- Vi vil ha mangel på grasavling og vil få et tilnærmet normalt år på korn i 2018, men noen regnskurer vil gjøre godt. Helst 20 mm fordelt over et par døgn. Vårkveite og havre trenger mer regn enn korn.

Han forteller at tørken vil merkes mer og mer for hver dag som går, men i den store sammenheng er ikke Trøndelag så hardt rammet som andre deler av landet. Lagrene av halm er store nok til å forsyne dyrene ved behov, og det er ingen fare for nedslakting.

Kan forsyne andre landsdeler

- Trøndelag har også et så stort overskudd av halm at vi kan forsyne både Østlandet og Nord-Norge om det skulle bli nødvendig. Norge har nok ressurser til å unngå stor nedslakting av dyr. Med amoniakk-behandlet halm vil det være behov for tilskudd av proteiner som vi kan kjøpe på verdensmarkedet, sier Forbord.

Landbruksrådgiveren sier at det kan gå på stolthet om norsk sjølforsyning.

- Det er ingen krise ennå, men utfordringene forteller likevel om hvor sårbart det kan være. Dersom både Nord-Europa og Middelhavsområdene opplever sterk tørke samtidig, kan det bli tøffere tider framover for matforsyning.

Fortsatt håp om gode avlinger

- Hvordan blir årets avling?

- Det er fortsatt håp og muligheter for gode avlinger selv om enkelte produsenter kan bli mer rammet av andre, sier Jon Olav Forbord som forteller at 2. slåtten starter til helga.

- Det kan bli litt mindre gras både på sandjord og leirjord. Det har vært ganske tørt helt siden april med et betydelig underskudd av nedbør. Samtidig er varmesummen så høy at vi ser kornåkrene er i ferd med å gulne på grunn av varmen. For kornet merker at det er tørt.

Ingen sammenligning

- Trøndelag har mest bygg og det trenger minst vatn mot slutten. 14 dager etter skyting er det en plante som klarer seg godt med ganske lite vann, sier Jon Olav Forbord som på tross av 35 års virke innenfor rådgivning i år blir svar skyldig.

- Jeg har rett og slett ikke noe godt sammenligningsgrunnlag! I mine år har jeg ikke opplevd en situasjon som i år. Det blir snakket om tørkesommeren 1947 før min tid. Vi har lite data om avlingene det året. Sommeren 1980 var også varm og tørr, men det var også før min tid. Men vi husker også sommeren 1997 som varm og god.

- Men da ble vi velsignet med regn om natta som skapte svært gunstige vekstforhold. I år er Trøndelag ikke så hardt rammet som Østlandet. Det er gunstig at vi ikke får tropenetter. Siltjord har bedre evne til å lagre vann. Det var godt med vatn i botn fra våren. Vi har også lavere temperaturer om natta enn Østlandet på grunn av trekken fra nord, fortsetter Forbord.

- Kom i gang!

Forbord sier det er viktig å komme i gang med 2. slåtten så fort som mulig.

- Under dagens forhold vil planten bruke mye energi for å holde liv i seg. Dersom dagene går, blir avlingene mindre. Derfor er det bare å komme i gang. Det gjelder i det hele tatt å følge godt med og ta de riktige valg. Vi må gjøre det beste ut av situasjonen som vi står oppe i.

- Nå har vi i noen dagen hørt om store nedbørsmengder som skulle komme ut i uka. Men jo mer vi nærmer oss, jo mindre blir anslagene. Vi kan aldri planlegge ut fra varslet regn, men må forholde oss til de nedbørsmengdene som faller og som vi kan måle, sier Forbord.

Kapasitet for vanning

- Hvordan er det med potetavlingene?

- Her trengs det også vatn. På Skatval opplever vi manglende kapasitet til de nødvendige vannforsyninger. Her står Frosta i en bedre situasjon med et vanningsanlegg som har større kapasitet. Frosta har stålkontroll på den grønne sektoren. Ellers står vi foran tidlig trøsking. Jeg regner med at trøskinga vil starte tidlig i august. Nå er arealene allerede kommet så langt at åkrene begynner å gulne. Det er normalt på dette stadium.

- Hvordan er utsiktene for 3. slåtten?

- Vi så fram mot en bedre 2. slått da første slåtten ble noe redusert. Nå blir også den mindre enn vi hadde håpet på. Men det er fortsatt muligheter for en god 3. slått, og da er det klart at noen gode regnskurer ville hjelpe betydelig, sier Jon Olav Forbord.