Nettredaksjonen
Av Arne Brunes
Med faglig dyktighet og evne til å være på lag med bonden, blir hun like mye venn som en fagperson. Vi kan godt si at en veterinær er en viktig nerve innen alt dyrehold. Etter mange år som veterinær i dette distriktet er Wæhre godt kjent med alle gårdbrukerne, og på fornavn med dem.
Bøndene i arbeidsområdet bruker også alltid fornavn når hun blir nevnt, og da er det ikke tvil om at det er veterinæren, og ikke den lengst sittende statsråd i landbruksdepartementet, Gunhild Øyangen, de sikter til.
Etablerte seg i Meråker
Gunnil Wæhre tok veterinærutdannelsen i Oslo mellom 1990 og 1996. Hun har vært innom forskjellige jobber inntil hun nå i mange år har hatt dagens stilling.
- Jeg har vært vikar med å drifte en smådyrklinikk i Stjørdal. Praksis på produksjonsdyr fikk jeg i Meråker, og jeg har hatt kjøttkontroll for Næringsmiddeltilsynet ved Meråker Kjøtt. Det ble gitt kommunalt tilskudd i Meråker kommune for dyrlegetjeneste, og vi flyttet dit i 1998. Vi kjøpte gård i 2003 og ble med i Meråker samdrift sammen med tre andre melkeprodusenter. Samdrifta har nå gått fra melk til kjøttproduksjon. Hesteinteresse var det som førte meg inn i yrkesvalget. Som ung var den veldig stor, sier en alltid smilende veterinær.
God logistikk
Distriktet er stort, og det deler Wæhre med Kåre B. Sunde.
- Vi organiserer dagen etter beste evne, slik at vi kjører mest mulig rasjonelt. Allikevel blir det 12-15 mil i snitt på en ordinær arbeidsdag. I vaktordningen har vi med både Åsen og Frosta, og da kan det bli svært mange timer i bilen, sier Wæhre, oppvokst på Være, lengst øst i Trondheim kommune.
Ved arbeidsdagens oppstart har veterinæren skrevet en huskeliste. Hun ringer til sin kollega, og de blir enige om hvordan de skal løse oppgavene.
- Jeg og Kåre samarbeider godt, sier Wæhre, og gir skryt til sin samarbeidspartner.
Mange dyreslag
Ingen dager er like for en dyrlege. Wæhre er innom svært mange dyreslag, og en del er sesongbasert. Nylig har det vært “Vårens vakreste eventyr”, lammesesongen med mange besøk til besetninger med sau. Storfe og gris er godt representert på oppdragslista. Ellers blir det noe hest, slaktekylling og eggproduksjon, for å nevne noe.
Stjørdals-Nytt fikk være med på deler av en arbeidsdag. Første oppdrag var med kjæledyr ved kontoret heime på Yttervollan, litt vest for Meråker videregående skole. Ei katt fikk vårklipp, og en hund fikk hjelp til å avslutte livet etter sykdom og alder.
Roser dyrlegetjenesten
Etter det ble bilen pakket med nødvendige effekter, og første stopp var hos Irma Øfsti på Øfsti Mellom. Et par dyr er halte, og Wæhre drar inn i fjøset for å sjekke tilstanden. I disse pandemitider føler reporteren det er viktig å holde avstand og forblir ute på gårdsplassen. Irma er godt kjent med dyrlegen etter lang fartstid som gårdbruker og har bare positive tilbakemeldinger.
- Dyrlegen betyr alt for at vi skal kunne fortsette i yrket. I Stjørdal er de så flinke. Bøndene er så glade for å ha et godt team med veterinærer tilgjengelig. Uten dem hadde det vært vanskelig å etterkomme god dyrevelferd. De er en viktig brikke i det arbeidet, en slags dyrevelferdsindikator, og håper at de fortsetter å betjene vår buskap når det trengs. Jeg vil i sammenhengen også trekke fram nødslaktere, og de som henter kadaver, sier en svært engasjert gårdbruker, som foruten gårdsdriften har ordnet plass for nødvendig hvile til pilegrimsfarere på sin ferd mot Nidarosdomen.
Gir hesten et godt liv
Det nærmer seg matpause. Wæhre mener vi kan få kaffe hos Petter Vikan på gården Kvithammer. Det virker å være mer regelen enn unntaket ved besøk dit. Men det er ikke noen av hestene til Vikan som trenger bistand fra dyrlege. Derimot en ung hingst til eier Frode Husbyn.
- Den er to år og jeg velger å kastrere. Jeg ønsker å gi hesten et opplevelsesrikt liv. Den kan da omgås andre og blir ikke farlig på noen måte. Vi kan si den blir en “happy munk”, sier travhestveteranen.
Frode Husbyn har viet sitt liv til hest og travsporten.
- Denne hesten skal jeg beholde, men den skal ikke bli kusket på en travbane før den er fire år. Jeg tror det er viktig å holde igjen for å unngå skader, konkluderer Husbyn.
I samtalen mellom Wæhre og Husbyn kommer det klart fram at de er nesten jevnbyrdig i kunnskap om hestens anatomi. Travtreneren har fartet i Amerika, og rundt i Europa for å dyrke hesteinteressen.
Hingsten har blitt vallak og det blir en liten pause for å sikre hestens allmenntilstand etter inngrepet. Og Wæhre hadde rett i sine antagelser.
- Nå blir det kaffe, og is, sier Petter Vikan.
Veterinæren ser bort på meg med et lurt smil og bekrefter at hun hadde rett.
Møttes på halvveien
Vi besøker et fjøs der Wæhre gir bistand til en dehydrert kalv.
- Jeg sprøytet inn en liter væske innunder skinnet. Årsaken til dehydreringen var lungebetennelse, og det ser ut til at den kommer seg. Det er ikke alltid bonden er til stede, så da må vi finne ut hvor ting er, poengterer hun.
Etter hvert kommer vi til Gunnar Raaen på Raaen Østre. Wæhre konkluderer med leddbetennelse til to ungdyr, og gir sprøyter med antibiotika og smertestillende.
Dagen avsluttes ved at en kunde fra Stjørdal tar med hunden til Hegra for ultralyd.
- Den har fått abortsprøyte, slik at det er etterkontroll etter denne. Hundeeieren er nok fornøyd ved ikke å dra helt opp til Meråker, understreker Wæhre.
For den folkekjære dyrlegen er ingen dag lik. Som et apropos kan nevnes at Wæhre ofte er med på gjestelisten når noen av gårdbrukerne innbyr til festlige anledninger. Det sier vel det meste om en populær veterinær som blir omtalt med fornavn.