppen, forteller en av gruppelederne, Roar Geving. Han forteller at de allerede har hatt en ungdomsgruppe.

- Det er håp om at vi med dette gruppeprogrammet kan forebygge problemer og bevisstgjøre ungdommene.

Ungdommen får også lære om hva psykisk helse /rusproblemer er. En lege vil også komme til en samling. Det er lagt opp til en trygghet rundt gruppen slik at de kan åpne seg uten å være redd.

Foreldrenes rolle

Foreldre som sliter i forhold til rus og/ eller sin psykiske helse må være åpne om dette til sine barn. Denne åpenheten er med på å øke forståelsen av familiens livssituasjon hos ungene. Alle som er med i slike grupper må få foreldrenes samtykke, få foreldrene engasjert, og slik få forståelse for ungdommens situasjon. Foreldrene må gi ungene lov til og fortelle om hvordan de opplever og påvirkes av foreldrenes sykdom.

Det er viktig at foreldrene gir anerkjennelse til sine barn og lar de forså hvordan hjemmeforhold kan påvirke barn/ungdom.

Etter gruppemøter med ungdommene vil det være foreldremøter hvor foreldrene vil bli gjort kjent med hva ungdommen har lært og hvorfor. Foreldremøtene kan gi tips til foreldrene slik at hverdagen kan bli enklere.

-Alle møter skjer etter skoletid og vil derfor ikke gå ut over skolegang. Møtene vil skje på Ungdommens Hus, tilføyer Sidsel Storvik Nilsen og legger til at målet er å gjennomføre en barnegruppe og en ungdomsgruppe pr år.