Alle reder og egg er fredet i hekketiden ved lov. Normal adferd tilsier at mennesker skal la fugler som hekker være i fred på reirene. Dette gjelder tydelig ikke for dem som driver innen skogsdrift. Nylig ble hyttefolk oppmerksomme på maskiner som drev uttak av tømmer i Bulandet. Samtidig som maskinene hogde ned skogen og kjørte i undervegetasjonen, ble det hørt og sett oppskremte fugler.

Flere av disse var midt i sin hekkeperiode og hadde trolig unger i eggene eller utklekte unger. Fagleder Naturmangfold i Norges Naturvernforbund, Arnodd Håpnes uttaler at denne praksis av skogsdrift er uakseptabelt og en sak som Naturvernforbundet jevnlig tar opp med skognæring og myndigheter.

Vil endre praksis i skogen

- Vi er sterkt kritisk til skogsdrift i denne perioden og mener skogen skal få være i ro i hekke- og yngleperioden om våren og forsommeren. Hekke- og yngletidsfredning må ivaretas også i skogbruket. Naturvernforbundet krever hogstforbud og stans i skogsveibygging i perioden 15. april til 15. juni, påpeker Håpnes.

- Det kan her være snakk om flere drepte fugleunger i redene. Hva sier lovverket?

- Det er heldigvis ikke lov å skyte nyfødte fugleunger, og gjøres det vil vedkommende risikere tiltale for miljøkriminalitet. Paradoksalt nok er det tillatt å hogge ned skogen med reir og dermed drepe fugleungene, uten at det får konsekvenser, sier Arnodd Håpnes i Naturvernforbundet. Han legger til at det burde vært forbudt å drive skogsdrift i perioden fra 15. april til 15. juni. Fugler og dyr trenger ro i hekke- og yngleperioden.

- Vi tror heller ikke på plukkhogst i slike tilfeller, ettersom en entreprenør ikke vil kunne se hvor det er reir eller hvor ikke flygedyktige fugleunger sitter. Det er ikke lov å samle egg eller drive jakt (med få spesielle artsunntak) om våren, fordi det er den mest sårbare tiden for det biologiske mangfoldet i naturen. Dette er noe de aller, aller fleste har stor forståelse for og selvfølgelig respekterer, av hensyn til en spesielt sårbar tid i naturen.

- Hvordan kan en skogsentreprenør ukritisk hugge trær under fuglenes hekking?

- Skognæringen har greid å omgå alle reguleringer og forbud i hekke- og yngleperioden. Og det hogges hardt i denne særlig sårbare perioden, så mengder med fugleunger dør og reir og egg ødelegges. Naturvernforbudent synes det er underlig at skognæringen selv ønsker å fortsette med dette og framstå så lite naturvennlig, med tusenvis av fugleunger og andre dyr på samvittigheten. Og det er selvfølgelig langt fra bærekraftig når en næring opptrer på denne måten.

Vil ha forbud mot vårhogst

Naturvernforbundet har lenge arbeidet for å få et forbud mot skogsdrift i en tidsbegrenset periode på våren. Blant annet i forbindelse med Landbruks- og matdepartementet sin revidering av skogloven.

- Vi har også argumentert for å innføre et slikt forbud i arbeidet med handlingsplanen for å sikre biologisk mangfold i norsk natur. Ikke minst har man forsøkt å få dette som regler i skogsertifiseringsordningen, men her legger skognæringen, som i mange andre viktige miljøsaker det døve øret til og fortsetter det vi kaller en miljøfiendtlig praksis, sier Håpnes.

Konsekvensen er at mange fugleunger og reir og egg ødelegges som følge av skogsdrift om våren. NNV synes det er underlig at en næringsaktør som påvirker over 30 % av landarealet får gjøre dette uten de krav alle andre må forholde seg til gjennom Naturmangfoldloven.

- Hvilket lovverk viser dere til for å få slutt på dette, Håpnes?

- Blant annet er § 6. om generell aktsomhetsplikt tydelig, der det blant annet står: «Enhver skal opptre aktsomt og gjøre det som er rimelig for å unngå skade på naturmangfoldet». Dette slipper skogbruket å forholde seg til. Det er selvfølgelig noe vi ønsker skal endres. Skogbruket er en næring som kan bli mer miljøvennlig. Nå er den langt unna å være det. Dette er ett av mange punkter skogbruket må bli mye bedre på hvis de skal bli mer bærekraftig og ha troverdighet blant forbrukere, sier fagleder i Norges Naturvernforbund Arnodd Håpnes.

