Dette skal gjøre det enklere å utarbeide strategier for hvordan elevene både i ungdomsskolen og i den videregående skolen kan få et bedre rådgivningstilbud. En forhåndsstudie gjort av Møreforskning viser at det finnes flere utfordringer, men at de for Nord-Trøndelags del er mer generelle enn avhengig av hvilken skole det er snakk om. For eksempel har mange av skolene ikke satt kompetansekrav til rådgiverstillingen.
I følge Opplæringsloven skal skolene jobbe systematisk og helhetlig for å sikre en tilfredsstillende rådgivertjeneste.
Svarene som har kommet inn i forstudien gjør at Møreforskning konkluderer med at disse sidene av rådgivningstjenesten bør studeres nærmere:
• Det systematiske, planmessige arbeidet
• En strategiplan/handlingsplan for rådgivertjenesten
• Bruken av resultatene fra elevundersøkelsen internt ved skolene
• Intern evaluering av rådgivertjenesten
• Kompetansekrav til rådgiverne
• Opplæringslovens presisering av elevenes rett til både sosialpedagogisk rådgivning og utdannings/yrkesrådgivning og sammenhengen mellom rådgivningen, særlig der ansvarsområdene er fordelt på flere ansatte
- Dette er en gyllen mulighet til å skaffe oss mer kunnskap om en av de aller viktigste jobbene som gjøres ved skolene. Denne kunnskapen kan vi bruke til å gi ungdommene våre enda bedre veiledning og støtte på veien videre i skolen og i livet, sier fylkesråd for utdanning Anne Marit Mevassvik.
Resultatet av evalueringen får konsekvenser for både det praktiske arbeidet ved skolene og for politikken som skal vedtas senere i alle de tre fylkene. Utdanningsdirektoratet og det nasjonale fagorganet VOX er økonomiske bidragsytere til prosjektet.
I den videregående skolen, som drives av fylkeskommunene, har elevene rett til nødvendig rådgivning om utdanningstilbud, yrkesvalg og om sosiale spørsmål. I ungdomsskolen (kommunenes ansvar) skal det i tillegg legges særlig vekt på rådgivning om ulike muligheter og retninger i den videregående skolen og hvilke valg eleven har.