Dette er stjørdalingens historie fra et liv innen luftfarten

Like ved Mælbrua, og midt i krysset hvor alle veier møtes på Prestmoen, bor Per Jarle Ingstad sammen med kona og deres tre hunder, som møter oss i døra denne kalde vintermorgenen.

– Huset er bygd opp på hjemgården. Jeg synes det er fint her, akkurat slik jeg vil ha det med nærhet til elva og flyplassen, sier Ingstad.

Den første terminalen

Interessen for luftfart beskriver Ingstad som tilfeldig. Som barn vokste han opp på Prestmoen han i dag eier, like ved flyplassen hvor det var militær flyskole og man kunne høre Saab 91 Safir, et svensk enmotors militært og sivilt trenings- og forbindelsesfly, gå i luften frem til 1982.

– Værnes var en spennende plass, og jeg tror interessen for luftfart har ligget der ubevisst hele tiden, forklarer han.

Under studier begynte Ingstad i 1980 som vikar på Værnes. Her fikk han arbeide på terminalen som ble åpnet i 1965. En tyskerbrakke, som var den første terminalen for sivil trafikk fra 1952, ble benyttet til tollklarering ved ankomst utland. Den gang var det Spantax som fløy solhungrige trøndere til syden.

– Jeg husker tollerne på den tiden. Når passasjerer hadde med seg sprit tok de bare med seg flaskene på trappa og tømte dem, det gjør de ikke i dag, sier Ingstad og ler.

– Spennende

Ny terminal, dagens utenlandsterminal, stod ferdig i 1982, og åpnet dørene for flere ansatte. På den tiden hadde Ingstad i grunn bestemt seg for å skifte retning, men i stedet ble han tilbydd en fast stilling.

– Det var fremdeles luftfart, og for meg var det spennende. Det var en sikker og stabil bransje, og det å komme inn i SAS var givende, forklarer han.

Videre banet denne yrkesveien flere muligheter. Blant annet fikk Ingstad være med på innflytting i den nye terminalen, og prøve seg i nye stillinger.

– Våren 1992 fikk jeg være med å delprosjektere hovedterminalen som sto klar i 1994, og i 1993 overtok jeg ansvaret for bakkehåndteringen på Værnes i SAS, sier han videre.

Terror forandret luftfarten

Den 11. september 2001 falt tvillingtårnene, som var to av Verdens handelssenter sine syv bygninger i New York, som ble rammet av terrorangrep. Dette var noe som skulle påvirke luftfarten verden over.

– Terroren i New York endret det hele. Jeg var selv på Værnes den dagen, og ble vitne til det hele på TV-skjermen. Vi visste allerede da at dette ville påvirke luftfarten. Det ble strammet inn noe voldsomt etter det, og siden har det blitt strengere. De som vil gjøre noe galt er i stadig utvikling. Dette krever at luftfarten også alltid er det, forklarer han.

Ifølge Ingstad, ble han værende på Værnes frem til 2001. Etter det startet det som skulle bli ni år med pendlevirksomhet til Oslo som driftsdirektør.

– Her hadde jeg ansvar for SAS sine 15 norske linjestasjoner, fra Svalbard i nord til Kristiansand i sør med omkring 900 ansatte. Jeg begynte på høsten, og da gikk det egentlig slag i slag, sier han.

Sammenslåingen

I løpet av de ni årene Ingstad var direktør i Oslo var det mye som hendte. Noe av det han minnes som store hendelser var blant annet den mye omtalte Linate-ulykken hvor et SAS-rutefly og et privatfly krasjet på rullebanen i Linate den 8. oktober 2001.

Ulykken var fatal med 118 omkomne, og fire alvorlig skadde. Selv i dag defineres den som den nest dødeligste flyulykken i Italia.

– Det var en spesiell opplevelse å være del av SAS sin norske krisestab, men likevel en god erfaring å ha med seg, sier Ingstad.

Samme år startet også oppkjøpet av Braathen, som i mange år hadde levd godt sammen med SAS som konkurrenter. SAS og Braathen hadde begge sine egne brakkeorganisasjoner, og høsten 2002 ble de slått sammen. - Det var en veldig spennende og hektisk tid. Dessverre fikk ikke alle være med videre i det sammenslåtte selskapet, noe som i seg selv var en utfordrende og tung prosess. Vi hadde i mange år frem til oppkjøpet vært konkurrenter, men samtidig også "flyplasskollegaer". I ettertid fikk heldigvis mange seg jobb i Røros Flyservice, som etablere seg rundt omkring i landet i takt med Norwegian sin vekst, forklarer han.

