Styrer detaljer
Jo, det er mange henvendelser fra ansatte om hverdagen i Stjørdal kommune, sier Joar Håve: - Mange påpeker en stor grad av detaljstyring. Ansatte opplever en voldsom detaljstyring. I kommunestyret opplever vi mer 21 – 20 mellom de styrende fem partiene og opposisjonen enn noen gang.
På tampen av Johan Arnt sin tid hadde kommunestyret større spillerom, men etter ordførerskiftet sist sommer har det vært slutt på det. Tradisjonelt har det vært litt løsere den siste tida inn mot neste kommunevalg. Da har partiene større behov for å markere egen politikk med flere særstandpunkter. Her kan en jo håpe…
Henvendelser får jeg nesten daglig. De er opptatt av litt forskjellige ting. Noen er bekymret for måten ting blir ledet på i kommunen. Det er veldig detaljstyrt fra politisk ledelse (ordfører/varaordfører/komitéleder Teigen). Dette handler om manglende respekt for banehalvdelene mellom administrasjon og politikere. Andre er opptatt av ressurssituasjonen, og følgene for tjenestemottakerne.
Større delaktighet
Nå opplever vi i stadig større grad at politisk ledelse beveger seg over på administrativ banehalvdel. Der har de ingen ting å gjøre. Her er det rådmannen som skal styre. Vi ser stadig oftere at ordføreren holder igjen utsending av saksdokumenter for korrigering. Politikere skal virke i politiske fora og i kontakt med samfunnslivet for øvrig. De skal ikke «leke» rådmann eller etatsjefer.
Det kommer en del bekymringsmeldinger innen omsorg. Der går det fort i svingene uten tilstrekkelig involvering. Arbeiderpartiet har lenge etterlyst mer politisk delaktighet på omsorg. Det gjelder å gi de folkevalgte en mulighet for å skjøtte sin oppgave.
Mandag kveld fikk vi på gruppemøtene utdelt saken om Lånke Bosenter med et 3. løsningsforslag. Her var nye betegnelser på innhold som ikke er nærmere forklart. Dette er ingen god fremgangsmåte. Saker må fremmes på en forsvarlig måte for å få en god behandling.
Største bekymring
Min største bekymring er barnehage og skole. Områder som er svært viktig for Arbeiderpartiet. Jeg ser ordfører Vigdenes uttale i et nyttårsintervju med Stjørdals-Nytt at voksentettheten er god nok i skoler og barnehager i Stjørdal. Komiteleder Ola Morten Teigen sa vel også at den gode ressurssituasjonen i grunnskolen på Stjørdal, ga oss et godt utgangspunkt for forbedringer av resultater…
Her er vi uenige! Barnehager og skoler i Stjørdal får i dag ikke nok ressurser. Arbeiderpartiet fremmet forslag i budsjettdebatten 19. desember for å bøte på situasjonen, men ble programmessig nedstemt. Ungene på barnehager og skoler betaler prisen.
I lengden blir dette også svært kostbart. Flere elever vil falle ned i risikosonen og ha behov for særskilte tiltak. En styrking av tidlig innsats hadde tjent igjen mangegangen i forebygging, sier Joar Håve som beklager også at Stoltenberg-regjeringens styrkningsmidler på1-4 trinn er pulverisert bort.
- Nå er skolene midt oppe i en prosess med å finne fram til navn: Hvem skal sies opp? I løpet av kort tid skal navnene være klare. Etaten har krevd navneliste. Tilbakemeldingene fra skolene er klar: «Vi står omtrent igjen med en lærer pr. time pr. klasse. Det er ytterst lite til styrking. Som forelder hører jeg at Hegra barneskole kun har 5 timer til styrking fordelt på 7 trinn.
Vi hører at spesielt utsatte skoler med knapphet på ressurser er Skjelstadmark, Skatval, Hegra B, Halsen U og Haraldreina. De må kutte svømming og leirskole i den grad de har noe å kutte fra. Men politikere fra posisjonen har lovt svømming og leirskole. Rektorene må imidlertid prioritere basis undervisning og finner ikke penger til andre tiltak.
Systemfeil
Mye av grunnlaget legges før barna kommer på skolen. Bl. a. derfor er kvaliteten på barnehagene veldig viktig for skolens muligheter til å lykkes. Det er tilbakemeldinger fra barnehagene om at det er tøffere enn noen gang. Det kan mangle penger til å kjøpe en klump med modell-leire. Det skal bli spennende å se ordførerens matematiske formler brukt på barnehager, sier Håve.
