Redaksjonen
- Jeg begynte å planlegge det nye fjøset i 2017, og våren 2018 begynte vi med grunnarbeidet. 10. desember ble den første kua melket i roboten i det nye løsdriftsfjøset, forteller 27-åringen.
Ole Kristen Fuglem er oppvokst på gården, og ble med på fjøsstellet allerede i barnehagealderen. Da pappa Jarle og farfar Odd ville la unggutten ta over i 2016, var det å skifte ut det gamle fjøset fra 1950 viktig for å utvikle gården.
- Tidligere hadde vi 25 dyr på bås, mens nå nærmer vi oss 100 dyr. I løpet av 2019 skal tallet stige til oppunder 160. Før leverte vi 145 tonn med melk, det vil øke til oppunder 400 tonn, forteller han.
Fikk støtte
Alle forstår at å bygge et nytt fjøs til 8,5 millioner kroner er en betydelig investering.
- Jeg sover godt om natten og dette er det jeg vil holde på med. Jeg var aldri i tvil at jeg skulle satse på gården, sier Fuglem.
Styresmaktene ønsker seg større gårdsenheter og har lagt til rette for at bønder som ønsker å satse kan søke om midler til utbygging og modernisering.
- Jeg fikk støtte både fra næringsfondet i Selbu og fra Innovasjon Norge til å sette opp fjøset. Gården skal bli grei butikk for meg. Det er målet, sier han. (Artikkelen fortsetter under bildet!)
Sinnrik innretning
Det 1.000 kvadratmeter store bygget ligger like ved det gamle fjøset, og er hypermoderne. Det viktigste er likevel at kyrne går fritt, spiser når de ønsker, slapper av innimellom og rusler bort til melkeroboten når behovet melder seg.
Den sinnrike innretningen lokker til seg kyrne ved å spandere litt kraftfor, og mens de spiser tar roboten over styringen og melker dem. Skulle noen av kyrne bli for ivrige på å forsyne seg av kraftforet, sender roboten dyrene ut med uforrettet sak. Det skal gå en viss tid mellom hver melking.
- Vi brukte et par dager på innkjøring, men nå er de fleste dyrene blitt vant med roboten. Tidligere melket vi to ganger daglig, nå er gjennomsnittet økt til 2,8 ganger i døgnet. Stort sett alle dyrene er blitt vant til roboten, men hvis en ku ikke har melket på lang tid får jeg et varsel på dataskjermen og jeg må hente henne til melking, forklarer Fuglem.
Kjøttproduksjon
I tillegg til melkeproduksjon satser Fuglem også på oppforing av okser.
- Jeg får ca 50 kalver i året, hvor rundt halvparten er oksekalver. De blir foret opp til de er 16 måneder gamle før de sendes til slakteren. I fjøset er det plass både til okser, kviger og kalver, forteller Fuglem.
Han har også avsluttet korndyrkingen til fordel for gress og rundballer, som går til foring av alle de etter hvert 160 dyrene.
- Jeg kommer til å investere i et automatisk foringsanlegg på sikt, men nå benytter jeg en minilaster til å frakte ut maten, sier han.
Fuglem er opptatt av dyrevelferden.
- I et løsdriftsfjøs er det mye roligere, og kyrne trives bedre og melker derfor bedre. Dessuten har vi egen spaavdeling. To børster er montert i fjøset, og kyrne kan få massasje så ofte de ønsker, sier han.