Vurderte å flytte

Ingstad skjenker kaffe før han setter seg ned. Opp i fanget hopper hans yngste hund, den han omtaler som "lisjbanet". Han har drevet mye med jakt og har hatt hund store deler av livet, men yngstehunden er spesiell.

– Min kone kom hjem sent en kveld og gikk ned til hundene. Da var det plutselig en valp der. Billie var den eneste, og har nok blitt litt bortskjemt av den grunn, sier han og ler.

Reising til Oslo stjal mye av tiden, og ekteparet vurderte å flytte sørover. På grunn av barna valgte de å bli, noe han ser er litt ironisk i dag, ettersom begge barna er godt etablert i Oslo.

– Etter ni år med pendling kjente jeg at kroppen hadde behov for å gjøre noe annet. og jeg sa opp jobben i SAS senhøsten 2010. Jeg hadde en plan om å finne på noe helt annet utenfor luftfarten. Tilfeldighetene førte til at jeg startet som operativsjef i Avinor på Værnes i januar 2011, og fra våren 2012 til høsten 2013 fungerte jeg som lufthavnsjef, forklarer han.

En utrolig reise

Høsten 2014 skulle Avinor starte et effektiviseringsprogram, og Ingstad var tilbake på nok en runde med pendling, nå som prosjektleder.

– Det var veldig gøy å lære å kjenne hele organisasjonen i Avinor; kanskje var det noe med det å prøve seg på nye oppgaver. Programmet ble ferdig våren 2016, og da hadde vi fått effektivisert og omorganisert en god del, sier han.

Omorganiseringen førte med seg nye muligheter for Ingstad, og videre sa han opp jobben på Værnes for å gå inn i en avdelingslederstilling på hovedkontoret i Bjørvika.

– Her fikk jeg sjøsette en ny organisering som et resultat av effektiviseringsprogrammet jeg anså som både spennende og givende. Avtalen jeg inngikk var likevel tidsbegrenset da pendling ikke var det jeg så mest frem til. Etter 2,5 år valgte jeg å slutte og gikk inn i en rådgiverstilling.

Kort tid etter ble han bedt om å fungere som lufthavnsjef ved Haugesund lufthavn, som skulle settes ut på tjenesteanbud til private aktører. Dette pågikk i et drøyt halvår. Våren 2020 ble Ingstad spurt om å påta seg rollen som lufthavnsjef, denne gang på Evenes i sammenheng med etablering av kampflybase.

– Reisen har vært utrolig interessant og spennende. Avinor er en viktig tjenesteleverandør for forsvaret, og oppdraget på Evenes er enda ikke avsluttet da jeg fremdeles har det operative ansvaret overfor Luftfartstilsynet. Folk flest er nok ikke klar over hvor mye luftfartsbransjen har endret seg, og da tenker jeg spesielt for den delen av bransjen som er konkurranseutsatt. Jeg mener jeg har vært heldig som har vært med på reisen siden 1980, forklarer han videre.

Vil prioritere fritiden

Årene går fort og for Ingstad begynner det å nærme seg det punktet hvor det er viktigere å prioritere hans mange fritidsinteresser. Han ser for seg et drøyt år til i Avinor. Etter over 40 år innen luftfarten, hvorav 15 år med pendling, får det være nok, og livet går inn i en ny fase.

– Når jeg slutter vil jeg prioritere fritidsaktivitetene hvor hundene har en viktig plass; de har vært en av mine store interesser. En av mine hunder kvalifiserte seg til NM-finalen for fuglehunder på Kongsvold i 1993, og det samme året ble han kåret til årets irsksetter. Jeg liker å holde meg aktiv gjennom ski, sykling og løping. Vi har også hytte på Storlien, enn så lenge. Med begge barna godt etablert i Oslo skal man ikke se bort ifra at hytta blir byttet til et husvære noe lenger sør i landet. Det er utrolig mange flotte skidestinasjoner sørpå også, sier han.

Selv om Ingstad innrømmer at mye av hans interesser har måtte vike for familie og arbeid, angrer han ikke på yrkesvalget og livet som har fulgt med.

– Jeg angrer ikke på tiden jeg har brukt. Det har vært givende å bli kjent med så mange folk og luftfartsmiljøet i Norge er ikke stort. Man treffer mange nåværende og tidligere kolleger når man reiser rundt omkring i landet, og det i tillegg til å følge bransjens utvikling har vært svært givende, avslutter han.