- Den kommunale barnehagen i Elvran ble lagt ned. Det var ikke grunnlag for både en offentlig og en privat barnehage i Elvran. Det er ikke grunnlag for å si at det er noen forskjell på kvaliteten mellom offentlige og det private barnehagetilbudet. Men vi sliter med en system-feil som gir Stjørdal kommune store utgifter.
Gjennomsnittet
De private barnehagene kan ta inn ikke-rettighetsbarn. Det går på barn som er født etter 1. september. Dette var en ordning som regjeringen Stoltenberg 2 ville endre, men dagens regjering har valgt å legge denne ballen død. Det er beklagelig.
Resultatet er for eksempel at barn som er født etter 1. september 2012 fortsatt ikke har rett til plass i barnehage til tross for at de kan være 16 måneder gamle eller litt mer. Kommunene får ikke kompensert for å gi et tilbud til disse barna. Det blir en ren utgift som betyr mange millioner kroner i året for Stjørdal kommune.
En avgjørende faktor i regnestykket om barnehagene er de gjennomsnittlige kostnadene for de kommunale barnehagene. Disse kostnadene danner så igjen grunnlaget av utbetaling for de private barnehageplassene. Da rimer det dårlig å bygge ned store offentlige barnehager midt i sentrum. Små og urasjonelle offentlige barnehager kombinert med store private, er en dyr kombinasjon for kommunen.
Samfunnsoppdrag
Det er Stjørdal kommune som tar samfunnsoppdragene med integrering og barn med særskilte behov.
Sandskogan er et utmerket sted med grunnlag for en stor og økonomisk kommunal barnehage. Den ville effektiv kunne bidra til å redusere gjennomsnittskostnader. Det er en barnehage med stor kompetanse som har mange fremmedspråklige. Den beste integreringen får vi uten overtall av fremmedspråklige. Sandskogan barnehage kunne dekke store deler av behovet i Stjørdal sentrum.
Vi trenger Sandskogan!
Dessverre ser vi manglende vilje blant det politiske flertallet til å satse på den barnehagen. Også i barnehagemarkedet handler det om å være først ute. Det kan ikke være lukrativt å bygge nytt i et oppfylt marked. Men flertallet slipper til kommersielle interesser. Dette skaper problemer også for arbeidsplasser. Det er ikke stor nok «turnover» til å gi alle et arbeidstilbud. Jeg frykter for konsekvensene. Samtidig er det et spørsmål om å beholde kompetanse.
- Hvordan står saken om Sandskogan barnehage?
- Det er gammel bygningsmasse som skal rives ved siden av oppussing for halvannen million kroner. Brakkene skal stå. Med den private etableringen i Husbyåsen får vi en overetablering i sentrum for lang tid fremover.
Reguleringsplanen for den private barnehagen er ferdig. Den har fått alle tillatelser. Det som måtte stoppe dem er økonomiske bekymringer for selve driftsgrunnlaget. Dette grunnlaget er ivaretatt av flertallspartiene når de ikke bygger ut Sandskogan barnehage.
Barnehageplan
Arbeiderpartiet har i lang tid etterlyst en barnehageplan som ville gi oss bedre oversikt. Nå har vi endelig fått gjennomslag for en barnehageplan. Det er bedre sent enn aldri. Vi trenger en helhetlig plan for organisering av barnehagedrifta i Stjørdal kommune. Bare slik kan vi nå gode økonomiske resultater.
Vi i Arbeiderpartiet mener det er en feil å ta betalte matpauser fra de ansatte i barnehagen. Uten betaling er det ikke noe krav om tilstedeværelse med de konsekvenser det har. Barnehager med få ansatte og manglende vikarer kan bli tvunget til å stenge.
Klassebegrepet
- Jeg husker året 2004 da Arbeiderpartiet sloss for at ressurstildelingen til skolene skulle skje ut ifra det gamle klassebegrepet. I dag er det rektor Oddvar Nergaard som sloss for dette. I en melding fra Kunnskapsdepartementet nå på nyåret heter det:
«Da klassedelingstallene ble tatt ut av loven, fattet Stortinget i tillegg et plenumsvedtak om at de tidligere klassedelingstallene skulle ligge til grunn som minstenivå for ressurstildeling også etter at bestemmelsene om klassedelingstall ble opphevet. Denne forutsetningen lå også som et premiss for selve lovbehandlingen. I lys av Stortingets behandling legger departementet til grunn at dette må få konsekvenser for forståelsen (…) av loven».
