26. januar 2022 ble en tur utenom det vanlige for Eli Hjelseng. Da hun kom til parkeringsplassen etter en tur på Spigiln, la hun merke til en ring som lå i sølen. Hennes første tanke var at den måtte tilhøre en lokal turgåer og at hun ville finne eier så fort som mulig.
Hun trodde også at ringen var dypt savnet, siden det var en meget spesiell ring med en betydelig verdi.
Mange reaksjoner på Facebook
Mye kan sies om sosiale medier. Å legge ut innlegg der kan ta uante retninger. I Hjelseng sitt tilfelle, ble det en positiv opplevelse. Hun tenkte å dra til politistasjonen med ringen, men hun ville at eieren skulle få den raskest mulig. I tillegg tenkte hun at politiet hadde nok å gjøre og at det kom til å ta tid før de rakk å gjøre noe.
Hjelseng startet da selv som «etterforsker» og skrev et innlegg på Facebookgruppene «Det skjer på Stjørdal» og «Spigilns venner».
I innlegget forteller hun at hun har funnet en ring ved parkeringsplassen og hun håper flere kan hjelpe henne med å spre ordet. Det var ikke mangel på engasjement. Over 350 delinger og flere kommentarer om at de håper den riktige eieren ble funnet.
Flere meldte seg som mulig eier, men beskrivelsene deres passet ikke til den spesielle ringen hun hadde funnet. For man måtte nemlig gi en forklaring på hvordan ringen så ut, slik at man visste at ringen kom til den «riktige fingeren».
Ringen tapt for alltid
Ruth Aandahl (87) fra Stjørdal drar omtrent to dager i uka opp til Spigiln for å mate fuglene.
Hun hadde i likhet med flere, mistet ringen sin i området rundt Spigiln. Hun visste hvor hun mistet ringen, men det var for mye snø til å finne den. Aandahl dro tilbake ved flere anledninger for å lete, uten hell. Hun begynte å tenke at ringen var tapt for alltid.
26. januar leste hun innlegget Hjelseng hadde delt på sosiale medier og skimtet et håp.
Aandahl ringte Hjelseng som ville beskrive ringen hun mistet en uke før den ble funnet.
- En justerbar ring med to dragehoder som snor seg mot hverandre, kunne Aandahl fortelle. Hjelseng skjønte med en gang at det var ringen hennes.
Verdien av hverdagsgleder
Det ble en hyggelig telefonsamtale der avtalen egentlig var å levere ringen i en låst postkasse, men Hjelseng tilbød seg å kjøre den til eieren med en gang.
- Du må ikke bruke en så verdifull ring på tur, sa hun med ett glimt i øyet til den takknemlige dama som sto i døra.
Aandahl sier at Hjelseng ikke bare er ærlig, men også godhjertet som tok seg tid til å kjøre ringen til henne.
- Vi trenger flere som Eli i samfunnet vårt, sier hun.
Det ligger i Hjelsengs natur å glede andre, men etter en alvorlig sykdom, har takknemligheten for de små tingene i livet blitt de største gleder.
For Aandahl betyr ringen veldig mye, siden den er gammel og at hun og søsteren har likedan.
- Jeg ble sjeleglad da ringen var funnet og jeg synes det er storartet at det finnes ærlige mennesker, sier hun.
Hjelpsomme stjørdalinger
Det tok under ett døgn fra ringen ble funnet til eier fikk den. Hjelseng er veldig takknemlig for den positiviteten stjørdalinger viste ved å dele og for hyggelige kommentarer. Hun forteller om et stort engasjement og hun blir rørt av at så mange brydde seg og at etterlysningen ble positivt mottatt. Stjørdalingene er utrolig hjelpsomme.
Da ringen var overbrakt, oppdaterte Hjelseng statusen på ringen på Facebookgruppa «Det skjer på Stjørdal». Hun takker alle som hjalp til.
- Glad det finnes folk som bryr seg.
En av dem som la igjen en kommentar på innlegget var Maren Flatås, hvor hun skrev «Og så godt at den ble funnet av en ærlig person. All honnør til henne også».
Videre kunne Flatås fortelle at selv om hun ikke kjenner noen av dem, så blir hun så glad for at det finnes folk som bryr seg. Å gjøre andre glad er jo den største gleden. Flatås ser ofte etterlysninger på Facebook etter vitner som har observert påkjørsler på parkeringsplasser der «synderen» bare har kjørt uten å gi seg til kjenne.