Knut Erlend Jegersen
De tre Stampåsbåtene som ble benyttet under lørdagens konkurranse, har alle sine særtrekk.
Den første båtbyggeren var Ola Mikkelsen f. 1780-d.1844,den første båten ble bygd i Tangvolla. Den viktigste delen av båtbyggerhistorien starter med Ole’s sønn John f. 1884, også kalt John Stampåsa eller Stampåsingen. Han bygde båter i nesten 60 år, fra 10 til 17 båter hvert år og brukte 2-3 uker på en båt. Båtbyggeren bodde på Varmdalsåsen også kalt Stampåsen. Navnet kommer fra Stampfossen som ligger like nedenfor brua over Dragstelva. Dette var stedet hvor de «stampa tøy» (vadmel). Byggematerialet var hovedsakelig av gran, hentet ut av skogen av båtbyggeren.Rotpartiet av tre ble brukt til stavn. Einekroker ble brukt til keiper. Røtter og kroker fra både einer og gran ble brukt til spanter som ble satt sammen med plugger av furu. Materialene ble satt inn med milebrent tjære som de brente selv. De vanligste båtene som ble bygd var 2-roing med 4 årer og 4 tofter samt 3-roing med 6 årer og 5 tofter. I 1928 og 1929 var båtprisene lavest: 60 kroner for en 2-roing og 70 kroner for en 3-roing. På 50-tallet begynte folk å sette motor på.
-Båten har god retningsstabilitet, går lett i vannet og er ganske grunn. Det er viktig å lytte til siget i båten, forteller Rune Berg. I 1997 rodde han sin 1935-modell fra Tømra til sitt tidligere hjemsted Klæbu. Han overnatta og rodde hjem igjen. Berg har samlet mye historikk.
-Jeg lærte å ro slike båter på Nidelva i Klæbu fra 12-årsalderen, forteller Berg. Båten ble opprinnelig benytta som suppleringsbåt til tømmerfløting fra Fuglem til Klæbu fra 1930-tallet. Den andre båten i konkurransen ble bygd som skoleprosjekt på 1990-tallet. Båt nummer tre var også Stampås sitt verk og gitt i faddergave til Kåre Lars Grøtte. Den flittige båtbyggeren sto for mellom 10 og 17 båter årlig over et spenn på hele 60 år. Hovedproduksjonen fant sted hjemme i Dragsten, men båter ble også bygd rundt om på gårdene.