- Og da skal vi merke oss konklusjonen, sier Joar Håve: «Dette innebærer at skoleeierne har ansvar for at alle skoler, som et minimum, fortsatt skal tildeles like mange læretimer som ville ha blitt utløst av de tidligere klassedelingstallene».
Klarere kan det vel ikke formuleres? sier Håve.
60 timer mer
- Ved bruk av denne forståelsen ville for eksempel Hegra barneskole som jeg kjenner best, få ytterligere opp mot 60 timer. Det betyr en annen skolehverdag. Ved 19 1. klassinger ville det utløse 2 lærerstillinger. I Stjørdal blir det brukt en fordelingsmodell mellom skolene. Det er en
balansegang mellom ressurser og behov. Vi har etterlyst en gjennomgang for å se om den treffer godt nok. Den frie elevressursen er også redusert fra kr. 49.000 til kr. 43.000 pr. elev. Altså 6000,- pr elev på ett år! Dette er en dramatisk reduksjon som skolebarna dessverre må bære konsekvensene av.
Resultatet av flertallets politikk er at skolene ikke kan holde budsjettene uten å bryte opplæringsloven. Dette er den usminka utgaven rett fra levra til rådmannen rettet til kommunestyrets medlemmer, sier Håve som er lei henvisning til talloppgaver som Kostra og GSI:
- Jeg har større tillit til politisk skjønn basert på tilbakemeldinger fra lokalmiljøet enn Kostra og GSI. Statistikk blir ikke bedre enn hva den er matet med. Vi vet det er mange ulike rapporteringer fra kommune til kommune. Men vi ser at mer og mer politikk blir styrt av statistikk. Politikken blir i stadig mindre grad styrt av politisk skjønn. Det er beklagelig.
Prioritering
- Arbeiderpartiet ønsker større inntekter med innføring av eiendomsskatt for verker og bruk?
- Ja, men eiendomsskatt løser ikke alle problemer. Man må også prioritere hardt hva man er villig til å skjerme.
I følge rådmannens tall er det gjennomsnittlige overforbruket i løpet av de fire siste år i gjennomsnitt 25 mill. kroner. Arbeiderpartiet mener at eiendomsskatt på verker og bruker vil gi oss ekstra inntekter til beste for fellesskapet. Nå har vi hatt for store driftskostnader i forhold til varige inntekter. Når Arbeiderpartiet i flere år har pekt på denne ubalansen, så var det nettopp for å unngå å havne i den situasjon vi er i nå. I stedet har flertallet valgt å bygge landets dyreste kulturhus målt pr. innbygger.
Mer enig med Ivar
Da statsminister Erna Solberg var kommunalminister, fikk kommunene føre momskompensasjon som inntekt. Dette har bidratt til regnskapsmessige overskudd, dog lånefinansiert. På samme tid ga Solberg kommunene mulighet til å avskrive pensjonsforpliktelsene på 15 år. M.ao. trengte man ikke å bokføre i regnskapet de faktiske utgiftene.
Dette medfører for Stjørdal – som for mange andre kommuner – at vi i tiden fremover må bokføre større pensjonsutgifter enn reelt. Rådmannen antyder at ved utgangen av 2014 vil påløpte, men IKKE utgiftsførte pensjonsutgifter i Stjørdal kommune, beløpe seg til over 80 millioner. Altså større enn vårt disposisjonsfond, sier Joar Håve som er mer enig i vurderingen av den økonomiske situasjon til ordfører Ivar Vigdenes enn hans forgjenger Johan Arnt Elverum: – Men vi er uenige om løsningene, sier han.
By- og tettstedsutvikling
Arbeiderpartiet er ærlige på at kulturhuset er med på å gi oss et mer urbant uttrykk. Men det kan gjøres mer for å styrke handelen i Kjøpmannsgata. Formannskapet var på studietur til Moss. Jeg savner mer resultat av den turen. Moss kommune hadde satset massivt på utbyggingsavtaler og ansatt en egen byutvikler. Dette hadde resultert i flere flotte byrom og kvartaler. Her har vi noe å gå på.
Høye hus - krevende
En stor utfordring for Stjørdal sentrum er parkeringsproblematikken. Stjørdal sentrum er fortsatt lite utviklet – det er ikke for sent med helhetlige grep. Det er lansert tanker om 10 etasjer høye hus på bibliotek-tomta og brannstasjonstomta.
Men det vil være krevende for omgivelsene å reise bygg på ti etasjer. Arbeiderpartiet mener det er misforstått totalt å avskrive den gamle sentrumsplanen. Utviklingen må ikke bli styrt ut av et blindt prinsipp om å få mest mulig igjen for de kommunale tomtene, sier Joar Håve.