- Det er ikke samme yrket lenger.
Leif Almåsvold har forlatt verkstedet til Elesco på Hognesaunet i Stjørdal. Gudåbyggen, som har blitt stjørdaling, lukket verktøykassa for aller siste gang nylig. Med det var 48 år som elektroreparatør over. 48 år der han har møtt titusenvis av mennesker i Stjørdal, Meråker, Selbu og Tydal.
- Jeg pleier å si at jeg er bedre kjent i Meråker enn meråkerbyggene, sier Almåsvold.
Han har vært i de fleste hjem. På leting etter store og små elektriske feil har han kommet på hjemmebesøk. Det har han gjort siden han startet i bransjen i Stjørdal i 1975.
Andre priser
TV-starten kom helt tilbake til tidlig på 1960-tallet.
- TV´en kom til Norge i 1960. Jeg husker da vi fikk svart-hvit-TV hjemme. Det var den dagen Kennedy ble skutt – 22. november i 1963, mimrer Leif Almåsvold. Han husker også prislappen.
- Den kostet 1.995 kroner. Den gangen var det veldig mye penger, mye mer enn en brutto månedslønn, sier Leif Almåsvold. Fargefjernsynet kom for øvrig til Norge i 1971, og da var Almåsvold allerede ferdig utdannet reparatør.
Interessen for TV førte han til yrkesskolen i Stjørdal. Den gangen fantes det radio- og TV-linje.
- Min første jobb var på Røros. Der startet jeg i 1970. Jeg husker at månedslønna var 2.000 kroner den gangen. Men prisene var litt annerledes også. Jeg kjøpte klippekort på middag på Vertshuset på Røros og betalte 70 kroner for ti middager, minnes Almåsvold og drar på smilebåndet.
Tunge tak
Fem år senere hadde han litt «heimlengsel» og da passet det perfekt med jobb hos legendariske Ola Kvam. På verkstedet i andreetasjen i det som er kjent som det gamle «Cubus-bygget» i Kjøpmannsgata 34. I sju år var Leif Almåsvold ansatt hos Kvam. I 1982 tok han over verkstedet sammen med kompanjong Sverre Bjerkås. Da ble Stjørdal Servicesenter etablert, og arbeidsdagene ble om mulig enda litt lengre.
- Jeg drev firmaet sammen med Sverre i fire år. Etter det ble det tolv år helt alene. Da var det mange tunge tak, forteller Leif Almåsvold.
Han har buksert med tunge ting i mange tiår. TV´er, oppvaskmaskiner, vaskemaskiner. Ikke akkurat det enkleste å frakte alene.
- Noen episoder husker jeg bedre enn andre. Jeg skulle se på en TV i Meråker en gang. 36-tommers farge-TV av den gamle sorten var ikke bare-bare å frakte. Da jeg skulle ta den inn på verkstedet i postbygget var den temmelig tung ja. Jeg drev alene den gangen, men tok en runde og kikket etter vaktmesteren for å få litt løftehjelp. Da jeg ikke fant han så tenkte jeg: «farsken heller». Etter noen temmelig tunge rykk fikk jeg den sannelig opp på arbeidsbenken. Da jeg så på eska etterpå sto det 80 kilo, og en 36-tommers TV var temmelig omfangsrik og vond å få tak på, sier Leif Almåsvold og viser armspennet med hendene.
- Ingen varige skader etter alle de tunge løftene?
- Nei, det har gått brukbart. Jeg hadde litt isjias en gang, men det er mange år siden.
Foretrekker papirløst
De siste årene som reparatør har Leif Almåsvold vært ansatt i firmaet Elesco. Det er å foretrekke ifølge 70-åringen.
- Det var veldig godt å «bare» være ansatt. Da slipper man iallfall alt papirarbeidet. Leif Almåsvold forteller om lange arbeidsdager. Når han i tillegg var sin egen sjef var det ikke bare reparasjoner som tok tid, men også alt det administrative. Noe av det irriterer han fortsatt.
- Det er mye å holde styr på for å administrere en bedrift. Fortsatt har jeg nok noen hundretusener utestående hos mennesker som ikke har betalt for oppdragene, sier Almåsvold.
I «alle» Meråker-hjem
Papirarbeidet sluttet han stort sett med for noen år siden. De siste par årene har han jobbet to dager i uka hos Elesco, men nå er det slutt med reparasjonene også. Det er slutt på de ukentlige turene til hjembygda Meråker og til Selbu. Leif Almåsvold og servicebilen har gått i skytteltrafikk til bygdene på faste dager.
- Til Meråker har jeg kjørt hver uke siden 1975. Selbu har jeg kjørt fast til «bare» de siste 20 årene, sier han.
Almåsvold aner ikke hvor mange tusen hjemmebesøk han har vært på, men med ti kundebesøk i gjennomsnitt hver uke i 42 år så passeres 20.000 oppdrag i Meråker.
- Det ble ofte lange dager. Jeg var sjelden hjemme i Stjørdal før midnatt. Temmelig ofte ble det middag hos «sjøla» i Gudå sånn i 9-10-tida på kveldene. Særlig var det mye arbeid da parabolen kom og ikke minst da alle skulle ha den spesielle TV2-antennen.
Annen hverdag
Radio og TV, oppvaskmaskin og vaskemaskin – alt har forandret seg mye i løpet av de nesten 50 årene Leif Almåsvold har vært i bransjen.
- «Brunevare-reparasjoner» eksisterer omtrent ikke lenger. Det er bare de feilene som oppdages før garantitiden har gått ut. Ellers er det så billig å kjøpe nytt i dag at det bare kasseres. Det er heller ikke særlig med feilsøking. De fleste apparatene kommer opp med en feilmelding, og så er det bare å bytte ut større enheter, sier Leif Almåsvold.
Ut på tur
Nå skal gudåbyggen nyte pensjonistdagene.
- Det blir vel greit det. Jeg kunne godt jobbet en stund til, men en dag må det være slutt også, sier Leif Almåsvold.
- Hva nå?
- Jeg har da noen prosjekt. I fjor hjalp jeg til med en garasje i Fosslia – den er ikke helt ferdig ennå, sier Almåsvold, men alle som kjenner 70-åringen vet at han er aller mest glad i utelivet ved hytta på Funnsjøen.
- Næsj, sier han på spørsmålet om formen er bra. – Men den er kanskje ikke så verst sammenlignet med andre 70-åringer.
Leif Almåsvold er stille og underfundig, men har alltid vært ærekjær i jobbsammenheng. Det er han også utenom arbeidstid. Han har lagt ned en utrolig jobb med en sti fra Funnsjøen til Litjfunnsjøen, og videre i området. Trolig får denne to ekstra arbeidsomme hender på besøk i vår og sommer.
- Jeg skal fortsette med stien. Det blir nok utbedring og tanken er å få den ferdig rundt Lauvlia. Så det blir nok mer tid på hytta framover. Litt flere fjellturer og enda mer molteplukking. Molteturene har den aller høyeste prioriteten, og så blir det forhåpentligvis en like fin vinter neste år som vi har hatt i år. Det har blitt mange skiturer i vinter, sier Leif Almåsvold, som i mange år konkurrerte på et veldig habilt nivå med langrennsskiene.