I løpet av forsommeren skal den første gruppen med SPF-besetning (Spesifikk patogenfri gris) være på plass.
Forlot sikre jobber
Det var i 2005 ekteparet tok med seg familien fra Grenland opp til Frosta for å overta gården til Gerd Toves foreldre. Potet var den gangen hovedproduksjon, med gris og korn i tillegg.
– Vi tok over driften slik den var. Og vi var fra første stund klar over at skulle vi drive med gård, så måtte det være inntektskilden for begge. Vi forlot sikre jobber, begge er ingeniører og ingen av oss har utdannelse innen landbruk. Derfor var far og bror til Gerd Tove til god hjelp i oppstartsfasen, forteller Gerd Tove og Erling.
Gir robuste griser
De fant ut at inntekstgrunnlaget på Hogstad Øvre måtte økes, og valget falt på å intensivere driften med gris. Et nytt grisefjøs kom på plass i 2007, supplerte med det tidligere, og siden har det vært drift med kombinert besetning.
Volumet har ligget i underkant av konsesjonsgrensen. Satsningsområdet har vært en foredlingsbesetning med rasen norsk landsvin. En ren avlsbesetning der genetikken fra mordyret foredles. Norsk landsvin regnes som et av de beste avlsvinene i verden og Norsvin driver utstrakt eksport av gener og sæd til andre land.
Norsvin er ansvarlig for kontrakt med produsentene og driften blir foretatt etter deres instrukser for foredlingsbesetninger.
Startet sanering
Med denne måten å drive griseavl på blir kvaliteten stadig en hakk bedre.
– Vi plukker ut de beste purkene fra hvert kull, og de blir befruktet med sæd fra de beste rånene. Foredlingsproduksjon er øverst i avlspyramiden, etter det kommer formeringsbesetning der det ofte krysses inn fra rasen yorkshire, forteller paret.
De forklarer at videre kommer alminnelig bruksbesetning hvor duroc normalt benyttes som farrase i produksjon av slaktegris.
- Nå kommer et krav om at all produksjon i foredlingsbesetningene må være SPF innen utgangen av 2024, derfor holder vi nå på og tømmer fjøset og slakter suksessivt etter oppnådd størrelse, forteller produsentene på Hogstad Øvre.
Noen vil slutte
Å foreta en slik sanering kan for dem komme oppimot to millioner kroner.
– Det er et betydelig beløp og vi kan regne med seks til åtte år for å få nedbetalt investeringen. Norsvin er med og støtter til innkjøp av purker. Innovasjon Norge har ikke kommet med støtteordninger, men vi håper det kommer.
Gulrota er derfor at grisene skal vokse bedre på mindre fôrmengde.
– Vi er heldige ved at vi har en sønn som tar utdannelse ved Landbrukshøgskolen på Ås, som har signalisert at han vil overta. For de som er oppe i alder og ikke har noen til å overta, vil trolig en del avlsprodusenter gi seg med de nye påleggene.
Bringebær en god nummer to
I 2015 startet ekteparet med bringebær, noe som er blitt en vesentlig del av gårdsdriften. Arealet som er tatt i bruk er 12 dekar med tunnel og to dekar friland. Produksjonen blir i hovedsak levert til Bama, anslagsvis 15 tonn. En liten del blir fryst inn og levert til RåGo for videresalg utover vinteren.
– Som for de fleste så har det vært utfordring med arbeidskraft gjennom pandemien. Vi har vært ganske heldige siden plukkesesongen starter først i midten av juli, og da var de fleste formalitetene på plass. Bærsesongen strekker seg ut august og vi har noen ansatte litt lengre for å klippe ned plantene, forteller Erling og Gerd Tove og tilføyer:
– Til pollinering anskaffer vi hommelbôl for å ha i blomstringstida. Vi har noen bikuber, men de liker seg generelt dårlig inne i de 170 meter lange tunnelene, sier Erling Hagen.
Bringebærplantene har en syklus på ti-tolv år før de må skiftes ut.
Godt nabosamarbeid
Gårdens dyrka areal er på 280 dekar. På en del av arealet blir det produsert i overkant av tohundre tonn industripotet til Hof. 50 dekar blir bortleid til løkproduksjon. Resten av arealet brukes til kornproduksjon.
– Korn blir vel på en måte nødvendig vekstskifte, samtidig som det er nyttig til spredeareal av gjødsel. Vi har en gammel skurtresker fra 1990 som gjør nytten under innhøstingen av korn. Ei gårdstørke kan ta imot ferdig tresket bygg. Godt naboskap og samarbeid med Gerd Tove’s brors familie, gjør produksjon av korn og potet mulig uten for store investeringer, forteller Erling og Gerd Tove på Hogstad Øvre.