– Mye av det som sies om oss er myter. Jeg har hørt mye rart, blant annet at vi slakter lam, men det er så klart bare tull, humrer Bjørn Ivar Halstadtrø i Odd Fellow loge 108 Steinvikholm.

Vi møter Halstadtrø sammen med Odd Skjei, Jon Arne Skjei, Jan Borge Larsen og Christian Eggen i ordenes lokaler i Severin Broens gate i Stjørdal. Eiendommen eies til sammen av fire loger.

Tilbake til 1600-tallet

De forteller at opphavet til hemmeligholdet strekker seg tilbake til 1600- og 1700- tallet, da mestere og fagarbeidere slo seg sammen for å stå sterkere i opprøret mot adelen.

– De samlet seg for å støtte folket, og fungerte som et sosialt vesen som ga økonomisk støtte til barn eller enker i de tilfeller hvor forsørgeren hadde falt bort. Det er en tradisjon vi fortsatt har, selv om det økonomiske behovet ikke er like stort i dag, forklarer Eggen.

– For å være sikker på at du snakket med en fra Odd Fellow den gang, benyttet de seg av hemmelige tegn. Vi har beholdt dette som en del av våre særegenheter, tilføyer Odd Skjei.

Odd Fellow-ordenen er ikke lenger så hemmelighetsfull som den en gang var, men ritualene holdes fortsatt skjult for omverdenen. Her er Odd Skjei (f.v.), Jon Arne Skjei, Bjørn Ivar Halstadtrø, Jan Borge Larsen og Christian Eggen i ordenssalen i Stjørdal. Foto: Anette Fossmo

Fortsatt hemmeligheter

Ritualene og selve logemøtene holdes fortsatt hemmelige for omverdenen. Den dag i dag handler det selvfølgelig ikke lenger om å skjule seg for adelen, men å holde på ordenes egenart og eksklusivitet.

– Vi gjør ingenting som er farlig. Det er hemmelig fordi vi ønsker å bevare spenningen, og skille oss fra hvilken som helst vanlig klubb. For eksempel kan ikke en som er innviet nylig, delta når en som har vært medlem lengre skal rykke opp en grad. Da må vedkommende gå ut, for du skal ikke se noe du ikke har vært igjennom selv, forklarer de.

Årsaken til dette henger tett sammen med en av ordenes hovedformål, som baserer seg på egenutvikling, samt å strekke seg mot å bli en bedre utgave av seg selv. Man lærer altså på veien, også når det gjelder ritualene.

Nestekjærlighet, omsorg og vennskap

En annen stor del av Odd Fellows visjon går ut på å drive humanitært og sosialt arbeid. Dette føyer seg fint sammen med ordenes formål, som siden opphavet har basert seg på nestekjærlighet, omsorg og vennskap. Logen har egne MS-fond der de gir bort én million kroner i året.

Derfor er også hva de kan gjøre til det beste for lokalsamfunnet ofte tema under logemøtene.

– Under forrige møte vedtok vi at vi skal sponse russen med vaksine mot hjernehinnebetennelse. Tidligere har vi støttet mødrehjemmet på Skatval, Frelsesarmeen, Bua og Fides, for å nevne noen, opplyser Jon Arne Skjei.

På stumtjeneren henger kragene som ordenen bruker under sine møter. De ulike fargene representerer hvilken grad medlemmene har. Bildene i bakgrunnen portretterer ordenens tidligere overmestere. Bjørn Ivar Halstadtrø (f.v.), Christian Eggen og Jon Arne Skjei. Foto: Anette Fossmo

Logemøtene holdes annenhver mandag, med unntak av i ferier og høytider. Da treffes medlemmene først til kaffe og sosialt samvær, før det formelle skjer i logesalen. Det hele avsluttes med middag eller kveldsmat.

I tillegg engasjerer ordenen ungdom til å delta i samfunnsnyttig arbeid. Via European Youth Tour plukker de hvert år ut kandidater fra videregående skoler som skal lage en presentasjon rundt et bestemt tema. Vinneren får en ukestur til Island og USA, der de blant annet besøker FN.

Ikke for ateister

En av reglene under logemøtene er at alle har på seg mørk dress. Årsaken er at det ikke skal være noe forskjell på medlemmene, og at alle skal fremstå som like.

Per i dag er medlemmene en blanding av alle typer mennesker, med ulike yrker, religion og livsstil.

– Det spiller ingen rolle hvem du er eller hva du jobber med, her er alle velkomne. De eneste kriteriene er at du er fylt 21 år og anerkjenner troen på et høyere vesen. Om det er en spesiell gud, eller naturen i seg selv er likegyldig. Men du kan ikke være ateist, opplyser Jan Borge Larsen.

Odd Fellow har loger lokalisert over hele verden, og i Norge er det totalt 10.822 medlemmer fordelt på 286 loger på 87 forskjellige steder i landet.

I Stjørdal er det totalt 45 brødre, med et tilsvarende antall i den kvinnelige logen Rebekkasøstrene. Begge logene opplever for tiden en vekst i medlemstallet.

– Vi erfarer at flere som har flyttet til Stjørdal, opplever det gode, sosiale samværet i logen som svært verdifullt når de kommer til et nytt sted, fortsetter Jan Borge Larsen.

Slik blir man medlem

Tidligere måtte man bli anbefalt, og to medlemmer måtte gå god for deg hvis du skulle bli medlem. Nå holder det å sende inn en søknad, enten via ordenes hjemmesider eller ved å ta kontakt med et av medlemmene.

Det sosiale ved ordenen verdsettes, og i ettermøtene holdes det ofte foredrag av alt fra personer som har kjørt motorsykkel til Kasakhstan, til prester som snakker om hverdagsetikk.

Til årets julemøte venter underholdning fra Chand Torsvik, rakfisk og lokalt maltøl.

Hvis noen skulle være nysgjerrige på hvordan det ser ut i ordensbygget, eller vurderer å melde seg inn i logen, holder ordenen venneaften. Da er lokalene åpne for publikum.

– Salen er pyntet til 98 prosent og vi viser frem nesten alt. Det kan sammenlignes med åpent hus, og vi åpner dørene slik at folk kan komme og se hva vi holder på med. Dette ville vært utenkelig for noen år siden, forteller medlemmene.