Berørte høringsparter i tilknytning til Storvika og Molovika har frist til 4. juni til å fremme uttalelser til reguleringsplanen for Storvika og omegn. Det vakte sterke reaksjoner da planforslaget viser seg å bety at en god del hytter muligens må rives.

Nystiftet hytteeierforening

To av hytteeierne ved Molovika, Bjørn Wærnes og Per Johan Evensen er skjønt enige om at private hytter ikke er til hinder for utøvelse av friluftsliv. Gjennom flere tiår har de eid hytte og fulgt tett badegjester på tur, økt trafikk av biler fra privat- og næringstransport. De har opplevd at et gassanlegg ble etablert uten forhåndsvarsel og utredning av faremomenter. Nå kjemper de for retten til fortsatt å kunne nyte fritiden på sine hytter ved Molovika.

LES OGSÅ: Må kanskje rive hytter

- Vi leverer nå samlet en godt begrunnet uttalelse innen fristen 4. juni, der vi via en nystiftet hytteeierforening i Storvika påpeker de positive sidene med private hytter i området. Ved flere tilfeller er det avverget skogbrann, det er tatt hånd om skadede personer og ikke minst er det ryddet søppel og knust glass gjennom flere tiår av hytteeiere i området, sier Wærnes og Evensen.

Det er i hovedsak hytter i tilknytning til tidligere feste- eller eiekontrakter fra gårdsnummer 82, Avelsgård, som nå leverer en samlet uttalelse til Etat teknisk drift i Stjørdal kommune. Uttalelsen vektlegger spesielt hytter som er foreslått definert som «grønnstruktur» med foreslått erverv fra kommunens side, i hovedsak lokalisert på sørlig del av Sutterøberget mot Molovika og Brynildvika.

I høringsuttalelsen signert Georg Klefsåsvold på vegne av hytteforeningen påpekes det at ingen per dags dato ønsker å avhende sine hytter. Denne holdning er uavhengig av størrelsen på eventuelle økonomiske kompensjoner.

Bjørn Wærnes blir oppgitt over at Stjørdal kommune peker på private hytter som et problem. Han mener det er andre anlegg og aktiviteter som utfordrer friluftsområdene mot fjorden. Her ved et fjell-lager rett øst for Molovika.

Allmennhetens bruk

Allmennhetens bruk av området står sentralt i reguleringsplanen som kommunen nå fremmer. Kommunen påpeker i sitt utsendte nabovarsel at gang- og sykkelveger og ønsket trase for fremtidig stisystem langs fjorden er under utredning.

- Administrasjonen og rådmannen må ved selvsyn kunne se at det er nærmest umulig å skape en fremtidig sti over bergene fra Molovika til Storvika uten større tekniske inngrep. En universell utforming vil være svært vanskelig å opparbeide tatt i betraktning stigninger og høyder, sier Bjørn Wærnes.

Han har sin hytte rett opp for Stjørdal Båtforening sitt anlegg. Per Johan Evensen sin hytte ligger rett nord for LPG-anlegget og gasskula ved Molovika. Tankene er fylt opp med propan til benyttelse i veksthusnæring og hos kyllingprodusenter. Det samme gjelder en hytte eid av G. Klefsåsvold, altså i et område der hytteeierne i likhet med allmennheten er blitt pålagt håndhevelse av sikringssoner som igjen begrenser fri bruk av varme og grilling i friluftsområdet.

- Vi må jo se realitetene i øynene i sakens anledning, sier Bjørn Wærnes og Per Johan Evensen og peker på etableringen av gassanlegget og propananlegget som en langt større hindring i Molovika med nærområder enn de private hyttene.

- Men kan ikke private hytter oppfattes som mindre attraktivt for utøvelse av friluftsliv?

- Det føler ikke vi er en problemstilling. Ettersom folk fritt kan bevege seg på svaberg, i skogen og på strender kan det ikke være det. Til tider kan vi ha opplevd private med egne ærend ved hyttene. Nå har kommunen anlagt et offentlig toalett med grei standard, vi ser ikke at kommunen skulle finne større alburom for utøvelse av friluftsliv ved å erverve våre private hytter. Igjen påpeker vi at tilstedeværelse av hyttefolk har hindret både skogbrann og hærverk. Nå må Stjørdal kommune la sitt fokus rettes mot tilrettelegging og vedlikehold av det allerede etablerte, i stedet for å rette uheldig fokus mot private hytter, sier Evensen og Wærnes.

De synes det er motstridende å bruke offentlige ressurser på erverv av områder hvor ferdsel og tilgang uansett må begrenes på grunn av topografi og områdets karakter.