Kommunen viser til praksis i skogbruket

Skog- og utmarksrådgiver i Stjørdal kommune, Stian Almestad sier skogbruk er ei helårsnæring som drives innen rammen av nasjonalt lovverk, sertifiseringskrav og politiske retningslinjer. Han viser til at det er innenfor dette ingen generell begrensning om hogst grunnet årstid. Han viser til at handlingsrommet til næring og forvaltning ligger innenfor denne rammen.

- Er det greit at reder med fugleegg og unger frarøves livets rett, Almestad?

- Naturmangfoldloven pålegger skogbruket en aktsomhetsplikt i forbindelse med sin virksomhet. I dette ligger det blant annet at næringen skal skaffe seg oversikt over spesielt viktige fuglebiotoper som er dokumentert og kartfestet i tilgjengelige databaser og ta hensyn til disse. Som kommunal skogansvarlig oppfordres skogbruket å utøve aktsomheten gjennom å unngå hogst i skogtyper med høyt artsmangfold i yngletiden, slik som i flersjikta lauvskoger, noe skogbruket også etterstreber. Homogene granbestand har lavere artsmangfold. Slike områder prioriteres i yngletiden.

Skogbruket er også underlagt systemer for å ivareta lokaliteter med spesielt høy artsdiversitet gjennom egne nøkkelbiotopregistreringer og naturtyperegistreringer i skog. Disse baserer seg på vitenskapelig kartleggings-metodikk. I mange av disse lokalitetene skal det ikke drives kommersielt skogbruk. Hekkelokaliteter til rødlista fuglearter i skog skal også hensynstas, som for eksempel hønsehauk. Rundt slike lokaliteter skal det ikke foretas forstyrrelser fra skogbruket i perioden 1. mars til 31. juli, nettopp av hensyn til ro i hekketiden til en sårbar art. Slike lokaliteter er også skjermet fra hogst, påpeker Almestad.

Gjelder ikke vanlige arter

Ved å unngå hogst i de mest artsrike skogene og til trua arter i yngletiden, gjenstår «vanlige» arter i ordinær skog som i hovedtrekk ikke er truet. Skogbruket skal også her ta ulike hensyn for å ivareta elementer som fungerer som viktige livsmiljøer for vanlige arter i skog.

- Her har skogbruket etter min mening mer å gå på, uten at det trenger å gå utover lønnsomheten i drifta. Min kjepphest i denne sammenhengen er at skogbruket må bli enda flinkere til å etterstrebe gode og stabile kantsoner rundt bekker, myrer og tjern. Gjennom å ivareta flersjikta og fleraldrede kantsoner, vil effekten av hogsten reduseres, binde skog og landskap sammen og det er positivt for en rekke arter. Kantsoner fungerer som viltkorridorer, gir skygge og skjul, og ofte er det i slike soner at en finner størst artsmangfold og ynglende fugler i ordinær skog. Det er uansett vanskelig å unngå at enkelte hekkende fuglepar blir forstyrret i yngletiden av skogbruket. Som kommunal lovforvalter er det ikke min oppgave å ta stilling til en diskusjon som går utover gjeldene lovverk, men jeg kan forstå at folk kan reagere på hogst i yngletiden. Det blir et etisk spørsmål. Samfunnet har her gjort en risikovurdering og valgt å åpne opp for kommersielt skogbruk og annen landbruksvirksomhet.

- Men Naturmangfoldloven og Grunnloven sier vel noe om dette?

- Fordelene skogbruket genererer til samfunnet blir vurdert som større enn de negative sidene. Foredlingsindustrien er avhengig av jevn tilførsel av virke hele året, og det er mange arbeidsplasser som er avhengig av tilgang til trefiber fra skogen. Det vil nok alltid være et miljødilemma i bildet. Det som er viktig er at skogbruket etterstreber god miljøpraksis, og etterlever vedtatte miljøkrav for at samfunnet skal fortsette å akseptere et aktivt skogbruk på måten vi kjenner det i dag, sier Stian Almestad, skog- og utmarksrådgiver i Stjørdal kommune.