Nettredaksjonen

Av Arne Brunes

Rune Stenmo har vært et tydelig talerør på sosiale medier i forbindelse med bondeopprøret.

- Nå er det på høy tid at det skjer noe. Jeg føler at det er et være eller ikke være, og blir det ikke noen endring nå så går det galt. Det har blitt et effektiviseringsjag og arbeidsmengden er altfor stor. Jeg føler at det er en aksept i folket for bondeopprøret, men har en mistanke om at det ofte blir glemt når kundene kommer til disken. I dagens Norge er det langt fra normalt med så mye jobb for den lønna vi har, sier Meråkers siste melkeprodusent.

Sikker på yrkesvalg

Bonden på Kluksdal Søndre har alltid vært klar over hvilken yrkesvei han skulle velge.

- Det har ligget i kortene hele tiden. Jeg gikk i beina på bestefar som holdt på med hester. Bestefar var den som opparbeidet mye av gården, med stubbebryter og håndmakt, like etter andre verdenskrig. Jeg tok agronomutdannelse ved Mære Landbruksskole og jobbet etter det i ti år som avløser rundt om i bygda. Da ble jeg klar over hva jeg skulle gjøre, og ikke minst hva jeg ikke skulle gjøre, sier Stenmo.

Rune Stenmo hadde ikke annen mulighet enn å bygge nytt på Kluksdal Søndre, siden den gamle driftsbygningen hadde gått ut på dato.

Måtte velge nybygg

I 2006 ble Rune Stenmo, fulltids gårdbruker. Like etter millenniumskiftet var det to melkesamdrifter i Stordalen.

- Begge de to ble oppløst og vi ordnet en ny samdrift med meg og en deltaker til. I 2005 var det et møte i bygda der flere melkeprodusenter valgte å slutte. Da fòr det en rassia med melkekvoter ut av bygda. Det ble diskutert ei stor samdrift i bygda, noe jeg er glad det ikke ble noe av, sier han.

I 2013 ville Stenmo investere, men hans partner i samdrifta ville ikke bli med videre.

- Siden min partner ønsket å bygge om fjøset på sin gård til sauedrift i det fjøset vi hadde melkekyrne, sa det seg selv at jeg måtte bygge ny driftsbygning på egen grunn. Her var det et utslitt båsfjøs og ikke noe å bygge videre på, forklarer Rune Stenmo.

Rune Stenmo har to plansiloer på gården og en i et leid bygg. Silo er desidert det beste i den kalde årstiden, ifølge bonden på Kluksdal Søndre.

Ga støtte

Den nye driftsbygningen ble kostnadsberegnet til 7,2 millioner kroner.

- Jeg kom vel ut om lag en million over det, siden jeg hadde noen bevisste valgte som kostet litt ekstra. Byggeperioden var ekstremt kort. Spaden ble satt i jorda i august, og 25. november gikk de første kyrne inn i melkeroboten. Jeg var byggeleder selv, og det var en oppgave jeg helt sikkert ikke ville gjort om jeg visste omfanget, sier han.

Innovasjon Norge trodde på prosjektet og ga økonomisk støtte.

- Det jeg synes var merkelig var at jeg ikke fikk lånefinansiert på samme sted, med bakgrunn av for stor risiko. Hegra Sparebank ble kontaktet, og hadde en uhyre rask saksgang, slik at det ikke ble noen stopp i framdrifta av byggingen, sier Stenmo.

Drifter 2,5 årsverk alene

Det nye fjøset resulterte i en ny hverdag med melkeproduksjon på Kluksdal Søndre, 520 meter over havet. Likevel er arbeidspresset stort og fritid er luksus.

- Jeg har 2,5 årsverk som jeg skal drifte alene. I utgangspunktet skulle det vært mulig å leie til 1,5, slik er det ikke. Da tror jeg at det hadde blitt en bedre produksjon med alle ringvirkningene det medfører. Hadde vi tjent mer penger så hadde det også kommet mer tilbake til samfunnet med økt skatt, uttaler Stenmo, kritisk til dagens system i landbruket, og tilføyer:

- Egentlig er det gårdens ressurser som bør være malen, slik er det ikke.

Tor Inge Ringen er svært fornøyd med å få bidra på gården til Rune Stenmo. Det gir noen ekstra kroner på konto til skoleungdommen med sterke røtter fra Fonnfjellbygda.

Kvalitetsbesetning

I 2006 var melkekvoten 62 tonn, noe som var ganske normalt i Meråker på den tiden. Stenmo eier i dag en melkekvote på 290 tonn.

- Med dagens forholdstall kan jeg produsere 312 tonn inneværende år. Jeg har bygget for 40 årskyr og i dag er det 38. Totalt er det 49 liggeplasser. Avdråtten ligger på 8,3 tonn og burde komme opp i ni. Det hele handler vel litt om å få til god nok grovfôrkvalitet, men jeg vil ikke pushe avdråtten med høyt kraftfôrbruk, sier han.

Besetningen er bygd opp på egenrekruttering av kviger, og det tar litt tid for å komme opp.

- Oksekalvene selges, og kvigekalvene jeg ikke vil avle på, fôres opp. For å sikre kukalv på de beste avlsdyrene bruker jeg kjønnsseparert sæd.

Kort sesong

Kluksdal ligger høyt over havet, og sesongene går raskt over i hverandre når snøen er borte. Stenmo foretrekker å legge det meste av fôret i plansilo.

- I år var det bra avling på førsteslåtten, men jeg tok den litt for seint. Det meste av arealet jeg eier og leier, ligger nær gården. Jeg har hatt mulighet til å leie areal nede i bygda, men det er for langt unna. I fjor måtte jeg komplettere med å kjøpe noen rundballer. Jeg foretar det meste av jobben sjøl, men har leid inne en skoleungdom til hjelp i sommer. Det er hektiske sommermåneder på en gård, understreker melkebonden i Meråker.

Rune Stenmo har valgt en batteridrevet minilaster til oppgaver inne i driftsbygningen.

Mangfoldig

I fjor investerte Stenmo i slangespredningsanlegg. Det aller meste av gjødsel blir spredd på den måten. Grasarealet er på oppimot 400 dekar.

- Jeg leier et fjøs med gjødsellager fem kilometer unna. Lastebil med gjødselstank blir innleid for å transportere fra lageret hjemme.

- På eget areal har jeg grøftet mye siste årene for å tørke opp. Entreprenør Per Frode Bjørgen er fremragende til å få utført en slik jobb, berømmer Stenmo.

Stenmo har lite fritid, men prøver å styre unna høytider og landsskytterstevnet ved å ha konsentrerte kalvingsperioder. Dyrene er stort sett friske i den moderne driftsbygningen.

- Skyting har alltid vært min interesse, og jeg liker best feltskyting. Elgjakt er også noe jeg prioriterer, sier den stødige skytteren med banepers på i overkant av 340 poeng.