Prosjektet omtales som Vikhammer Øvre, og har blitt en mye omtalt og betent sak blant innbyggerne i kommunen.

Jan Holm reagerte første gang da flere av hyttenaboene og fastboende i nærhet til sin egen hytte, hadde mottatt nabovarsling for utbyggingen på Vikhammer. Det er imidlertid flere eiendommer som ligger i tilsvarende avstand fra byggetrinn 1, som ikke har mottatt nabovarsel i forbindelse med dette byggetrinnet.

Nabovarsel-saken ble klaget inn til Malvik kommune i september, hvor kommunedirektøren i hovedsak hadde avslått klagen. Saken ble torsdag tatt opp til klagebehandling i ARESAM.

– Burde vært varslet

Kommunedirektørens begrunnelse for avvisning skal være at klager, Jan Holm, ikke anses som nabo eller gjenboer i plan og bygningslovens forstand, eller anses som part eller har rettslig klageinteresse etter forvaltningsloven.

Dette baserer de på at fritidseiendommen til Holm skal ligge i for "stor avstand" fra byggeprosjektet. Ettersom naboen to meter unna har mottatt nabovarsel, mener Holm at det er soleklart at han selv burde ha vært varslet som nabo eller gjenboer.

I avvisningen av klagen fra kommunens side, heter det at utbygging av et område vil på en eller annen måte kunne berøre en stor krets av eiendommer, som ikke nødvendigvis karakteriseres som naboer eller gjenboere. Det kan imidlertid ikke legges til grunn at «alle» som tenkelig kan påvirket av et tiltak anses å ha rettslig klageinteresse.

Jan Holm ønsker at kommunen ser verdien i å ta vare på matjorda i Malvik. Her bygges det tross alt på «Malviks beste matjord». Foto: Guro Storli Aune

 Under ARESAM-møtet ble det stilt spørsmål ved hva det fornuftige ville vært: Å gi beskjed utover hva grensene tilsier, eller å risikere en slik runde? Til dette kunne Per Olav Bjørgum (MDG) forklare:

 – Det burde vært varslet, så jeg støtter dermed ikke kommunedirektøren sin innstilling. Etter min tolkning er dette en dominerende utbygging, da er det bedre å varsle litt lengre ut enn for lite. Konsekvensen om vi vedtar eller ikke, vet jeg ikke, men jeg mener det hadde vært riktig å sende nabovarsel.

 Dette kunne også Arve Ørsjødal (PP) stille seg bak.

– Jordskjelv daglig

Kommunedirektøren peker på prinsipputtalelse fra departementet av 6. juni 1994, hvor det blir uttalt at det skal noe til før man kan si at flere enn naboer og gjenboere bør varsles. Det er i typisk saker om støy, hvor støyen er av en såpass styrke at også andre enn naboer og gjenboere vil bli berørt.

Flere naboer i området, som bor nærmere Vikhammer senter, har den siste tiden gått ut på Facebook og fortalt sine møter med utbyggingen. En av personene har også fått satt opp rystelsesmåler og skriver følgende;     "Jeg kan skrive under på, og dokumentere med masse videoopptak, at det er små jordskjelv her omtrent daglig."

I kommunedirektørens vurdering foreligger det ikke momenter i saken som tilsier at det er konkrete virkninger som tilsier at vedtaket direkte gjelder Holms eiendom.

Stjørdals-Nytt har studert kart og sjekket opp veiadresse, som viser tydelig at vedkommende som opplever jordskjelv bor et godt stykke unna byggestedet. Avstanden her er faktisk større enn fra byggeplassen og hytten til Holm. Hvordan kan man da si at dette ikke vil påvirke hyttene med kortere avstand til byggested?

Inhabil eller ikke

Leder i utvalget, Bernt-Ole Ravlum (Ap), startet det hele med en ny runde om spørsmål rundt sin egen habilitet i saken. Årsaken skal være at Ravlums svoger eier eiendom i samme område.

Trond Eliassen (Ap) tok Ravlums plass i utvalget til behandling av habiliteten. Ravlum ble enstemmig kjent inhabil av utvalget. Aresam vedtok fire mot tre stemmer å bygge ut på Nedre Vikhammer.

Etter nabovarselsaken tok ARESAM stilling til utbyggingen på Nedre Vikhammer. To fra Ap, én fra H og én fra Sp stemte for utbygging. MDG og Pensjonistpartiet gikk imot utbyggingen. I tilsvarende saker har Ravlum meldt seg inhabil hver eneste gang siden 2008.

 Dette er noe Holm i ettertid har påpekt som fryktelig merkelig.

Jan Holm mener han og flere av hyttenaboene vil bli direkte påvirket av byggeprosjektet. Ikke bare under bygging, men også i ettertid. Foto: Guro Storli Aune

– Hvorfor valgte han å stemme denne gangen? Det må utvilsomt ha sammenheng med at det ser bedre ut med et 4–3-resultat enn 3–3. Uavgjort er utvilsomt en litt dårligere sak overfor kommunestyret. Nå kunne jo vedtaket uansett blitt reddet med dobbeltstemme fra Ida Vetlesæter Bøe (Sp), det såkalte «jordvern»-partiet som svikter matjorda i stadig flere kommuner, sist i Bjerkreim og Tingvoll, forklarer han.

Klagen fra Holm oversendes til Statsforvalteren i Trøndelag for endelig avgjørelse.