– Jeg synes det er veldig høye tall. Det er helt klart bekymringsfullt at man får så mange meldinger rundt omsorgssituasjonen for barn og ungdom i Stjørdal, sier avdelingsleder for Stjørdal helsestasjon og skolehelsetjeneste, Sissel Humstad.

Mange har det tøft

Det har vært en markant økning i bekymringsmeldinger for barnevernstjenesten i Stjørdal i 2021. I løpet av fjoråret ble det meldt inn 416 bekymringsmeldinger, og innen tredje kvartal hadde tjenesten mottatt 504 bekymringsmeldinger.

– Det er bekymringsfullt at så mange barn og unges hverdag oppleves som bekymringsfulle og ikke gode nok. Dette er også noe som vi ser i vår hverdag, spesielt i skolehelsetjenesten. Der kan de selv gi uttrykk, forklarer Humstad.

Tallene tyder på at mange har det tøft og har utfordringer på hjemmebane og i hverdagen ellers. Dette inntrykket kjenner avdelingslederen igjen via den daglige kontakten med elever i skolen.

– Flere opplever utfordringer på hjemmebane, men også i vennesituasjoner, sier hun.

Flere faktorer 

Det kan være flere faktorer til den økende trenden. Tidligere har det blitt pekt på at flere har blitt flinkere til å melde ifra, men det kan også tyde på at mye har gått under radaren tidligere.

– Kommunen har hatt mye fokus på dette, og jeg tror det har bidratt til at flere sier ifra. Dette er nok en mangefaktuell årsak. Det handler i stor grad om de sårbare barna og familiene, om økonomi, nettverk og relasjoner som kanskje ikke har blitt pleid på grunn av koronasituasjonen, forklarer Humstad.

Selve nedstengingsperioden varte imidlertid ikke så lenge, men restriksjonene i samfunnet har vært langvarig og satt sine preg på arbeidsplasser, fritidsaktiviteter, økonomi og livet ellers.

– Familier har ikke kunne støtte opp på grunn av risikogrupper og det er mange som har vært arbeidsledig. Idrett og aktiviteter vært reduserte i lange perioder, sier hun videre.

Alkohol og samlivsbrudd

Av de 504 bekymringsmeldingene, har 495 blitt undersøkt. Henleggelsesprosessen har gått ned, og det kan tyde på at de fleste meldinger konkludert med undersøkelse. Dessverre er det også skjedd en økning i alvorlighetsgraden i sakene, da særlig innen rus og psykiske helse.

– Mange har vært hjemme, og alkohol har kanskje vært lettere å ty til. Dette skaper redsel hos barn. Ungdomsmiljøene har det også vært jobbet mye med, forklarer Humstad.

Det som peker seg ut i flere av sakene er at de er knyttet til samlivsbrudd. Det er ikke nødvendigvis bruddet som medfører barns smerteuttrykk, men hvordan foreldrene håndterer situasjonen.

– Hovedoppgaven er å gjøre det smertefritt for barna. Det er ikke barna som velger et brudd, de blir ufrivillig med på lasset. Barna må i fokus, det å få barn er et livsvalg og da må man svelge noen kameler, sier Humstad videre.

– Hvilke råd har du til foreldre som står ovenfor barnefordelingssaker?

– Involver barna i det som skjer, tilpass informasjonen etter alder. Felles fokus på oppdragelse er viktig og som sagt, og ikke lag for mye ut av små bagateller. I helheten er det ikke så viktig, barna trenger trygge foreldre som står sammen.